NOSTALGI:

19 ting barna dine aldri vil forstå

Bugg, Starlet og VHS. Vokste du opp på 80- og 90-tallet? Da husker du dette!

BARNDOM PÅ 80- OG 90-TALLET: Hvordan var det å vokse opp på 80- og 90-tallet? Suzanne Aabel mimrer tilbake.
BARNDOM PÅ 80- OG 90-TALLET: Hvordan var det å vokse opp på 80- og 90-tallet? Suzanne Aabel mimrer tilbake. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

I et samfunn der god gammeldags kjefting på barna nå blir sett på som psykisk vold, kan det være godt å mimre litt tilbake til den svunne tid.

Jeg snakker ikke om istiden, men om de glade årene på 80- og 90-tallet.

Vi barn av forrige årtusen vokste opp før smarttelefoner og diverse elektriske skjermer ble tatt i bruk som tidsklemmereddende barnevakter. Og slik skal man ikke kimse av.

Her er en liste over 19 ting dine egne barn aldri kommer til å begripe hva er, eller aldri få lov til:

1. Å dra på videosjappa. Ikke bare for å leie VHS-kassetter, men også en svær gigantisk koffert med en nymotens ”moviebox” inni som man koblet til TV`n for å se filmer som hadde blitt sendt på kino i USA sånn ca. ett år i forveien. Ting Tok Tid.

2. Å banke på dørene til vilt fremmede folk for å spørre om å få gå på tur med hundene deres. Mens vi ventet på at hundeeier skulle pakke med bæsjeposer og få dyret i bånd ble vi gjerne med inn i huset til disse fremmede og satte oss ved kjøkkenbordet og spiste Gjendekjeks og drakk melk og skravla hemningsløst.

Suzanne Aabel (43)

Mor til Michael (15), frilansjournalist, blogger og forfatter.

3. Klinkekuler. De små deilige kulene som minner om øyeepler på syretur. Vi lekte med dem dagen lang, før de forsvant alltid under sofaen og dukket aldri opp igjen. I dag er klinkekuler kvelningsfare for lillesøster.

4. Viskelær som luktet tyggegummi. Enhver jente med respekt for seg selv hadde en gigantisk brødpose med på skolen stappfull av forskjellige viskelær i forskjellige former, farger og lukter. Disse byttet vi med venninner, og hvis det var et viskelær du likte spesielt godt, kunne du låne det bort på betingelse at du –kors på halsen, mor og far i døden- fikk det tilbake neste dag.

5. Å rope «INNBILSK» etter vennene dine og knekke sammen i latter om de snudde seg.

6. Å sette kassettspilleren i opptak foran MTV eller Topp 20 med Howard og HC, slik at du fikk sikret deg aller siste listepopslagerne med knitrende lyd ispedd en og annen Coca Cola-reklame.

7. Pyrring. Vi brant alt som kunne brennes: Papir, snorene på jakkene våre, plastikkomslaget på kassettene til bruttern. Gjerne i bøtter. Eller så teipet vi fast kinaputter som jeg ikke aner hvor i granskauen vi fikk tak i. Puttet bananer i eksosrør på biler, kastet snøballer på bussruta eller ringte på og stakk av. Vi lekte med andre ord med døden.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

8. Bugg. Den episke tyggegummien i forskjellige fruktsmaker (og lakris! Ikke sant den var best?) som kun hadde ti tygg med smak før den smakte bildekk. På et tidspunkt kunne vi kjøpe to for 50 øre. Buggen var en slags valuta for kidsa i seg selv, da vi gjerne byttet saker og ting mot ja, nettopp: Bugg.

9. 50-øringen. La oss ikke begynne med 10-øringen engang!

10. Hvite gummistøvler vi brettet ned så den blå innsiden lå vrengt nedover leggen. Støvlene skulle skribles og tagges på med sprittusj. Akkurat som gips på en brukket arm. Steintøft!

11. Catzy, Studoline og Wella hårspray. Luggen skulle dynkes så hardt i spray at den kunne stå av seg selv en uke, i en nydelig vipp til venstre langt opp fra pannen, ala Eden i Santa Barbara eller Donna i Beverly Hills 90210. De mest hardcore brukte sukkervann.

12. Horn. Ikke walthorn. Ikke djevelhorn, men det kontinentale rundstykket foreldrene våre påspanderte seg i helgene drysset med sesamfrø og alltid påsmurt ost og skinke. Et blad rapidsalat, en rød paprikaring og en kladd hardt smør i midten kom med, men paprikaen plukket alle av.

13. Med livet som innsats hang vi etter busser og biler med henda og skled på hælene gjennom vinteren. Der jeg vokste opp i Drammen, kalte vi det å ”kængle” og hadde konkurranser i hvem som kængla lengst.

14. Islendere. Jeg snakker ikke om befolkingen på Island, men om den glovarme tettstrikka, hvite ullgenseren med svarte prikker som var 100 prosent obligatorisk for både store og små .

15. Starlet. Frekke tegneserier om kjærlighet og den episke spalten ”Oss i Mellom”. Der kunne vi lese angstfylte spørsmål til ”Kjære Nina” om mensen, venstrepupper som var større enn høyrepupper, mensen, sex, utflod (er det vanlig??) og enda litt mer mensen.

16. Selvplukk av smågodt eller frozen yoghurt? Aldri hørt om. Da vi var små, gikk vi hver lørdag rituelt til kiosken med den tykke bronsefargede tikroningen vi fikk i ukepenger for å stå bak et glassmonter og peke ut hvor mange kroner og øre vi ville ha av de forskjellige godteriene. De obligatoriske gråhårede gamle damene på «kiosken» plukket rutinert godisene vi ville ha, la de lagvis oppi en liten hvit papirpose og sendte oss hjem for å se Frida på Midt i Smørøyet.

17. Glem fredagstaco. Lørdagspizza var greia. Hjemmelaget med en murstein av en firkantet pizzabunn og kjøttdeig, tomatsaus og – for de kontinentale - et lite dryss med oregano oppå Norvegiaen.

18. Nøkkelbarn. I en neonfarget skolisse fikk vi husnøkkelen rundt halsen, så vi ikke skulle roten den bort når vi gikk alene hjem fra skolen og ventet på at foreldrene våre skulle være ferdig på jobb. I dag vil det å henge en nøkkel rundt halsen på 8-åringen kvalifisere til en bekymringsmelding til barnevernet. Man kunne like så godt bedt barnet gå rundt med en plakat der det stod «Kidnapp meg gjerne, men ikke glem å rundstjel huset til foreldrene mine først.»

19. Trehytter i skogen. Ofte ikke mer enn noe granbar lagt over en stein. Her gjemte guttene porno og jentene tamponger de ikke trengte.