Når Ida Marie ser den nye tatoveringen sin, klarer hun ikke holde tårene tilbake

- Jeg kan ikke se på, for da griner jeg, sier Ida Marie Daugstad (40) idet hun setter seg i stolen.

Hun retter på genseren, tviholder på papiret i hånda og blunker med øynene.

- Dette er ikke bare en tatovering. Det betyr så mye, sier hun.

Natt til 14. mai 1995: Secret Garden har akkurat vunnet den internasjonale Grand Prix-finalen, og jubelen i stua har vekket minstemann Tommy André (5 ½ måneder). Han ligger i senga og sutrer.

Ida Marie går inn. Sier at det er natt, og at han skal sove. Hun avslutter med «jeg er glad i deg». Det skal bli de siste ordene hun sier til sønnen sin.

Neste morgen våkner de halv ti, og det er stille i huset. Altfor stille. Den vanlige lyden av et pludrende eller sutrende barn er ikke der. Tommy André har snudd seg over på magen for første gang. Det skulle også bli den siste.

- Det var mannen min som gikk inn, og jeg hørte ham si: «Åh, nei.» Jeg skjønte det på måten han sa det på. Det var krybbedød. Jeg takler den dag i dag ikke å se sovende småbarn, sier Ida Marie, lukker øynene og rister på hodet.

Gullkors rundt halsen

Ida Marie ga sønnen et gullkors da han ble født, og før begravelsen valgte hun å henge det rundt sin egen hals. Hun har holdt rundt det hver kveld i 20 år. Likevel har hun hatt et sterkt ønske om å bære gutten med seg også på armen.

Så vant hun en konkurranse om en gratis tatovering.

- Jeg gråt da jeg hørte at jeg omsider skulle få ham på armen min også. Det er en drøm som er blitt virkelighet.

Forvandles minutt for minutt

Tatovør Electric Linda begynner nederst på bildet, og jobber seg oppover. Minutt for minutt forvandles den hvite underarmen til et naturtro bilde av en skjønn, liten krabat.

Ida Maries bekymring for at oppløsningen på det 20 år gamle bildet ikke var god nok, var helt grunnløs.

- Den er så fin! Jeg føler bare at jeg har vunnet alt. Jeg må sende bilder til ungene! Jeg har vært så redd for å glemme Tommy André. Nå kan han bli gammel sammen med meg.

Les hele denne og flere rørende tatoveringshistorier i oktoberutgaven av Foreldre og barn.

Denne saken ble første gang publisert 14/10 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.