- Skal barn lære å høre etter, må foreldre bli bedre lyttere selv

- For å lære barn å lytte ordentlig, må vi voksne først lære oss å lytte bedre selv. På den måten kan vi vise barnet hvordan man lytter.

Det sier pedagog Hans Holter Solhjell, eier og daglig leder av Foreldrekompetanse.no og daglig leder ved Famlab Norge til Foreldre.no.

Barn som ikke responderer på det du sier, ikke hører etter når du gir en beskjed eller ignorerer deg når du stiller et spørsmål, er en vanlig del av foreldre-hverdagen.

Det er ikke alltid like lett å takle, særlig når dere har dårlig tid.

Men foreldre bør starte med å se på seg selv først, mener Solhjell.

- Hvis du selv ikke lytter, vil ikke barnet lytte heller, sier han.

- Ingen barn gjør alltid som de får beskjed om

Anette Arnesen Grønlie er spesialkonsulent ved Atferdsenteret, som jobber tverrfaglig med forebygging og behandling av alvorlige atferdsvansker.

Hun mener ingen barn gjør som foreldrene sier hver eneste gang en beskjed blir gitt, og det kan vi heller ikke forvente.

- Vi regner med at barn flest gjør det vi sier cirka syv av ti ganger. Når barnet har oppnådd en viss språkforståelse, er gode og tydelige beskjeder det første skrittet på veien til et godt samarbeid med barnet sitt. Når foreldrene gjør dette, er det mer sannsynlig at barna lytter, oppfatter det som blir sagt, og gjør som foreldrene ber om, sier Grønlie til Foreldre.no.

10 råd for å få barna til å høre etter

Både Hans Holter Solhjell og Anette Arnesen Grønlie har mange gode råd til foreldre som vil få barna til å høre etter når de gir en beskjed. Her er deres ti beste tips i kortform:

• Vær vennlig og bestemt.
• Sett deg ned i barnets høyde, få øyekontakt og gi beskjeden. Ikke overdriv ved å insistere på øyekontakt. Det holder som regel å se på barnet.
• Gi én beskjed av gangen.
• Å insistere på at barnet skal se på deg, spesielt om du er streng, irritert eller sint, kan oppleves som krenkende og invaderende for barnet. Det er da naturlig at barnet unngår direkte øyekontakt.
• Å legge en hånd på skulderen eller ryggen til barnet kan bidra til bedre kontakt. Men om barnet er sint eller i protestmodus, kan berøring gjøre barnet mer irritert og sint, og barnet vil lettere slå.
• Fortell konkret, enkelt, presist og tydelig hva du vil at barnet skal få med seg. Knytt beskjeden til noe som skjer her og nå.
• Ikke gjør andre ting samtidig eller rop fra ett rom til et annet når du gir en beskjed. Da får barnet sjelden med seg hva som blir sagt.
• Vent til barnet følger opp beskjeden du har gitt.
• Unngå argumentering og diskusjon.
• Anerkjenn og ros barnet når det følger beskjeden.

Hva vil du med beskjeden?

Solhjell mener at når vi selv lytter godt og forstår barnets perspektiv, blir det lettere å selv snakke på en slik måte at barnet opplever det som relevant. Og vi må skille mellom det å "lytte", "høre", og gjøre som man blir fortalt

- Mitt inntrykk er at når voksne snakker om at de vil at barnet skal høre etter, så mener de at barnet skal gjøre det den voksne sier. Men det er to forskjellige ting, understreker han.

Solhjell tror barnet i de aller fleste tilfeller hører det som blir sagt, men kanskje er uenig eller ikke har lyst til å gjøre som foreldrene vil.

- Da er det meningsforskjellen vi må forholde oss til, som er noe annet enn å høre.

Mange voksne ønsker at barnet skal snu seg og se på dem når de snakker, og slik bekrefte at de har hørt det den voksne sier.

- Men barn gjør ofte ikke det. Da kan man oppleve at barnet ikke hører eller ignorerer det som blir sagt, og det er lett å bli usikker eller irritert. Det gjør at vi lett skaper en del unødvendig press og stress i situasjonen, mener han.

- Anta at barnet hører det du sier

Så lenge barnet er innenfor hørevidde og ikke har dårlig hørsel, kan man som regel anta at barnet har hørt det som er blitt sagt.

- For vår egen og barnets del kan vi nå si “Nå har jeg sagt det jeg skulle si. Og jeg vet at du har hørt det jeg har sagt”, og så ikke presse mer for at barnet skal se på oss eller på en annen måte bekrefte oss, råder Solhjell.

Foreldre bør heller lære barnet dette på andre tidspunkter enn midt oppe i en potensielt ubehagelig eller stressende situasjon.

Det varierer hvor tidlig barn begynner å lytte til foreldrene, men barn begynner å forstå mye allerede fra ettårsalderen, mener Solhjell.

- Snakk med det nyfødte barnet

Barn lærer gjennom at vi snakker med dem, mener Hans Holter Solhjell, og det kan vi gjøre fra de blir født. Den non-verbale delen av kommunikasjon forstår de også lenge før de snakker.

Solhjell tror mye dreier seg om å tilpasse seg barnets nivå og perspektiv, før vi leder situasjonen videre.

- Foreldre undervurderer barna like mye som de overvurderer dem. Å snakke for lite kan mange ganger være en større feil enn å snakke for mye. Det viktigste er uansett å følge med på responsen fra barnet, og justere måten å kommunisere på i forhold til barnets respons, sier han.

Når du ønsker at barnet ditt virkelig skal lytte til deg og respondere, mener Solhjell det er en god idé å først få kontakt med barnet før du gir beskjeden. Kontakten bør være positiv, for eksempel ved å si “Å, bygger/tegner du et hus? Det ser spennende ut”.

- Bøy deg også gjerne ned til barnets nivå om barnet er konsentrert om noe spesielt. Poenget er å starte kommunikasjonen med å fokusere på noe barnet allerede er opptatt av. Det er enklere for barnet å etablere kontakt med oss på den måten, enn å måtte skifte fokus fra det barnet allerede er konsentrert om, og til det vi har å si. Har du fått kontakt først, er det som regel lettere å få barnet til å lytte til det du vil si, påpeker Solhjell.

Blikkontakt

Han får støtte av Anette Arnesen Grønlie. Hun mener noe av det viktigste er å sikre seg barnets oppmerksomhet før man gir beskjeden, for eksempel gjennom fysisk nærhet eller blikkontakt.

- Videre er det viktig at foreldre gir beskjeden på en vennlig men bestemt måte, og bare gir én beskjed av gangen. Vær så konkret og tydelig som mulig, ikke formuler beskjeden som et spørsmål, og bruk få og enkle ord tilpasset barnets alder og utviklingsnivå. En god beskjed kjennetegnes også ved at den er formulert positivt, og forteller barnet akkurat hva som forventes av det, sier hun.

- Ikke avbryt

- Foreldrene er sine barns viktigste læremestre og rollemodeller, også når det gjelder kommunikasjon med og oppførsel mot andre mennesker, sier Grønlie.

Å kunne lytte er nødvendig for å føre en samtale med turtaking og innlevelse i den andres perspektiv. Derfor blir det viktig også å lære barnet å vente på tur.

- Hvis barnet opplever at foreldre ofte avbryter dem mens de snakker, kan barnet oppfatte at foreldrene ikke er interessert i det de forteller dem og har opplevd, eller i hvordan de har det. Å avbryte barnet når det snakker, trekke forhastede slutninger, avhøre i stedet for å spørre eller la egne følelser komme i veien, kan virke negativt på barnets utvikling, advarer Grønlie.