Én av trøyene krymper 7,5 prosent

Én av trøyene krymper hele 7,5 prosent på lengden, mens den beste trøyen ikke krymper i det hele tatt.

Det er resultatet etter vår store test av ulltrøyer til barn.

Ull er gull, sies det. Ikke bare er det varmt og godt å ha på, det er også et godt miljøvalg. Ull trenger sjeldnere vask enn andre materialer, og skal dessuten vaskes på lavere temperatur.

Med skikkelig ullundertøy er barnet godt rustet for vær og vind året rundt.

Men er det slik at all ull er like varm?

Og hvordan tåler den egentlig vask?

Foreldre & barn har testet ni av vinterens ulltrøyer til barn. Fem av trøyene skårer høyt på varmeisolasjon, tre skårer bra og én er ikke fullt så varm som de andre i testen. I år som i fjor er det svenske Textil & Läderlaboratoriet som har testet trøyene, og de samme testparametrene er brukt.

Dyrest er best

Ulltrøyen fra norske Brynje er best i test og skårer høyt på samtlige testmoment. Brynje er desidert varmest av samtlige trøyer og den nupper lite. Trøyen er, sammen med testens nest beste fra Helly Hansen, den dyreste i testen.

Det er også testet om trøyene krymper eller endrer form etter vask. Fem av trøyene klarer seg bra, de resterende fire krymper relativt mye. Ulltrøyen fra Skogstad krymper minst, Joha krymper mest.

- At ull endrer form eller krymper litt, er helt normalt, men noen av trøyene i testen krymper relativt mye. I selve standarden framgår det ikke hvor mye det er akseptabelt at et plagg krymper. Man bør vaske ulltrøyene på ullprogram, sier laboratorieingeniør Sara Peterson.

Fjorårets vinner krymper

Fjorårets vinner, Pierre Robert, er blant de tre trøyene som ligger på bunnen i årets test. Trøyen blant dem som krymper aller mest.

- Det er vanskelig å si hvorfor trøyen gjorde det så bra i fjor, men krymper såpass mye i år. Det er viktig å understreke at trøyen langt ifra er dårlig, den er blant dem som nupper minst og har også god varmeisolerende evne, sier Peterson.

Trøyene fra Woolland, Cubus og Joha krymper også relativt mye.

Strekk plagget

Forskningsleder ved Statens institutt for Forbruksforskning, Ingun Klepp Grimstad, vet mye om ull og ullens egenskaper.  Hun er ikke i tvil om hvordan man til en viss grad kan unngå at ull mister formen og krymper.

- Strekking av ullplagget i våt tilstand er svært effektivt. Dersom ulltrøya strekkes litt etter hver vask, kan den faktisk vokse med barna i stedet for å krympe. Hvor mye et plagg kan strekkes, kommer an på hvor tykt det er og om det har sidesømmer, forteller Klepp Grimstad.

Trøyene i vår test er ikke strukket etter vask.

- Vi har valgt ikke å strekke trøyene etter vask, fordi det er umulig å strekke dem helt likt, og da blir det vanskelig å bedømme hvor mye plaggene egentlig har endret seg, sier Sara Peterson hos Textil & Läderlaboratoriet.

Fakta om testen

På oppdrag fra Foreldre & barn har Textil & Läderlaboratoriet i Sverige testet ni av høstens nye ulltrøyer for barn. Fem av trøyene er i ren merinoull, og fire er i blandingsmateriale.

Testen omfatter parametrene krymping, slitestyrke, varmeisolerende evne, nupping og hvor lett det er å dra ut tråder (rakning). De ulike parametrene er vektet på følgende måte: Krymping 40 prosent, slitestyrke 25 prosent, varmeisolering 15 prosent, nupping 10 prosent og rakning 10 prosent.

KRYMPING/DIMENSJONSENDRING: Trøyene er vasket i henhold til vaskeanvisningen på hvert enkelt plagg. Hver trøye er vasket tre ganger. Hele trøyen er testet, og testen er gjort i henhold til EU-standardene EN ISO 6330:2012, EN ISO 5077:2008 og EN ISO 3759:2011. Etter tre vask er trøyene sjekket og målt med tanke på om de har krympet i lengden, i bredden eller har fått en eller annen dimensjonsendring.

SLITESTYRKE: To prøvebiter fra hver trøye ble lagt i en maskin, der stoffet ble slitt mot en ullvev. Dette for å finne ut hvor slitesterkt materialet er, og hvor fort det går hull på stoffet. Testen er gjort før trøyene ble vasket. EU-standarden EN ISO 12947-2:1998/AC:2006 er brukt.

VARMEISOLERING: Hvor varme er trøyene, og hvor godt beskytter de mot kulde? Testen er gjort før trøyene er vasket. Testmetode ISO 5085–1 two-plate method er brukt.

NUPPING: Trøyene ble vasket tre ganger før det ble testet hvor mye de nupper. Testmetode EN ISO 12945-2:2000. To prøvebiter fra hver trøye er testet i en maskin med 125, 2000 og 5000 omdreininger. De to testbitene er dreid mot hverandre og bedømt i et lysskap.

RAKNING: Hvor lett dras trådene ut fra trøyene slik at de rakner? Testen er gjort etter at plagget er vasket tre ganger. Testmetode ASTM D3939-93 er brukt. En bit av materialet som skal testes er satt fast i en sylinder som roterer. Mot sylinderen hopper en ball med tagger som gjør at tråder kan feste seg og dras ut. Trøyene ble deretter bedømt i et lysskap.

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.