Foreldre som ikke liker barnet sitt
- Barna mine gir meg ingen glede
Ikke alle foreldre liker barna sine. Tobarnsmoren hater å leke med barna sine og gruer seg til helgen.
Hvor mange ganger har du ikke hørt folk si at "den dagen barnet mitt ble født, var den lykkeligste dagen i mitt liv"? Det å få barn er for mange synonymt med å finne meningen med livet, og småbarnstiden fremstilles som en rosa lykkesky. Å si noe annet er nærmest tabu.
Alle har det imidlertid ikke sånn. Kanskje faktisk de færreste, om vi skal tro det som kom frem i en stor studie utført av Folkehelseinstituttet, der 60.000 norske mødre med barn er spurt om sin tilfredshet med livet. For disse mødrene synker tilfredsheten med livet fra barnet er seks måneder gammelt, til det når bunnpunktet i 3-årsalderen.
Ønsket seg ikke barn
"Anonym" innleder sitt innlegg på forumet til Barn i magen med at hun tidligere i livet aldri hadde ønsket seg barn:
- Jeg ville leve et liv uten, da barn aldri har vært min favoritt, skriver hun.
Men som for mange andre, ble livet annerledes da hun traff en mann som elsker barn. Han ville gjerne ha to, og det fikk de.
"Jeg elsker barna mine over alt på jord. Jeg er livredd for at noe skal skje dem, men jeg føler ingen glede ved å ha dem. Jeg hater å leke med dem, jeg synes de er noe "bry". Jeg gruer meg til hver eneste helg som kommer, og barnehagen ikke er åpen. Hvorfor har jeg det slik?" Spør hun.
Søk hjelp tidlig
- Det er normalt å føle seg overmannet av foreldrerollen i perioder. Men dersom du ofte kjenner negative følelser overfor barnet ditt, er dette et signal om at du bør søke hjelp. Du tenker kanskje at du ikke "liker" barnet ditt. Det høres fryktelig ut, og mange har dårlig samvittighet for akkurat dette, sier regionkoordinator Monica Cecilie Flock og assisterende fagdirektør Anett Apeland ved Atferdssenteret i Oslo.
For de minste barna kan helsestasjonen hjelpe foreldre videre i hjelpeapparatet. Fastlegen kan også henvise til det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet i kommunen (BUP).
Lars H. Fengsrud er klinisk sosionom, familieterapeut og daglig leder av Familiehjelp AS, som arbeider forebyggende og behandlende med barn, unge, voksne og familier som av ulike årsaker har behov for hjelp og støtte for ulike vansker.
- Det å få barn innebærer en stor omveltning i livet, noe du aldri kan forberede deg helt på hvordan blir. Det følger også mye praktisk med det å få barn, som mange opplever som slitsomt. For de fleste er det en del ting som må legges på hylla, dine egne behov er ikke lenger i fokus. Dette kan føles tungt.
Han mener likevel ikke det er sånn at de som ikke ønsker seg barn, bør la være å bli foreldre.
- Jeg har sett flere eksempler på mennesker som selv om de ikke har hatt noe sterkt ønske om barn i utgangspunktet, er blitt de mest fantastiske foreldre. Og det kan være de som har gledet seg kjempemye til å få barn, som har gått "rett i kjelleren" på grunn av utfordringer i foreldrerollen, utdyper han.
Oppskrudd tempo
Fengsrud peker også på at tempoet i vårt samfunn er skrudd opp veldig i forhold til hva vi husker fra vår egen barndom. Småbarnsfamilier skal ofte rekke over mange ting, mange måler vellykkethet etter hvor mange aktiviteter de deltar på.
Han tror ikke moren som skriver i forumet er alene om å grue seg til helgene, fordi hun synes det er slitsomt å være sammen med barna sine så lenge av gangen.
- Du gir ikke opp ditt eget liv selv om du får barn. Egentid er noe det vanligvis blir mye mindre av når du får barn, og alle trenger egentid, mener han.
Familieterapeuten oppfordrer til å bruke nettverket ditt - naboer, venner, slektninger.
- Det er gjerne sånn at glade foreldre gir glade barn. Hvis du synes det er slitsomt å tilbringe en hel helg sammen med barna, skal du ikke ha dårlig samvittighet for at du avtaler å gå ut med noen venninner på lørdagskvelden, mens andre passer barna, sier Fengsrud.
Debatt: - Kommer babyen til å "ødelegge" meg helt?
Ingen småbarnsperson?
Dette er noen av svarene den anonyme moren i forumdebatten får.
"Det kan være du ganske enkelt ikke er noen småbarnsperson. Du finner kanskje morsrollen mer interessant når de blir eldre og oppgaven blir mer komplisert enn praktisk."
"Jeg var sånn også da sønnen min var liten. Men nå som han er blitt eldre, så trives jeg mer og mer i morsrollen."
"Det er ikke alle som liker små barn, som i å være med dem og leke med dem. En del voksne trenger pauser fra barna hver eneste dag. Men en får det ikke alltid (som i helger). Da er det lett å begynne å grue seg til helgene. Trøst deg med at det blir bedre etterhvert som de vokser til, og blir mer selvstendige."
Lars H. Fengsrud er enig i at det ikke er noen automatikk i at du skal bli en veldig barnekjær person, selv om du får barn selv. Det er likevel viktig å leke med dem, særlig når barna er små. Det er viktig for at du og barnet skal knytte bånd, og du skal være en trygg base for barnet ditt.
- Barn er forskjellige. Noen trenger fysiske utfordringer og bør få mulighet til å klatre i trær, mens andre har det bedre med å spille billedlotto. Du må kjenne på hvilket barn du har, sier familieterapeuten.
