Da Tonje og Pål-André ble foreldre, ble hverdagen for tøff. De måtte søke hjelp

Tonje og Pål-André bor i et hyggelig grått rekkehus på Østlandet. Hun er barne- og ungdomsarbeider, han jobber i byggevarebransjen.

Få også med deg: Podcasten for søvnløse foreldre

Da Tonje ble gravid, hadde paret vært kjærester i rundt tre år. De levde aktive, sosiale liv og klatring var en felles interesse. Gleden over å skulle bli foreldre var stor, men som mange andre par opplevde de å bli kastet inn i en tilværelse de ikke var helt forberedt på. Paret startet på et stort oppussingsprosjekt midt under graviditeten, og var langt unna ferdige da en liten jente kom til verden for 1,5 år siden.

– Vi ønsket oss jo barn, men alt gikk så mye fortere enn vi trodde. Å bli en familie på tre var en stor glede, men også en stor overgang, sier Tonje til foreldrehverdag.no.

– Det kom et helt nytt menneske inn i livet vårt. Det var ikke lenger bare Tonje og meg. Mye tid ble bundet opp, og vi ble låst i rutiner, sier Pål-André.

Tabu å ikke være lykkelig

Paret var vant til å ha god kontroll på mye.

– Når man får barn havner dine egne behov i bakerste rekke. Alt handler om å legge til rette for andre. Jeg var langt inne i mammarollen en god stund. Men når man glemmer seg selv og sine egne behov lenge nok, kommer man til et punkt der man blir veldig sliten, sier Tonje.

Hun er veldig sosial og hadde flere venninner som var i permisjon samtidig. Allikevel følte hun det som om hun var i sin helt egen boble. Hverdagen ble et slit, parforholdet endret seg. Problemer som tidligere var små bagateller, ble nå store.

– ­Verden snus på hodet når man får barn. Det er så lett å tro at alt er perfekt i alle andre familier, at det bare er vi som ikke får det til. Jeg tror dette presset skaper unødvendige konflikter og stress mellom par, sier Tonje.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Det er nesten tabu å si at man ikke har det bra når man blir foreldre. Derfor er det så viktig at vi får mer åpenhet om hvor vanskelig det er også.

Ville redde forholdet

– Det var på tide bremse ned, og vi skjønte at vi trengte noen utenfra for å hjelpe oss på rett vei, sier Tonje.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

Redningen ble familievernet, som Tonje kom i kontakt med gjennom helsestasjonen. Familievernet er et offentlig og gratis tilbud til par, og har kontorer over hele landet. Tonje og Pål-André takket ja til muligheten om parterapi.

Pål-André synes det var helt uproblematisk å søke hjelp.

– Begge to var åpne for å søke hjelp. Jeg synes ikke det er rart å søke råd fra folk som vet mer enn meg. Man må jobbe med seg selv for å komme videre her i livet.

– Vi ville redde forholdet og alt vi hadde bygget opp sammen. Familievernet har gjort mye for oss, og vi tror
tilbudet kan redde mange andre parforhold. Terskelen bør være lavere for å snakke om hverdagsproblemer, legger Tonje til.

Pål-André mener det er nyttig å få hjelp fra en nøytral og profesjonell person, en som kan se dem utenfra og som ikke tar parti.

– Familievernet har lært oss mye om kommunikasjon, sier han.

– Vi har forstått at den andre ikke kan lese tankene våre og at vi ikke bør anta hva den andre mener eller tenker uten å snakke sammen. Det er viktig å ikke brenne inne med ting, sier Pål-André.

– Vi har innsett at vi forstår hverandre mindre enn det vi trodde, og at vi må lytte hverandre helt ut for å finne ut hva den andre trenger, sier Tonje.

Les også: – Småbarnsforeldre - dropp date night!

Mindre mobil, mer kommunikasjon

Begge er fornøyde med at rådene de får fra terapeuten er
konkrete. De får også noen «hjemmelekser», som å se mer på hverandre og mindre på mobilen. Paret jobber med å bremse ned i hverdagen, og å fjerne tidstyver og kilder til konflikt.

– Mange småting kan gjøres mer effektivt når vi planlegger bedre. For oss har det hjulpet å bli enige om middagsmeny for uken, og å bli klarere på hvem som skal gjøre hva. Hvem skal stå opp i helgen eller i natt? Hvem skal ta leggingen? Det er mye lettere å bli enige i forkant, enn når vi står midt i situasjonen. Nå prater vi sammen kvelden i forveien, og samarbeidet går mye bedre, sier Pål-André.

