Skilsmisse
Sju feil mange skilte foreldre gjør
Her er feilene dere bør unngå hvis dere skilles.
En skilsmisse innebærer store belastninger for alle som berøres. Man skal bryte det gamle samlivsmønsteret og må samtidig finne nye måter å leve på.
- Hvordan man kommer gjennom en slik omstillingsprosess og videre i livet kan være forskjellig. Ofte beror det på om man selv ønsket bruddet eller om man føler seg forlatt, sier psykolog Kari Holter.
Vanskelige følelser med elementer av bitterhet, hat, sinne og hevngjerrighet kan ifølge psykologen gjøre seg gjeldende, og det kan være vanskelig å styre disse følelsene når man har med eksen å gjøre.
Sverter den andre
- Har man barn sammen, kan følelsene influere den samarbeidet som foreldrene må ha overfor barna. Og til tross for gode intensjoner, kan det for noen være vanskelig å styre følelsene overfor den andre, sier hun.
Da kan samarbeidet om barna bli vanskelig, og man kan komme i skade for å sverte og snakke nedsettende om den andre forelderen til barnet.
Eller til andre mens barnet hører det.
- Man kan også komme til skade for å kritisere og ha åpne konflikter med eksen med barnet som tilskuer og kanskje videreføre den dårlige kommunikasjonen man hadde før bruddet, sier hun.
Barn i lojalitetskonflikt
Sju feil dere ikke bør gjøre
Ubevisst er det lett å trå litt feil i en skilsmissesituasjon.
Vær oppmerksom på disse feilene som mange gjør:
- Gjør barna til sendebud
- Bruker barna som terapeut
- Kjøper seg fri fra dårlig samvittighet med gaver, snillere regler eller lignende
- Spør ut barna om eksens liv
- Snakker negativt om eksen til barnet
- Snakker negativt om eksen til andre mens barnet hører på
- Sammenligner sin nye kjæreste med eksen og setter eksen i dårlig lys
Holter mener man skal være forsiktige med dette.
Det å snakke stygt om den andre til barnet, eller mens barnet hører på, gjør at barnet kommer i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene.
- Det er vondt å høre på, og det er ingen til å ivareta barnets frustrasjoner og vanskelige følelser. Barnet blir gjerne alene med disse følelsene og lukker seg mer og mer inn i seg selv, sier hun.
Å høre en man er glad i snakke nedsettende om en annen man er glad i, uten mulighet til å si i fra, er vanskelig.
Skån barnet
- Ikke sjelden blir barn som opplever dette innesluttet, stille og alvorlige. Fortsetter foreldrene å ha åpne konflikter og krangler seg i mellom etter bruddet, skaper det også frustrasjoner for barnet, sier hun.
For at foreldrene ble skilt fordi de kranglet så mye, kan man rasjonelt sett forstå.
Når de fortsetter å krangle også etter at de er skilt, gir det imidlertid ingen mening for barnet.
- Da forstår det ikke sammenhengen og heller ikke hvorfor foreldrene i det hele tatt trengte skille seg. Det skaper ingen logikk, sier Holter.
Barna blir stresset
Helsesøster Tone Aanderaa er enig.
- Det er viktig å unngå å sette barnet i en lojalitetskonflikt etter en skilsmisse. Barn er svært lojale mot sine foreldre og vil gå langt for å følge opp denne lojaliteten, sier Aanderaa.
Hun driver privat praksis i Oslo.
Når mor og far går fra hverandre, settes ifølge helsesøsteren barnets lojalitet på en stor prøve.
- Hvis foreldrene for eksempel snakker stygt om hverandre eller spør barna ut om eksen, påfører dette barna stress som kan påvirke den psykiske helsen, sier hun.
Føler ingen lytter
For hvem skal barnet velge å høre på når mamma sier noe og pappa noe annet, og pappa sier ting om mamma som ikke høres sant ut.
Råd fra helsesøster
Når foreldre skilles bør de:
- Snakke sammen om hvordan de skal møte barnet med dette budskapet.
- Finne en strategi som de følger begge to og blir enige om å snakke med hverandre uten barnet tilstede når de er uenige.
- Støtte den andre når de snakker med barnet og fortelle barnet at mamma og pappa har funnet ut at det er best at de ikke bor sammen.
- Oppsøke terapeut hvis de har behov for det og ikke belaste barnet med dette
- Forsøke å klare å komme overens så de kan kommunisere om praktiske ting rundt barnet. Da vil barnet slippe å være sendebud. Hvis det er vanskelig, er det viktig at de finner måter å kommuniser på som ikke er en belastning for barnet.
- Forsøke å fokusere på gode ting ved eksen i stedet for det som ikke fungerte, og fortelle barnet at det er like viktig for dem begge to
- La barnet få slippe å fortelle om eksens nye liv eller kjæreste og heller snakke med barnet om hva det har opplevd siden sist.
Kilde: Helsesøster Tone Aanderaa
- Barnet kan velge en strategi hvor de er lojale mot begge to, men inni dem vil dette være vanskelig og sårt. Og hvis de i tillegg ikke opplever å bli lyttet til eller forstått, vil de holde tankene for seg selv. Dette kan gjøre at barna føler seg ensomme og triste, sier helsesøsteren.
