KOMMENTAR:
Skjermen er viktig for barns sosiale liv
Men bruken bør også reguleres av foreldre, mener forfatteren.
Skjermen er utvilsomt kommet inn i barndommen for å bli. Vi har stort sett alle vokst opp med skjermer selv også, men som regel i (mye) mindre grad enn hva barn gjør i dag.
Jeg husker godt gleden over å få spille litt Donkey Kong eller Super Mario da jeg var gutt.
Vi leide en Nintendo-boks en helg i ny og ne, og byttet på å spille. Enkel grafikk, kanskje, men utrolig lett å bli hektet på.
Hvis ikke det var for at vi hadde leid boksen, hadde vi nok spilt hver dag. Det var tilgjengeligheten som begrenset spillingen. I dag er det annerledes.
Barna har skjermene tilgjengelig hele tiden, og ikke bare det; spillene og mulighetene de har gjennom skjermen i dag er utrolig mye mer avanserte både i grafikk og innhold enn da jeg styrte en ape til å hoppe over feller på 80- tallet.
Dette innebærer at barnets hjerne i langt større grad blir stimulert og oppnår læring gjennom en skjerm i dag enn tidligere. Hele verden ligger faktisk foran barnets føtter gjennom skjermen, alt kan finnes ut av, alt kan sees.
Nå lærer mange barn engelsk gjennom TikTok, eller engasjerer seg i amerikansk politikk i en Snapchat-gruppe. Skjermen kan gi barnet alt, fra nonstop underholdning til lekser og læring. Mulighetene er uendelige, underholdningen er uendelig.
Så kan vi som foreldre bare sette oss med avisen (eller skjermen) og nyte «freden»?
Les også: Dette kjennetegner overbeskyttende foreldre
Bieffekter av skjermbruk
Nei, vi kan dessverre ikke det. For det første vil mye skjermbruk gå ut over barnets fysiske utvikling, de må være fysisk aktive hver dag.
I tillegg må barn ha en del ekte sosial kontakt hver dag for å utvikle sine sosiale ferdigheter. De minste (opp til 3 år) trenger ekstra mye sosial kontakt for å utvikle sosial forståelse og bør absolutt ha hovedvekt på sosialt samspill heller enn skjermtid på en vanlig ettermiddag.
I tillegg fører skjermbruken til at hjernen utskiller dopamin, vårt belønningshormon, slik at barnet bare får lyst til å se mer og mer. Det blir derfor også vanskeligere å legge skjermen fra seg desto lengre du ser på den.
Skjermbruk blant barn innebærer dessuten økt risiko for å se upassende innhold samt å oppleve overgrep og mobbing på nettet. Det er også lett å føle seg utestengt sosialt hvis en ikke får de samme meldingene som de andre.
Vi foreldre må med andre ord både begrense og overvåke barnas skjermbruk, koordinere oss og holde oss oppdaterte.
Det er et poeng at vi voksne godt kan involvere oss litt mer i barnas skjermaktiviteter. Hvis barnet for eksempel har kommet til en nytt «brett» etter mye strev, så kan vi godt tenke det er verdt litt fryd fra oss, selv om vi ikke alltid føler selve aktiviteten er så bra å holde på med – det ligger tross alt mye konsentrasjon og læring bak oppnåelsen.
Skjermen kan stimulere sosial utvikling
Vi foreldre har ulike holdninger til skjermbruk, og har ulike regler knyttet til skjermbruken. Men husk at grensene for sosial aktivitet og skjermbruk ofte er veldig overlappende i dag, og at skjermen ofte spiller en anselig rolle i barnets sosiale liv.
Det kan være greit å skille mellom skjermbruk der barnet spiller eller ser på noe sammen med andre barn, eller på andre måter er i et sosialt samspill gjennom skjermen, og der barnet sitter alene og er mer en passiv mottager av underholdning foran skjermen.
