Slik får du empatiske barn

Mange tror at mennesket i utgangspunktet er selviske vesener, men nye undersøkeler viser at barn har en spontan, biologisk tendens til å bry seg om andre.

Professor Felix Warneken ved Universitetet i Michigan har studert småbarn i 17 år, og kommet frem til at barn i utgangspunktet ikke er selviske vesener.

Det er HuffPost som først har skrevet om studien.

– Allerede fra tidlig alder hjelper de andre, de gjør det helt spontant og uten å ha blitt bedt om det. De gjør det heller ikke med forventingen om å få en belønning av foreldrene. Dette får oss til å dro at mennesker fra naturens side ikke er rent egoistiske. Vi er utstyrt med altruistiske (uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre) egenskaper som kan videreutvikles fra barnsben av, forteller Warneken.

Men selv om studier tyder på at barn er født med endel uselviske karaktertrekk, må disse pleies når barnet blir eldre, slik at egoismen ikke overtar. Det er foreldrenes jobb å hjelpe barna å balansere altruisme med deres egne personlige interessert.

Les også: – Slapp av, du gjør så godt du kan!

Men hvordan oppdrar man barn til å ikke bli ego? Her er ekspertenes 12 tips:

Snakk om følelser

Altruisme og uselviskhet starter med empati, eller evenen til å forstå andres følelser.

For å hjelpe barn utvikle empati, må foreldrene ha fokus på emosjonell intelligens, sier terapeut Aila Malik til HuffPost.

– Lær barnet å identifisere følelsene sine, og bearbeide dem. Gi barnet, og alle andre i familien, rom for å uttryke og diskutere følelsene sine.

Barna skal altså både forstå sine egne følelser, og andres, for så å kunne bry seg om hvordan andre har det.

– "Store følelser" må debriefes, slik at barnet husker hvordan det føles å være stresset og presset, råder Malik.

Les også: Gravide Rikke fikk beskjed om at alt var normalt. Få timer senere kom sjokkbeskjeden

Del ulike perspektiv

Når barn utvikler sin EQ, vil de samtidig bli flinkere til å sette seg selv i andre sine sko, og forstå andres opplevelser og perspektiv. Gjennom meningsfulle samtaler om temaet kan foreldrene øke barnets evne til å forstå andre ytterligere.

– Uansett alder er det viktig å snakke med barnet om ting de opplever, for eksempel i skolegården.

– Har barnet ditt sett en klassekamerat bli ertet, må du hjelpe barnet ditt til å forstå hvordan det føltes for det andre barnet. Snakk om det, sier psykolog og forfatter Jenny Yip.

– Still spørsmål som "hva ville du følt om dette var deg?", eller "hva kan du gjøre for å få X til å føle seg bedre?".

Varier etter alder

Husk å tilpasse samtalene til barnets alder, og ikke bekymre deg for mye om barnet ditt vil ha lekene sine for seg selv.

– For barnehagebarn, holder det lenge å fokusere på å dele og å være rettferdig, sier psykolog og forfatter Amy Serin.

Vær et godt forbilde

Hva vi som foreldre gjør er vel så viktig som hva vi sier. Derfor er det viktig å ta en titt på deg selv også, hvor altruistisk er du egentlig? Forsøk å være en god rollemodell for barna dine.

Les bøker

Barnebøker er en super måte å lære barna om empati på. Barna kan kjenne seg igjen i karakterene i boken, og bruke dem for å supplere på sine egne livserfaringer, lære om hvordan man kan vise omsorg og hvordan noen ikke viser det.

– Når jeg ser at barna mine går gjennom noe vanskelig, forsøker jeg å finne bøker som kan hjelpe de å forstå hva de føler, sier Yip, og legger til at også barne-TV kan fungere på samme måte.

– Daniel Tiger kan også lære barna å vise empati, og forstå følelsene sine.

Og ikke minst, snakk med barna om hva de ser eller leser.

– Du vet aldri hvor mye et barn egentlig har forstått før du stiller dem spørsmål om det de har lest eller sett på. Spør!

Takknemlighet

Når barn setter pris og er takknemlig for alt de har, vil det også gjøre dem mer tilbøyelige til å støtte de som ikke har det like godt.

– Hva med å lage en plakat der familien skriver ned hva de er takknemlig for. Eller ta en runde rundt middagsbordet der alle kan fortelle hva er takknemlige for i dag, foreslår Malik.