Barn er ikke meldebud
Noen ganger kan kommunikasjonen låse seg totalt.
Kanskje begynner dere da å bruke barnet som sendebud med beskjeder mellom hverandre, eller dere er nysgjerrige og spør ut barnet om eksens liv.
Vær forsiktig med dette.
- Dersom man bruker barnet som sendebud, setter man egne behov foran barnets. Det er sårt for barnet at foreldre ikke snakker sammen og ikke felles bryr seg om hans eller hennes beste. Det kan gi en følelse av å være uønsket eller å være et problem, sier psykologen.
Vil være ærlig
Hun legger videre til at det å bli spurt ut om livet til den andre forelderen, heller ikke er godt for et barn.
- Dette skaper gjerne stress hos barnet. På den ene siden vil barnet være ærlig og fortelle fritt om den andre og hvordan han eller hun har det, men på den andre siden kan det oppleves som angiveri og noe som ikke bør fortelles. Det kan jo også være at den som spør ikke liker svaret barnet gir, og da kan barnet føle skyld for å ha satt mamma eller pappa i en følelsesmessig vanskelig situasjon, sier hun.
Da blir det barna som må trøste de voksne og ikke omvendt.
Greier ikke glede seg
Det er heller ikke uvanlig at man etter et samlivsbrudd begynner å gi mer til barnet enn det man tidligere ville gjort.
Kanskje i redsel for at han skal finne det mer attraktivt å være hos den andre forelderen.
- Som skilsmissebarn får man ofte dobbelt opp av både ferier og annet. Dette kan både være et gode og et onde. Barnet kan oppleve at det blir slitsomt, samtidig som det er positivt å få mer enn man fikk før, sier Holter.
Gir den ene forelderen mer til barnet enn den andre, kan det også føre til at barnet ikke greier å glede seg over alt han eller hun får.
Spesielt hvis foreldrene har ulik økonomi og derfor ikke kan yte likt.
- Da kan man komme til skade for å lage et ekstra problem for barnet, sier hun.
Ikke tøy grensene
Dårlig samvittighet kan være en grunn til at man som skilt forelder overøser de små med goder, men det kan være lurt å reparere samvittigheten på annet vis.
- Man bør unngå å kjøpe seg fri fra den dårlige samvittigheten ved å gi barnet mer enn tidligere eller slippe opp i tidligere oppgåtte genser. Barn forstår sjelden sammenhengen mellom mors eller fars dårlige samvittighet og endring i grensene, sier Holter
Råd fra psykologen
Skilte foreldre bør
- Unngå å snakke negativt eller nedsettende om den andre forelderen til barnet eller til andre når barnet er til stede.
- Skape en struktur for samarbeid med faste avtaler om levering, henting, ferier, klær etc.
- Bruke mail som kommunikasjonsverktøy dersom telefonsamtaler mislykkes.
- Bruke venner, familie eller profesjonelle som samtalepartnere hvis man sliter etter bruddet.
- Ikke spørre ut barnet om hvordan det er hos den andre forelderen. Spør heller eksen om det er noe du trenger å vite eller er nysgjerrig på.
- Ikke kjøpe seg ut av dårlig samvittighet ved å gi barnet mer enn det er vant til.
- Får barnet for eksempel en fin utenlandsferie med den ene forelderen det ene året, kan den andre heller gi barnet noe tilsvarende neste år. Det kan fort bli slitsomt for barn å måtte ta dobbelt imot.
Kilde: Psykolog Kari Holter
Så selv om barnet opplever å få mer eller få lov til mer, er det ikke nødvendigvis bedre for barnet.
Det vil heller kunne oppleves forskjellig fra det som har vært og dermed uvant, nytt og kanskje utrygt.
Snakk med andre voksne
Sliter du med samvittigheten, bør du derfor velge andre løsninger.
- Å snakke med andre voksne om hvordan man har det er viktig for å få sortert og bearbeidet egne følelser forbundet med bruddet, mener psykologen.
For noen vil det være godt nok å snakke med venner og familie, mens andre syns det er godt å snakke med en utenforstående, nøytral person.
- Gjennom slike samtaler kan man få tilbakemeldinger som er nyttige for å finne balansen, sier hun.
Forsøker å skape ro
En skilsmisse er en spesiell situasjon, og både psykologen og helsesøsteren har forståelse for at det kan oppstå episoder som det kan være vanskelig å håndtere.
Men tenk over at skilsmissen for barnet er en slags krisesituasjon som kroppen må takle så godt den kan.
- Vi mennesker har et overlevelsesinstinkt som vi vil prøve å oppfylle, og i en skilsmissesituasjon kan det hende at barna gjør det de kan for å glatte over konflikten. De ønsker at mamma og pappa skal ha det bra, og aller helst de vil at de skal bli sammen igjen, sier Aanderaa.
Hun mener barn i slike situasjoner kjenner på et ansvar som egentlig ikke er deres.
- De vil gjerne forsøk å gjøre sitt for å blidgjøre og skape ro. Hvis foreldrene ikke stopper dette, vil barna lett ende opp som meklere mellom mor og far, sier hun.
Les også:
Ikke hold sammen for barnas skyld
Dette bør du vite om 50/50 barnefordeling
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.