BARN OG TICS:

Mistenker du tics hos barnet ditt?

– For å finne ut om barnets tics er forbigående må man observere det over tid, sier ekspert.

TICS HOS BARN: Har du et barn som blunker overdrevent mye, eller som skjærer ukontrollerte grimaser? Det kan være tics, men den er mest sannsynlig forbigående, sier eksperter.
TICS HOS BARN: Har du et barn som blunker overdrevent mye, eller som skjærer ukontrollerte grimaser? Det kan være tics, men den er mest sannsynlig forbigående, sier eksperter. Foto: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

Reagerer du på at babyen har begynt å «kaste» armer og bein rundt omkring i plutselige bevegelser eller støtt og stadig skvetter til i vippestolen?

Ser du at femåringen blunker og skjærer grimaser flere ganger daglig?

Les også: – Vi vil ikke bare skape prinsesser og prinser, men være med på å forme trygge og robuste barn

Rammer 15-20 prosent

Mange foreldre opplever det som merkelig, og enkelte til og med skremmende, at babyen eller tre-åringen virker som den plutselig har utviklet en form for tics.

– Men til tross for at foreldre kan bli urolige når barnet ter seg på denne måten, er det som regel ikke noe å bekymre seg for.

Det sier Liv Irene Nøstvik, daglig leder ved Norsk Tourette Forening.

– Forbigående tics rammer nemlig opptil 15-20 prosent av alle barn, med varighet på under ett år, og er ikke uvanlig hos barn i grunnskolealder, sier hun.

VANLIGE TICS: De første ticsene er ofte ansiktsbevegelser, for eksempel blunking, grimaser eller eventuelt bevegelse av nakke. Det sier overlege Kristin A. Bakke.
VANLIGE TICS: De første ticsene er ofte ansiktsbevegelser, for eksempel blunking, grimaser eller eventuelt bevegelse av nakke. Det sier overlege Kristin A. Bakke. Foto: Privat

Grimaser og blunking

Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Kristin A. Bakke, bekrefter at forbigående tics hos barn ikke er uvanlig.

– Forbigående tics betyr at perioden der barnet har ulike tics varer mindre enn 12 måneder. For å finne ut om barnet har forbigående tics må man imidlertid observere barnet over tid, sier Bakke.

Hun forteller at de første ticsene ofte er ansiktsbevegelser, for eksempel blunking, grimaser eller eventuelt bevegelse av nakke.

– Motoriske tics kommer som regel før vokale tics. Vanligvis er ticsene på sitt mest intense i 10-12 års alder for deretter å avta etter puberteten, sier overlegen.

Hun understreker at det er viktig å være klar over at tics er ufrivillige bevegelser og lyder.

– Dette er ikke noe som personen selv kan bestemme over, selv om utføring av tics kan utsettes helt eller delvis. Hvor lenge tics kan undertrykkes varierer imidlertid fra person til person, og kan variere fra tic til tic, forteller Bakke.

Tics og Tourettes Syndrom

Hos noen med vedvarende tics vil diagnosen Tourettes Syndrom kunne blir satt dersom kriteriene for diagnostisering er tilstede.

– Tourettes Syndrom debuterer oftest i 5-7 års alderen, men kan oppstå tidligere eller senere enn dette, forklarer overlegen.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...
Pluss ikon
Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie begynte å google, forsto hun det umiddelbart

Diagnosekriteriene defineres blant annet ved multiple motoriske tics og minst ett vokalt tic som debuterte før 18 års alder og har vedvart i over ett år.

– Pasienten skal heller ikke ha hatt en periode uten tics på mer enn to måneder. De motoriske og vokale ticsene må ikke ha vært tilstede samtidig og funksjonsnedsettelse er ikke et krav for å stille diagnosen, fortsetter Bakke.

Les også(+): Det som sto i barnevernets papirer ga meg sjokk

  • Omtrent 1 % av barn og unge og 0,5 % av voksne tilfredsstiller diagnosekriteriene for Tourettes Syndrom.
  • Familie- og tvillingstudier tyder på at Tourettes syndrom er arvelig betinget, og regnes som en genetisk betinget forstyrrelse. Arvegangen ved TS er imidlertid kompleks og arv forklarer ikke alt.
  • Alvorlighetsgraden av Tourettes syndrom varierer betydelig fra person til person, og hvor hardt man er rammet varierer fra lette tilfeller til en alvorlig tilstand. De fleste blir mindre plaget av sine tics når de blir voksne, og noen kan bli helt symptomfrie.
  • Tics kan beskrives som ufrivillige på den måten at kroppen gjør bevegelser eller lager lyder som personen selv ikke bestemmer over.
  • Ikke alle tics er synlige for omgivelsene. I tillegg blir mange med TS gode på å kamuflere tics og derfor er det ikke like lett å oppdage dem som en kanskje skulle tro.

Kilde: Norsk Tourette Forening (touretteforeningen.no)

Se mer

Flere tilstander

Overlegen forteller at mange med Tourettes syndrom i tillegg har andre tilstander.

– De vanligste sameksisterende tilstandene er ADHD og tvangslidelser, og personer med Tourettes syndrom bør også få tilbud om utredning av disse. Dersom de andre tilstandene er de mest plagsomme, er det disse som bør behandles først, sier hun.

Bakke forteller at alle med Tourettes syndrom også skal få tilbud om pasientopplæring, en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon rundt en spesifikk diagnose.

Dette skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

Det skriver Oslo Universitetssykehus på sine sider.

Høsten 2021 ble det lansert en kunnskapsbasert retningslinje om Tourettes syndrom som skal bidra til at utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging skal foregå på best mulig måte.

Les også: Foreldrene opplevde marerittet da de ble vekket av lyder fra sønnen

Viktig med oppfølging

Men hvordan går man frem som bekymret forelder om man observerer tics hos sitt eget barn?

Nøstvik mener at det er viktig at foreldre passer på at barnet får riktig oppfølging og hjelp dersom de ser at ticsene vedvarer.

– Tidlig diagnose er viktig, slik at barnet kan få den forståelsen det trenger, sier hun.

Bakke forteller at milde tics vanligvis ikke krever medisinsk bistand utover diagnostikk og grundig informasjon.

– Men dersom ticsene fører til fysiske plager, som for eksempel smerter, at de påvirker funksjonen på skolen eller sosialt eller gir følelsesmessige vansker, kan det være aktuelt å forsøke tics-reduserende behandling, avslutter overlegen.