Når pappa sier ja og mamma sier nei

–  Vi vil gjøre det beste for barna våre, så vi har en tendens til å holde steilt på vår egen måte å gjøre tingene på, som jo må være den riktige, sier parterapeut Martin Østergaard.

Vanlig konflikt

Han opplever at barneoppdragelse ligger på topp tre over de problemene som par ber ham om hjelp til, på linje med manglende sex og dårlig kommunikasjon.

– Konfliktene handler ofte om at vi kommer fra ulik bakgrunn. Den ene kommer kanskje fra en familie hvor man roper til hverandre, mens den andre kommer fra en familie hvor man er mer forsiktig. Ofte vil vi oppdra våre barn på samme måte, sier Østergaard.

Dessuten er det jo forskjell på kjønnene. Menn kaster barna høyt opp i lufta, mens kvinnene passer på.

Det er satt på spissen, selvfølgelig, men en undersøkelse fra YouGov Zapera i 2011 viser at 35 prosent mener at de er bedre til å sette grenser enn den andre forelderen, og mange mødre føler at de yter mer omsorg enn fedrene.

Trenger faste rammer

Gjør det noe at mor og far ikke klarer å bli enige om oppdragelsen?

Ja, det kan gå ut over barna, mener barnepsykolog Sussi Neergaard.

– Det gjør barna usikre, og de trenger ikke oppleve at mamma og pappa er uenige og at de får lov til å gjøre noe en dag, men ikke den neste. Det er utopi å tro at vi kan bli enige om alt, men enighet er nettopp det signalet man bør sende til barnet, mener Sussi Neergaard.

– Barn trenger faste rammer. Det å være barn og vokse opp er i seg selv en utrygg tilstand, og det er vår plikt som voksne å gi dem noen rammer de kan føle seg trygge innenfor, sier hun.

Parterapeut Martin Østergaard mener imidlertid at det kan være sunt for barna å se at mor og far ikke alltid er enige, og at de kan ha forskjellige holdninger, så lenge det ikke ender i skrik og skrål over middagsbordet.

– Barn blir sterkere av å oppleve at foreldre er uenige, og de lærer at de kan få noe forskjellig fra mor og far. Når man er blitt satt på plass av far, kan man få en klem av mor, eller omvendt. Det er viktig at det er plass til begge foreldre og deres ulikheter, sier Martin Østergaard.

Ikke bland deg

Men hva gjør man når minsten kaster maten rundt omkring, og den ene sier «la ham være» mens den andre vil ta kampen?

– Du skal la være å blande deg. Javisst, kan det være vanskelig å ikke si noe når pappa sier til barnet at han skal spise opp, hvis du mener at det er greit at han ikke gjør det, men der og da må du bare bite deg i det, råder Martin Østergaard.

Etter middag kan du heller ta opp med partneren din hva dere kan gjøre en annen gang, men det betyr ikke at dere absolutt skal bli enige.

– Formålet er ikke å bli enige, men å være bevisste om uenigheten og akseptere den, i stedet for å fortsette å slite på hverandre. Dere kan heller være enige om å være uenige. Men det er heller ikke bra med åpen krig overfor barnet, sier han.

Barnepsykolog Sussi Neergaard er enig i at man ikke bør diskutere over hodet på barnet. Hun anbefaler å heller danne en felles front overfor barnet, så det ikke blir forvirret.

– Finn ut hvilke punkter som betyr mest for hver av dere når det gjelder barneoppdragelsen, og sett dere ned og snakk om hvert punkt. Vær åpne overfor hverandres argumenter, og prøv å bli enige om et felles budskap dere vil sende til barnet, så han kjenner rammene og føler seg trygg, sier hun.

Møtes på halvveien

Før barnet ble født var dere kanskje helt enige om at dere ikke ville ha barnet i senga deres om natta. Eller at den lille ikke skulle gråte seg i søvn. Men så kom babyen. Og mor synes det er fint å kose med den lille i senga, mens far er klar til å bare si «god natt og sov godt» for å få søvnen han trenger.

– Her er dere nødt til å finne et kompromiss, slik at dere kan sende et tydelig budskap til den lille. Fra de er ganske små kan de nemlig tydelig fornemme på mor og far om de mener det eller ikke. Og det blir ikke et tydelig signal hvis dere for eksempel er uenige om hvorvidt barnet skal ligge for seg selv når det skal sove, sier Sussi Neergaard.

Selv vil hun helst sove med både mann, barn og kjæledyr i senga, men mannen hennes får ikke nok søvn på den måten. Derfor har de inngått et kompromiss om ingen barn eller dyr i senga – men så er det han som må stå opp og legge barna igjen hvis de kommer inn til foreldrene midt på natta.

– Hvis barnet skal føle seg trygg, skal den av dere som føler sterkest for «regelen» også være den som står for å holde fast på den.

Den andre vil kanskje ikke være like standhaftig, og det kan gjøre barnet utrygg på situasjonen, sier Sussi Neergaard.

Martin Østergaard forslår en øvelse hvor dere bytter på å ha «makta». Ofte er vi redde for hva som vil skje hvis den andre forelderen bestemmer alt.

– Det er en god måte å gjøre plass til den andres måte å oppdra på, og det er sunt å oppleve hva som egentlig skjer hvis reglene er annerledes enn dine i ei uke, sier Martin Østergaard.

Bedre til å blåse i det

Øvelsen kan også være bra for både barn og voksne i forhold hvor kvinnen er den som er mest «på» overfor barna, mener Østergaard.

– Det kan gjøre mennene mer aktive og nærværende, fordi de ofte ikke kan manøvrere i kvinners «vi bestemmer jo begge-univers», hvor de egentlig begge synes at hun til sjuende og sist bestemmer alt. Mange menn våkner først opp når de er sikre på at det også er de som bestemmer, sier parterapeuten.

Når barnet ditt er usikker på hvem som egentlig bestemmer, vil du kanskje oppleve at det kan gå fra den ene til den andre og spørre om lov til for eksempel å få en kjeks.

Mange foreldre tror det handler om at den lille er en liten luring som har funnet ut hvem det er lettest å få et ja ut av. Men det er nok ikke tilfelle, så utspekulerte er ikke små barn, understreker Sussi Neergaard.

– Barn bryr seg ikke om hvem som bestemmer. Så hvis barnet spør først mamma og så pappa om å få en kjeks, er han kanskje bare i ferd med å utforske hvem det egentlig er som bestemmer, sier hun.

Problemet oppstår når mor ettertrykkelig har sagt nei til kjeks før kveldsmaten, og så sier far ja like etterpå.

Da bør barnet få kjeksen, er begge ekspertene enige om, men det kan gjøre den som sa nei først både sint og såret.

– Men det skal ikke gå ut over barnet, og det er en situasjon hvor du må tenke «pytt, pytt», og så ta en prat med den andre senere. Det kan være mange grunner til at far sa ja til den kjeksen. Det trenger ikke ha noe å gjøre med manglende respekt for deg som forelder, sier Martin Østergaard.

– Så lytt til den andre. Kanskje ender du med å bli positivt overrasket over den andres argumenter. Kanskje dere kan finne et kompromiss som dere begge kan leve med.

Men vent med å gjøre det til junior er sendt til drømmeland.