Barnehage-styrer om koronahverdagen:
Hadde jeg ikke deg, hadde jeg ikke sjans
Ett år har gått siden 12. mars. Tolv måneder med restriksjoner, munnbind, kohorter og håndvask – mye håndvask.
I løpet av ett år, vil ansatte i barnehagen få gjort ting mange ikke ville klart på tre.
For det er slik barnehageansatte er; produktive, engasjerte og kvalitetsbevisste. Tiden går med til planlegging, evalueringer og kartlegginger.
Til å være aktive voksne i møte med barna, og være en støttespiller inn i leken, samt å være den som observerer og tilrettelegger.
Å være en som får Amina og Adrian til å le ved å kle seg ut som en hund. Men også en som lytter til Hilde, som vil fortelle noe som ikke alle skal høre, og som tar det hun sier på alvor.
I tillegg skal en barnehageansatt arbeide for et godt samarbeid med barnas hjem ved å veilede, lytte og yte best mulig service for å, sammen med foresatte, gi barna det beste utgangspunktet for livet. Alltid med hjerte for at barna skal bli den beste utgaven av seg selv.
Les også: Nå er det på tide å takke barna.
Stor forandring
Covid-19 har tvunget oss til å se ting på nye måter i barnehagesammenheng. Omstillingen har vært stor for alle, og spesielt barna. Påminnelser om håndvask til enhver tid. Foresatte som må stå i kø for å få hente barna sine. Og ikke minst, ikke alltid få leke på tvers, ei heller får de ansatte muligheten til å ha pause sammen utenfor kohorten.
Barna har tatt denne omstillingen på strak arm og jeg beundrer dem for det. Men, denne omstillingen i barnehagen ville ikke vært mulig uten tilpasningsdyktige barnehageansatte og foresatte.
«It takes a village» har noen sagt, og ja, så sannelig – it takes a village. Sammen har vi klart det utroligste, nettopp å ha så normale dager som mulig tross alle restriksjoner, og alltid – alltid har barna vært i fokus.
Er der for barna
Barnehageansatte har en enorm evne til å se forbi seg selv, og se løsninger som kanskje ikke alle ser. Dette kom til rette da Norge ble stengt ned. Barnehageansatte satt på hvert sitt hjemmekontor og lagde videoer med lesestunder, slik at barna skulle vite at de var der. De hadde foreldresamtaler via telefon og samlingsstunder via Zoom.
For å være der, for barna – slik de alltid er.
En barnehageansatt jobber 7,5 time hver dag. Fysisk. På arbeidsplassen. Men planleggingen, engasjementet og trangen til å utvikle, stopper ikke selv om barnehagens dører stenger kl. 17.00. For å arbeide i barnehage, må man ha hjerte for det man holder på med, og det hjertet slutter ikke å dunke.
Les også: «Datteren min slår og klyper de andre barna».
Ønsker å engasjere og hjelpe
Å se en barnehageansatt sitte på arbeidsrommet i barnehagen en søndag kveld, er ikke et ukjent syn. Ei heller om det om det sendes ut sms-er og mailer på kveldstid fra jobbmailen, lenge etter arbeidstid.
Er det for å ta igjen det tapte arbeidet? Jo, kanskje fordi plantiden forsvant i mylderet av smittevern, karantener og tester. Men det er også fordi trangen til å planlegge og legge til rette for utvikling hos barna, er der. Skape kvalitetsbevisste aktiviteter som engasjerer Per, men utfordrer Lise. Sette opp turnus, slik at uken er forutsigbar for de voksne, som igjen skaper forutsigbarhet for barn og foresatte. Nettopp fordi barnehageansatte higer etter å skape, engasjere, hjelpe og tilrettelegge for de barna som går i barnehagen.
Når barn blir levert i barnehagen, er en barnehageansatt alltid der med et smil om munnen og alltid med et «så godt å se DEG».
Les også: Derfor skal du dyrke denne type lek.
For det er slik barna skal ha det, og det er det de har krav på. Engasjerte voksne som ser hvert enkelt barn som et enkelt individ.
På den måten kan barn som har gått i barnehager som har fokus på kvalitet, og som har engasjerte og aktive voksne som er opptatt av nettopp kvalitet, tenke tilbake og si – som Trygve Skaug så treffende har skrevet; «hadde jeg ikke deg, hadde jeg ikke sjans».