Slik tar du den vanskelige praten med besteforeldrene

Både foreldrene dine og svigerforeldrene dine har vært der du er nå; med små barn traskende rundt føttene sine, og den viktigste rollen av dem alle; foreldre. De har hatt sin måte å oppdra barn på, og sine prioriteringer over hva som har vært viktig og riktig. Tidene har forandret seg, og selv om du er et resultat av dine foreldre, kan ditt syn være helt annerledes enn dine foreldres.

– Ting som kan by på utfordringer mellom foreldre og besteforeldre, kan være ulike oppfatninger av hva som er viktig og ikke viktig, forteller samtaleterapeut, coach og par- og relasjonsterapeut ved Floker og Fryd, Kristin Stokke Kleppe.

Så hvordan ivareta forholdet mellom barn og besteforeldre, men samtidig synliggjøre hvem som egentlig bestemmer? Ifølge ekspertene er det lurt å trå varsomt, samtidig som det er viktig å ikke la det ligge som et irriterende gnagsår i sjelen.

Les også: – Jeg har hatt mange «det gikk jo så fint med oss»-diskusjoner

Besteforeldre vil barnets beste

– Jeg tror jo at de fleste besteforeldre vil sine barn og barnebarns beste, men de sitter med andre erfaringer og vaner som kanskje har endret seg med tiden, sier Kleppe.

Hvor uenighetene ligger, varierer. Noen av de vanligste temaene hvor foreldrene er uenig med barnets besteforeldre, er sikkerhet i bil, påkledning, skjermtid, leggetid, balanse mellom aktivitet og ro, samt ulike oppfatninger om hvordan man skal reagere på og korrigere barnets atferd.

– Fremfor alt bør man stole på at besteforeldrene kun vil det beste for barnet. Deretter bør man være åpen for hva det betyr for besteforeldrene å få gi barnet den friheten, eller det de nå gir som du ikke er enig i. Kan det kanskje være noe annet besteforeldrene kan gjøre, som vil gi dem det samme? Spør privatpraktiserende psykolog, Ole Aagaard Olsen.

Dersom du misliker at «svigers » gir barnet ditt sjokolade i ukedagene, kan du med fordel foreslå at de i stedet kan gi frukt, eller steke noen sunne vafler. Gi og ta – innenfor rimelighetens grenser. Dersom ulikhetene handler direkte om barnets sikkerhet, som hvorvidt barnet bør sitte bakovervendt eller på bilpute i bilen, er det viktig å stå på sitt.

– Husk på å ta samtalen uten å fornærme noen. Det kommer ikke noe godt ut av å gjøre seg til «foreldre» for egne foreldre, påpeker Olsen.

Les også: Hvor mye skrik og krangel er normalt i en familie?

Bli enig som par først

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Det er vanskelig å skulle ta opp en samtale som nærmest tråkker på dine foreldre eller svigerforeldres oppdragelsesstil; de på sin side har allerede vært igjennom barneoppdragelse og erfart at deres metoder fungerer, mens din oppdragerstil er preget av den moderne tiden og ikke minst at dere er egne individer med andre holdninger.

– Jeg tror det er viktig at dere som par bli enige om hva som er viktig å ta opp med besteforeldre, og hvorfor. Hva gjør det med foreldrenes og barnets rutiner og samspill at det er andre grenser hos besteforeldrene enn hjemme? Dere bør kanskje gjøre en vurdering av hva som er egen irritasjon og hva som virkelig er viktig å ta opp for at kontakten mellom foreldre, besteforeldre og barnet skal bli så hyggelig og bra som mulig, sier Klepp.

Ikke handle i affekt

Det er fort gjort å irritere seg over både foreldre og svigers – særlig når de gjør ting på en helt annen måte enn deg, og du kan kjenne på en følelse av at de «blander seg» i din måte å være en forelder på.

– Jeg tenker at det er viktig å få frem at man setter pris på at besteforeldrene har god kontakt med barnebarnet sitt, og på den støtten og hjelpen som besteforeldrene bidrar med. Jeg tror også at det beste er å avtale en rolig samtale, slik at ikke budskapet blir slengt ut i affekt, når en uønsket situasjon oppstår, forteller Klepp.

Hun legger til at det å velge riktig tidspunkt og anledning er verdt å tenke på:

– Før budskapet med ro, og om du syns det er vanskelig å ta opp, så fortell dem at du synes det.

Les også: – «Timeout» er unødvendig bruk av makt

Slik gir du kritikk på en varsom måte

– «Empatisk kommunikasjon» er en kommunikasjonsform utviklet av lærere på utdanningsbedriften HumaNova, og gir gode tips til hvordan man kan legge frem kritikk så varsomt som mulig, sier Klepp.

Hun forklarer at prinsippene er som følger:

1. Beskriv situasjonen så nøytralt som mulig, uten å legge for mye vurderinger inn i beskrivelsen. Snakk ut ifra egen opplevelse, som for eksempel: «Når Ola får sove i mer enn én time midt på dagen, så opplever jeg at han ikke sovner før sent på kvelden. Da kan neste dag bli veldig vanskelig for oss, og ham». Måten du ikke bør gå frem på, er: «Når du absolutt skal ha en ekstra time til å lese avisen, og lar Ola sove i evigheter, så gjør du det helt umulig for oss å legge ham til kvelden»

2. Gå til din egen følelse; hva kjenner du når dette skjer? For eksempel: «Jeg blir sliten og lei meg, for det blir mye gråt og dårlig stemning når Ola ikke får lagt seg til å sove».

3. Gå til behovet ditt; hvorfor blir du sliten og lei deg, hva trenger du? For eksempel: «Ola trenger en god døgnrytme for å være tilfreds, og vi trenger fri og hvile før vi skal legge oss selv. Det gjør godt for Per og meg også»

4. Be om det du trenger, vær vennlig og tydelig. «Vi setter sånn pris på at du og Ola har det så fint sammen. Han liker så godt å være hos deg. Kunne du tenke deg å hjelpe oss med å opprettholde døgnrytmen hans mens han er hos deg? Det ville ha hjulpet oss alle til å ha det bra. Da kan han sove i maks en time på dagtid»

– Når vi ber om noe, kan vi ikke være sikre på at vi får det vi ønsker oss, men sjansen er større om vi ivaretar den andre og framfører budskapet vårt uten å kritisere og såre, så langt det lar seg gjøre, sier Klepp.