Barneautisme

Dette er de tidlige tegnene på autisme

– Det er viktig at voksne som har mistanke om at barnet ikke utvikler seg som forventet får profesjonell hjelp av fagpersoner, sier ekspert.

BARNEAUTISME: En regner med at ca 1 prosent av befolkningen har autisme. – I mange tilfeller kan autisme diagnostiseres mellom 18 og 24 måneders alder, men 48 måneder er foreslått som gjennomsnittlig diagnostiseringsalder i mange land, forteller ekspert.
BARNEAUTISME: En regner med at ca 1 prosent av befolkningen har autisme. – I mange tilfeller kan autisme diagnostiseres mellom 18 og 24 måneders alder, men 48 måneder er foreslått som gjennomsnittlig diagnostiseringsalder i mange land, forteller ekspert. Foto: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

Av: Hilde Høistakli og Ingrid Krokvik Birkelid

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og språk, og kjennetegnes også av rigid og repeterende adferd.

Det skriver Helsenorge på sine sider.

Man regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme, og tvillingstudier tyder på at autisme i stor grad er arvelig.

Genetikk kan likevel ikke alene forklare alle tilfeller av autisme.

Hvor alvorlige symptomene er, og hvor mye de påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person.

– Et stort og bredt spekter

Professor ved UiT, Universitetssykehuset Nord Norge og Yale University School of Medicine, Yale Study Center, Roald A. Øien, forsker på autisme, og er selv far til et barn med ASF:

– Et barn med ASF er et fullverdig barn på lik linje med andre. Og selv om barn med ASF medfører utfordringer og innsats, så er livet som forelder til et barn med ASF akkurat så rikt og fullverdig som til et uten diagnosen, forteller han.

Øien forklarer at det er viktig å huske at ASF er en spekterdiagnose som representerer et stort og bredt spekter av vansker.

– Tegn, symptomer og vansker varierer fra barn til barn, og sammensetningen kan ofte være utfordrende. Det kognitive evnenivået varierer stort, og man kan ofte skille mellom de som har psykisk utviklingshemming og de som har kognitive ferdigheter innenfor normalområdet, forteller Øien.

Les også: Tegnene på at du har et høysensitivt barn

Utfordrende å diagnostisere tidlig

Professoren forteller at man ofte tidlig i barneårene ser en generell forsinkelse i utviklingen hos barn som senere får diagnosen ASF. Dette kan favne mange flere enn akkurat de som har ASF.

– Det kan dreie seg om forsinkelser i språk, sosialt samspill og motorikk. Derfor kan det være utfordrende å identifisere ASF veldig tidlig, forklarer han.

Hos de som har normalt kognitivt evnenivå er det ofte svikt i sosial kommunikasjon og sosiale relasjoner senere i barneårene som er de første tegnene.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»
Pluss ikon
Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

– Dette kommer først til syne når forventningene overgår barnets ferdigeter, sier Øien.

Det er i mange tilfeller vanskelig å skille ASF fra annen utviklingsforstyrrelse eller utviklingsforsinkelse.

Som forelder kan det være lett å sammenligne barn, og det hender man er bekymret for om utviklingen er normal.

– Mange av de nevnte symptomene kan også forekomme hos helt friske barn i perioder i utviklingen, og er ikke nødvendigvis et tegn på ASF, understreker Øien.

Les også (+): Barnet er rasende ved leggetid: Her er to eksempler som viser hvordan man skal og hvordan man IKKE skal løse det

  • En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme.
  • Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.
  • Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.
  • Hvor alvorlige symptomene er, og hvor mye de påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person.
  • Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper.
  • De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom.

Kilde: Helsenorge.no

Se mer

– Viktig med tidlig innsats

Tamara Kalandadze er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold.

Hun forteller at tidlig oppdagelse med medfølgende tidlig innsats har en avgjørende betydning for tilrettelegging for barnets utvikling. Jo tidligere barnet får diagnosen, dess større effekt kan den tidlige innsatsen ha.

– Det er derfor viktig at voksne som har mistanke om at barnet ikke utvikler seg som forventet får profesjonell hjelp av fagpersoner som har solid kunnskap og erfaring med barn med autisme, sier hun.

Øien forteller at foreldre ofte bekymrer seg for barnets utvikling en god stund før diagnosen foreligger.

