Sjansen er 1:6 millioner. Judit og Glenn fikk sjokk
Judit Minda (32) og Glenn Undheim (40) fikk beskjed om at ultralyden viste tre fostre.
Amelia, Filip og Henrik er aktive ettåringer som nettopp har begynt i barnehagen.
Hjemme på Jessheim er halve stua gjort om til «lekegrind». Ingen av barna går ennå, men gutta reiser seg opp og Amelia krabber, så snart er de nok overalt.
På kjøkkenet ligger rene flasker og smokker i en diger haug, alltid klare til bruk.
– Vi har fått tre unike barn med ulike behov, og vi er opptatt av å behandle dem individuelt, sier mamma Judit.
– Men de kunne godt vært litt mer samkjørte, legger pappa Glenn til.
– Særlig når det gjelder nattesøvn.
Går nesten ikke an
I Norge blir det født cirka 10–15 trillinger per år, ifølge
Statistisk sentralbyrå. Sannsynligheten for å få trillinger er
generelt liten, men i Judits tilfelle var den enda mindre. Hun er nemlig trilling selv.
Hos Judits mor ble to egg til tre barn, mens Judit og Glenns trillinger er treeggede.
– Det er en del flerlinger i familien min, også trillinger, sier Judit.
– Men trillingsvangerskap har tidligere alltid hoppet over en generasjon, så jeg ble veldig overrasket da ultralyden viste at jeg bar på tre fostre.
– Jeg fikk sjokk, men ikke bare av glede, innrømmer Glenn.
– Fra før av har jeg sønnen Trym (11) som bor i Stavanger med mor. Jeg har alltid besøkt ham annenhver langhelg. Det skjønte jeg ville bli umulig med tre små her.
Glenn forteller at en lege sa at det var én til seks millioners sjanse for at en trilling skulle få trillinger. Men det miraklet har altså hans kjære samboer klart.
Bestemte seg for å fjerne et foster
Judit og søstrene hennes ble født i Budapest i 1987. De er født i uke 36, og veide mellom 2200 og 2500 gram, så de var ganske store.
Judit har en hjertefeil, som ikke plager henne til daglig, men legene mente et trillingsvangerskap kunne medføre stor risiko og ba foreldrene vurdere fosterreduksjon.
– Da dette kom i tillegg til bekymringene for hvordan livet med tre like gamle barn ville bli, økonomisk og tidsmessig, og hva det ville gjøre med forholdet vårt, bestemte vi oss for å fjerne det ene fosteret, sier Judit stille.
– Jeg unner ingen å komme i en situasjon der de må vurdere fosterreduksjon, og her finnes ingen fasit. Ingen skal dømmes, uansett hvilket valg de tar.
Judit og Glenn satte seg i bilen for å kjøre fra Oslo til Trondheim, der inngrepet skulle utføres. Men da de var kommet til Lillehammer så de bare på hverandre.
De trengte ikke å si noe, de bare snudde bilen og kjørte hjem. Det ble ingen diskusjoner, begge kjente sterkt at dette var noe de ikke kunne gjennomføre.
Ett av de verste valgene i livet
I dag føles det helt utenkelig at et av barna deres ikke skulle vært der. Samtidig vil de ikke dømme noen, dette er et personlig valg, og det gjelder å finne ut hva som er riktig for nettopp dette paret og deres situasjon. Det kan være mange hensyn å ta.
– Det er ett av de verste valgene man må ta i livet, og ingen skal måtte forsvare det valget de gjør, sier Judit.
Heldigvis gikk svangerskapet bra, men fordi den ene babyen hadde litt dårlig blodgjennomstrømning i navlesnoren, ble barna tatt med planlagt keisersnitt 29. januar 2019.
De veide mellom 1400 og 2000 gram og var friske og fine.
Judit var sliten etter fødselen, men klarte å glede seg over underet som hadde skjedd. Glenn var lettet over at alt var bra både med mor og barn. Etter tre uker fikk familien reise hjem fra Rikshospitalet. Og snart kom en stolt og omsorgsfull storebror på besøk.
Han ble fort vant til å fly alene, og han viser stor forståelse for at de små stjeler det meste av pappas og Judits oppmerksomhet.
Les også: Norske Maria gikk gravid med trillinger: – Folk snudde seg og hvisket og pekte
Ville klare det – sammen
Judit og Glenn visste at den første tiden kom til å bli tøff. Men de er svært bevisste på at selv om de en periode er mer foreldre enn kjærester, skal de klare den nye tilværelsen – sammen.
Så lenge begge hadde permisjon, benyttet de sjansen til å reise. De flyttet også fra Oslo til Jessheim, og de tilrettela hverdagen etter barnas behov. I Oslo fikk de hjelp i hjemmet tre timer om dagen, ellers har de ikke fått noen form for støtte, bortsett fra sponsoravtaler.
– Det er mange som synes vi prioriterer rart, men dette er vårt valg. Vi har benyttet sjansen til å oppleve andre land. Vi har reist både sammen og hver for oss, og vi sørger også for alenetid med ett og ett barn. Vi har blant annet vært i Frankrike, Tyskland, Italia, Danmark og selvfølgelig i Ungarn, sier Glenn.
– Judit og Amelia har til og med vært på jentetur til San Francisco, der Judits bestevenninne, som fikk barn nesten samtidig, bor.
Hverdagen består ellers av barn, barn, barn, mating, stell, Glenns jobb og av og til litt søvn. Derfor synes Judit og Glenn det er viktig å skape seg noen ekstra gode stunder innimellom.
Nå er Glenn tilbake på jobb, og snart er permisjonstiden til Judit også over, så da blir det mer å løpe etter klokka.
– Men heldigvis er jeg daglig leder, så jeg kan tilrettelegge arbeidsdagen min, og jeg har muligheten til å jobbe litt hjemmefra også, sier Glenn.
Les også: Jennifer fikk tvillinger -med to ulike pappaer
Sterke familiebånd
Glenn har fire søsken, så både Judit og han er vant til å vokse opp i en stor familie. De har god kontakt med begge grener, og besteforeldre, tanter og onkler får ikke nok av de små
hjerteknuserne. Noen fettere og kusiner er det også blitt, for familien er stadig i vekst.
Vi spør paret om de skal ha flere barn, men da svarer Glenn kontant:
– Nei, det kommer ikke på tale! Nå gjelder det å ta seg av den fantastiske flokken vi har fått.