– Hos familievernet hjelper de oss også med å se alt det positive, fortsetter han. Når det er harde tider og vi er slitne, glemmer vi fort det som går bra. Med litt hjelp utenfra går det opp for oss hvor mye vi får til sammen.

– Vi har fortsatt ikke funnet alle løsninger, men forholdet er helt klart bedre enn det ville ha vært uten profesjonell hjelp, sier Tonje.

Les også: Derfor slår barnet - og slik håndterer du det

Parterapeut: Ikke vent med å søke hjelp

Stine Morris Haslund er psykolog-spesialist hos familievernet. Hun heier på par som Tonje og Pål-André.

– Søk hjelp før dårlige mønstre setter seg fast, er hennes viktigste råd.

– Mange par venter for lenge med å ta kontakt med oss. Avstanden mellom dem har vokst seg så stor at det er kan være vanskelig å finne tilbake til hverandre igjen. Forholdet har kommet inn i en dårlig spiral.

Stine har 10 års erfaring som parterapeut. Hennes erfaring er at mange par tror problemene må være veldig store før de kan få hjelp. Men når er tiden inne? – Det er på tide å søke hjelp når dere merker at det blir vanskelig å snakke sammen om behov og lengsler på en god måte, sier Stine.

Hun oppmuntrer særlig nybakte foreldre til å søke hjelp, fordi det er lettere å snu mønstre tidlig i forholdet.

– I småbarnsperioden blir det mindre søvn, mindre overskudd og mindre tid til hverandre. Man mister en del møtepunkter som tidligere bidro til å bekrefte forholdet og hverandre. Dette kan være enkle ting som det å spise uforstyrret sammen, eller legge seg samtidig. Dette kan føre til mindre nærhet og sex.

– Mange kan kjenne på et savn etter kjæresten sin og det kjæresteforholdet man hadde før. Kravet om å være takknemlig og lykkelig oppleves som stort, og det blir ikke så lett å romme andre følelser.

Parene vi treffer forteller ofte at de føler at de lever i et bofellesskap med den andre, forteller Stine.

– Bevisstheten om at et parforhold må pleies, er ikke alltid så høy.

– Det skal ikke så mye til å vise kjærlighet, enten i ord eller handling. Send hverandre meldinger i løpet av dagen, ønsk hverandre velkommen hjem. Fysisk nærhet er også viktig for å bekrefte forholdet. Bare det å sitte inntil hverandre i sofaen i stedet for i hver sin lenestol, kan ha betydning, sier Stine.
Hun råder par til å være bevisste på mobilbruk.

– Når du sitter med mobilen, sender du et signal om at mobilen er viktigere enn partneren.

Les også: Én problemtype står for 70 prosent av parets krangler

Undervurderer det viktige parforholdet

Det er fort gjort å undervurdere parforholdets betydning i den individualistiske tiden vi lever i, tror Stine. ­

– Vi får høre at vi skal være selvstendige og uavhengige, men vi er flokkdyr. Vi er skapt for å knytte oss til andre.

Stine mener at partnerrollen er mer krevende enn før.

– Mange av parene vi møter, bor langt unna slekt og nettverk. Partneren må være bestevenn, romantisk partner og ha alle andre roller som tidligere ble fylt av flere mennesker. Da blir det enda viktigere at man har det godt i parforholdet.

– Når parforholdet ikke blir prioritert kan mange bli usikre på hvor de har hverandre. Er jeg fortsatt viktig for partneren min? Det kan være skummelt å spørre direkte om dette, av frykt for å få bekreftet antagelser om at den andre ikke bryr seg lenger. Og når vi ikke vet, lager vi oss historier for å skape mening.

Dette stemmer ofte ikke med virkeligheten.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

– Kommunikasjon er ofte hovedproblemet. Alt blir lettere når vi forstår hverandre. Bare en samtale eller to med en profesjonell kan skape bedre forståelse mellom dere, og å få forholdet på rett kjøl igjen.

– Forskning viser at et sterkt parforhold har stor betydning for vår psykiske og fysiske helse. Hvis dere synes det er vanskelig å sette av kjærestetid i en hektisk hverdag, så vit at det å ta vare på parforholdet deres er den beste gaven dere kan gi til barna deres. Foreldre er de viktigste i barns liv. Når foreldre har det godt sammen, har barna det også godt.