– Og for de som har barn fra før opptrer nok denne bekymringen på et tidligere tidspunkt enn hos førstegangsforeldre, spesielt når det foreligger kognitive vansker, sier professoren.

Hans råd er å ta kontakt med fastlege, helsestasjon eller PP-tjenesten om du er bekymret for barnets utvikling. De kan bidra med råd og eventuell henvisning til spesialhelsetjenesten.

Les også: Slik får du empatiske barn

De tidlige tegnene

Tegnene på autisme kan være mange, og svært ulike fra barn til barn.

Øien trekker frem avvik i sosial interaksjon, kommunikasjon og tilstedeværelse av stereotyp, begrenset og repeterende adferd som særlige tegn:

– Med avvik i sosial interaksjon menes det at det er avvik i utvikling og fungering når det kommer til gjensidig sosialt samspill med jevnaldrende og andre personer, forklarer Øien.

Avvik i kommunikasjon omhandler ofte forsinkelse eller fravær av språkferdigheter og forståelse av språk.

– For de med kognitive vansker vil det i stor grad være manglende språk eller språkferdigheter som er gjeldende, mens for de med normale kognitive ferdigheter kan det være forståelsen av det sosiale i språket, utdyper han.

Blikkontakt, pekeferdigheter og kroppsspråk er også ofte avvikende.

– Stereotyp, begrenset og repeterende adferd og interesser er typisk. Dette kjennetegnes ofte ved manglende funksjonell lek med objekter, som for eksempel tapping/banking, smake på eller snurre på løse deler. Motoriske mannerismer, som unormale hånd- og fingerbevegelser kan også forekomme, men først senere, sier professoren.

Ifølge Kalandadze kan flere av kjennetegnene føre til at småbarn med autisme ofte leker eller samhandler med jevnaldrende barn på en annen måte enn barn som ikke har autisme.

– Det er likevel viktig å påpeke at barn med autisme også kan være veldig sosiale, glade i nærhet og ikke nødvendigvis bære preg av rutiner, legger Øien til.

Barn med autisme er veldig forskjellige og tegnene kan variere fra barn til barn. Likevel er følgende mulige tidlige tegn på autisme:

  • mindre babling enn hos de fleste andre babyer
  • forsinket talespråk
  • bruker øye-kontakt i mindre grad og kan ha annerledes visuell preferanse
  • velger noe, blir veldig oppmerksom på det og har vansker med å skifte oppmerksomheten til noe annet som ikke er av interesse
  • blir interessert i bestemte leker og aktiviteter. Dette omtales i faglitteraturen som repeterende interesser og atferd
  • strever med overganger og forandringer
  • vansker med motoriske ferdigheter
  • viser annerledes oppmerksomhetsstil
  • kan la være å respondere på navnet sitt
  • annerledes bruk av gester og peking
  • annerledes toneleie/intonasjon
  • distraheres av sensoriske stimuli som virker stressende på dem. Dette påvirker deres kommunikasjon, oppmerksomhet og læring
  • annerledes kroppsbruk som påvirker hvordan de beveger kroppene sine i sosiale settinger. Kan vise repeterende atferd som omtales som ‘stimming’. Dette er en måte å regulere seg selv eller å ha selv-kontroll på. Det er også en måte å kommunisere på.
  • ‘stimming’ kan blant annet hjelpe til å regulere egne følelser, og er sånn sett et nødvendig verktøy i hverdagen.

Kilde: Tamara Kalandadze

Se mer

Ulike diagnosetidspunkt

Når det kommer til hvor tidlig autisme kan diagnostiseres er variasjonene store.

– I mange tilfeller kan autisme diagnostiseres mellom 18 og 24 måneders alder, men 48 måneder er foreslått som gjennomsnittlig diagnostiseringsalder i mange land, forteller Kalandadze.

Språk og kjønn er faktorer som kan ha avgjørende betydning for når barnet får en eventuell diagnose.

Øien forklarer at tidspunktet for diagnose avhenger av hvor på spekteret barnet er, og hvilket kognitivt nivå han eller hun har.

– For de barna som kalles høytfungerende, eller oppfyller kriteriene for en Aspergers diagnose, vil tidspunktet for diagnose være mye senere, rundt 6-9 år, enn for barn som får diagnosen barneautisme, cirka 2-4 år, avslutter professoren.