Vis barna forskjellene

Vis barna mennesker og steder som er annerledes enn hva de er vant til å se.

– Besøk forskjellige nabolag, lekeparker, smak på ny og spennende mat. Snakk med andre mennesker, og lær om dere tradisjoner og bakgrunn, sier Malik.

Bor du et sted der dette er vanskelig, se en dokumentar på TV. Bor du i storby skal det ikke mer til enn å snakke med folk du møter, om det så er i en taxi, i en matbod, eller på en festival. Vær nysgjerrig og bry deg om andre.

Forsøk så å snakke med barna om hva de har hørt og lært i etterkant.

Lær barnet å være løsningsorientert

– Når du hjelper et barn å utvikle empati, hjelper du også barnet til å bli en konfliktløser, sier Yip.

– Lær barnet å bytte på tur, å gi og ta, å vise forståelse for andre og å bry seg om andres følelser, alt dette handler om empati.

Yip anbefaler å guide barn ved å stille dem spørsmål, fremfor å ta over styringen om en vanskelig situasjon skulle oppstå.

– Det hjelper barnet å se ting fra andres ståsted, og er en fin måte å øve på.

Og om barnet ikke lykkes er det også greit.

– Det må være greit å feile i blant. Det er bedre at de lærer gjennom å feile, enn at du gir dem svarene de trenger med en gang. Gjør du det, vil barnet ditt forvente at ting blir løst for dem, at andre fikser.

Belønn uselvisk oppførsel

Barn får ofte belønning for å være flinke på skolen eller for å rydde rommet sitt. Viser de at de setter andre først og er empatiske bør dette også belønnes.

– Allerede fra en tidlig alder kan foreldre kan foreldrene belønne barn om de er flinke til å dele. Lar barnet ditt et annet barn få huske, når din sønn eller datter aller helst vil huske selv, kan du understreke at de har gjort noe bra og vise til hvor glad det andre barnet ble da det fikk bruke husken.

Frivillig arbeid og veldedighet

En fin måte å vise at man bryr seg om andre på er å delta i frivillig arbeid. Det kan man gjøre sammen som en familie.

– Dette kan være fine aktiviteter som trigger samtaler om hvor priviligerte noen er, og hvordan vi kan hjelpe andre som trenger det, sier Serin.

Litt i samme gate er det å snakke om hvilke veldedige organisasjoner dere som familie gir penger til, om dere har anledning til å gjøre det.

Barna kan også selv samle inn penger til organisasjoner de ønsker å støtte.

– Eldre barn som får ukepenger eller har en ekstrajobb, kan eventuelt sette til side noe av pengene og gi det til veldedighet, sier Serin.

– Det kan være lærerikt å se på de forskjellige organisasjonene sammen, og bestemme hvilke organisasjon barnet ønsker å støtte.

Finn en balanse

Serin understreker at det selvfølgelig er en gylden middelvei mellom ren egoisme og ren altruisme.

– Foreldre kan ikke forlange at barna deres gir opp alt for andre. Det er heller ikke bra. Men å lære barnet å bytte på tur på husken er en sunn balanse. Alle blir fornøyd.

Norsk psykolog er enig

Psykolog Elisabeth Gerhardsen finner den nye studien svært interessant, og kjenner seg igjen i funnene.

– Det er også min erfaring av småbarn har en evne til medfølelse, og et ønske om å trøste. Vi mennesker er flokkdyr, vi har vært avhengige av hverandre for å overleve siden før apestadiet. Det er kanskje rimelig at viljen til å bistå andre mennesker ligger nedfelt i oss. Samtidig heter det seg at empati må vekkes. Det trengs bøttevis av erfaring for å forstå seg på andre, og ikke minst lære å ta hensyn også når man selv ikke har det topp, sier hun.

– Alle som har vært litt sammen med smårollinger har nok erfart at det samme barnet som med et medfølende blikk kommer stabbende med bamse i et forsøk på å trøste en trist storebror, få minutter senere kan bite den samme broren om han strekker seg etter en leke den lille vil ha.

Foreldre må oppmuntre god oppførsel

Men selv om empatien er medfødt, understreker Gerhardsen viktigheten av å oppmuntre denne oppførselen fra foreldrenes side.

