Test av solkrem
Her er de tryggeste solkremene til barn
Vi har sjekket innholdet i 16 ulike solkremer til barn. 10 av dem inneholder farlige stoffer.
OM TESTEN:
Miljøorganisasjonen Grønn Hverdag har på oppdrag av Foreldre & Barn vurdert innholdet i 16 ulike solkremer. Testen er basert på solkremenes innholdsdeklarasjon. Konsentrasjon av innholdsstoffer er ikke målt.
Solkremene er vurdert og rangert ut fra innhold av helse- og miljøbelastende stoffer. Seks av solkremene anbefales uten forbehold og de resterende 10 kremene anbefales ikke fordi de inneholder stoffer som enten kan være farlige for barnet og/eller for miljøet. Solkremene i testen er kjøpt i Oslo og Akershus i april 2012.
Resultatene i testen sier ingenting om hvor godt solkremene beskytter. Det er uansett ingen solkremer som gir 100 prosent beskyttelse. Tidligere tester viser at angitt solfaktor ikke alltid stemmer, men kun gir deg en pekepinn. Derfor bør du ikke basere deg kun på solkrem som beskyttelse når du og barna er ute i solen.
Problematiske stoffer i solkremene:
Miljøbelastende EDTA-stoffer: Forbudt i svanemerket hudpleie.
Miljøbelastende BHT: Svært giftig for vannlevende organismer.
Miljøgiften Cyclopentasiloxane (D5): Står på miljømyndigheters liste over verstingstoffer. Ønskes stanset av norske myndigheter.
Parabener er hormonforstyrrende.
Ethylhexyl Methoxycinnamate er hormonforstyrrende.
Parfyme kan gi allergi. Barn bør generelt ikke eksponeres for parfyme.
På oppdrag fra Foreldre & Barn har miljøorganisasjonen Grønn Hverdag testet innholdet i 16 solkremer, alle spesielt beregnet til barn.
- Seks av solkremene kan vi anbefale uten forbehold. Disse inneholder ingen stoffer som anses som farlige, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.
Dårlig kjemi
Men 10 av solkremene i testen inneholder potensielt helseskadelige stoffer. To av disse inneholder hormonforstyrrende stoffer. Begge kremene kommer fra Nivea. Hormonforstyrrende stoffer brukes som betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr.
- Sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering av kjemiske stoffer er ikke helt kartlagt for oss mennesker, sier Lindahl.
- Men det er flere hypoteser - og sterke mistanker - om redusert sædkvalitet og økt hyppighet av testikkelkreft.
Hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert i Norge og i mange andre land. Det forskes mye på virkninger av disse stoffene.
Miljøversting
Eucerin spray, La Roche-Posay sollotion samt en spray og en krem fra Soltan inneholder alle miljøbelastende stoffer.
To av solkremene, L'Oreal og Garnier, inneholder miljøverstingen cyclopentasiloxane (D5), et stoff som norske myndigheter har som mål å stanse bruken av innen 2020. Stoffet brukes blant annet i kremer og sjampoer for at de skal være enklere å smøre ut.
- Det er først og fremst stoffets miljøegenskaper som gir grunn til bekymring, sier Håkon Lindahl.
- Og av miljøhensyn bør man velge andre solkremer enn de med miljøskadelige stoffer.
Parabener
Hormonforstyrrende parabener er årsaken til at Nivea Kids Swim & Play Protection Lotion får terningkast 1 i testen.
- Parabener er den vanligste og tryggeste formen for konserveringsmiddel som benyttes i kosmetikkindustrien, argumenterer Marit Kastet, Junior Product Manager hos Nivea-produsenten Beiersdorf.
- Nivea bruker parabener for å sikre holdbarheten til produktene, samt holde dem frie for bakterier og muggdannelser. Parabener er det konserveringsmiddelet som anses som det mest hudvennlige alternativet og som i minst mulig grad er allergifremkallende.
Smør godt
Ifølge Mona Stensrud, spesialrådgiver i Kreftforeningen, er norske foreldre blitt veldig flinke til å beskytte sine barn i sola.
- Nesten alle bruker solkrem når barna er ute i sola, og stadig flere sørger for at solkrem ikke er den eneste formen for solbeskyttelse. Pauser i skyggen, klær og solhatt er også viktig, påpeker Stensrud.
- Kreftforeningen anbefaler minst faktor 15. Det er bedre å smøre jevnt og godt med lavere faktor enn tynt med høy faktor. Og husk å ta noen pauser fra de mest intense strålene!
Denne saken ble første gang publisert 24/05 2012, og sist oppdatert 28/06 2017.