Når barna for eksempel spiller sammen, får de også stimulert de sosiale ferdighetene da de for eksempel må lære seg å vente på tur, snakke sammen om hva de ser på skjermen og løse problemer som oppstår. Hvis de ser på film sammen deler de også en opplevelse, og opplever å gjøre noe felles.
Dette veier opp for flere av ulempene med skjermbruk, og jeg tror vi foreldre ofte kan tillate oss litt mer av typen «sosial» skjermbruk uten å kanskje få dårlig samvittighet for å være passive foreldre.
Les også(+): Hun var som alle andre frem til hun var 13 år og helsesøster ringte fra skolen
Hvordan få barn til å legge fra seg skjermen?
Men på et tidspunkt må vi som regel inn og si stopp, nå er det nok skjerm! Ofte skjer dette litt brått, kanskje fordi vi har gitt noen beskjeder som ikke blir helt oppfattet, eller vi har blitt litt irriterte fordi vi synes det nå ble for mye skjerm.
Men vi glemmer da at barnet som regel er midt inne i et spill, et brett eller et eller annet klipp som de gjerne vil se ferdig.
Det er derfor en god idé å gi barnet litt tid på å avslutte eller se ferdig, og så ved behov hjelpe barnet til å avslutte skjermen gjennom å snakke rolig til det, gjerne gi det litt kroppskontakt og være litt trøstende, nå er det nok tid for å avslutte.
Empati
En undersøkelse fra NTNU viste at for mye skjermbruk for de yngste barna gikk ut over den sosiale forståelsen til barnet, og utviklingen av empati.
Det er hardt for barnet å legge fra seg skjermen, og selv om vi voksne lett klarer å skru av TV-en når vi selv ønsker, ville det vært vanskelig for oss også om barnet plutselig skrudde av TV for oss midt i favoritt-serien vår.
Husk barnet har fått masse dopamin av skjermen, og å legge fra seg skjermen vil derfor veldig ofte være forbundet med motstand. Det er derfor en må gi barnet forhåndsvarsler om at skjermtiden snart er forbi, og så hjelpe det over i annen aktivitet når skjermtiden er over.
Avledning kan være nødvendig for noen barn. Når du først har sagt stopp, prøv å holde den grensen selv om barnet blir aggressivt. Ellers kan du risikere barnet bruker aggresjon som strategi for å få mer skjermtid ved neste anledning.
Hvis barnet får sinneutbrudd av å bli avbrutt, må du kanskje gi det mer støtte i sine følelser av å måtte avslutte (sint, lei, trøtt, sur, skuffet …), og gi det mer forberedelse før avslutningen neste gang.
Les også: Gråter barnet når du går? Gjør dette!
Regler for skjermbruk
Visste du at WHO ikke anbefaler skjermbruk for barn under 2 år?
Barnet må ha begrensninger på bruk. Foreldre løser dette ulikt, noen deler skjermtiden opp i flere perioder per dag, andre har en bolk, noen har lagt inn en maksgrense på skjermen og så blir det opp til barnet å bruke tiden.
Det vi vet er at frem til 2 år er det aller beste for barnet å ha vanlig sosialt samspill og kun i veldig begrenset grad se på skjerm.
Mellom 3–5 år er barne-TV vanlig for alle, og mange har opptil en time med nettbrett eller lignende i tillegg. Barn mellom 5–10 år bruker kanskje opptil 2–3 timer på skjerm hver dag, skjermbruk utover 2 timer bør kanskje betinge at det skjer som del av en felles lek.
Når barnet blir eldre, blir det vanskeligere å regulere skjermbruken. Veldig mye av barnets liv foregår på skjerm fra 10+. De må også i denne alderen begynne å lære seg å ta nettpauser selv, og kjenne etter når de trenger pause.
En fast skjermtid per dag er sannsynligvis lettest, med skjermtid-sperre som går ut om kvelden i god tid før legging.
De yngre barna synes som regel alltid det er koselig om vi setter oss ned med dem, enten det er barne-TV eller enkle spill, og deler opplevelsen med dem. Skjermtid kan også være relasjonstid.