– Å lære barn å vise medfølelse med andre og ta hensyn til andre handler både om å lære å forstå egne følelser, forstå at andre har følelser, forstå de mange sosiale spillereglene vi har laget for å ivareta andre, og ikke minst lære å sette egne behov til side når det er rimelig.

Følelser lærer barn først og fremst ved at vi setter ord på hva (vi tror) barnet føler. Mange av oss gjør dette helt spontant fra barnet er nyfødt. "Åå, var du så trøtt du da lille venn?", "Oj, skvatt du litt?", "å, kilte det litt?!". Vi legger ansikt og stemmen i et passende eller medfølende toneleie, og beskriver det vi tror barnet føler, både når vi trøster og når vi leker med barnet.

– Det at andre har følelser er også noe barnet kan begynne å lære svært tidlig.

– Når babyen griper tak i storesøsters hår så løsner du grepet forsiktig mens du gjerne sier noe om hva som skjer: "Uff da, forsiktig med storesøsters hår, ellers får hun vondt!".

– Slik lærer den minste så smått noe om andres følelser og å ta hensyn. Samtidig lærer storesøster ut fra toneleie ditt at den minste ikke mente å være slem og derfor ikke skal utsettes for hevn, men samtidig at hun har rett til å sett grenser for hva hun skal finne seg i.

Les også: Dette kjennetegner overbeskyttende foreldre

Handlinger må få konsekvens

Hun opplever at mange foreldre gjør dette automatisk, samtidig som endel velger å tolke barnets oppførsel i beste mening, og dermed ikke viser barnet de negative konsekvensene av handlingen de har begått.

– Når treåringen din av vanvare skremmer et annet barn, så skal det selvsagt ikke få kjeft, men det bør likevel få en forklaring på hva den andre føler. "Jeg vet du bare skulle tulle med Emil, men han ble redd, for han visste ikke at du bare tulla. Det er best å være litt mer forsiktig."

– Når fireåringen ikke svarer om noen hilser, og du tenker det handler om sjenanse, så gjengjelder du med et "hei" på barnets vegne, før du diskret forklarer barnet ditt at andre blir lei seg om du ikke svarer.

Gerhardsen oppfordrer alle foreldre til å hjelpe barnet ditt til å sette seg inn i andres sted, da det er svært effektivt for å lære å forstå andres følelser.

– Skisser et kort scenario der det var omvendt. "Ok, du syntes ikke hun var noe flink til å løpe, men du trenger ikke si det til henne. Tenk om du ville vise meg hvor fort du løp, og jeg sa: du er ikke noe flink, så!"

Les også: Bestemor til to – nå er hun gravid igjen

Se deg selv

Som foreldre bør man også ta en titt på seg selv, og våge å se sine egne svakheter. Barn lærer som kjent veldig fort, og foreldrenes oppførsel blir fort repetert.

– Synes du barnet ditt er litt vel ivrig i å trykke andre ned, så ta en liten sjekk på hvor mye dere selv fokuserer på prestasjoner. Blir det mye snakk om å være flink, best eller sterkest fra deres voksnes side når dere vil oppmuntre barna? Det er gøy å høre at man er superrask til å løpe, men om det meste barna gjør omtales som en prestasjon, så vil barnet automatisk stå i fare for å se ned på de som ikke er fullt så dyktige.

Se barnet, men ikke vurder det

– Barn vil sees, ikke nødvendigvis vurderes. "Wow, du tok mye fart på huska! Kiler det veldig i magen eller?" er bedre enn å si at barnet er flink til å huske.

Gerhardsen er enig i at bøker, filmer, barne-TV og historier er fine måter å lære om andres følelser på.

Barnehagen er også et sted der de små plukker opp sosiale koder og god oppførsel.

– Barnehagebarn har en nokså bratt læringskurve når det kommer til å vente på tur, ikke nappe fra andre det de har i hendene eller det de spiser på, ikke slå selv om man er sint osv. Selv om personalet tar "jobben" på dagtid, bør du ta over stafettpinnen barnet er hjemme. Fokuser gjerne på det du ser de gjør bra for hverandre. "Så fint at du lot han få gå foran deg opp trappa. Du vet han som er tre år er veldig glad i det!".

Vil du lese flere sterke saker fra Foreldre & Barn, meld deg på nyhetsbrevet vårt her!