- Kunstig søtning har fått et ufortjent dårlig rykte

Alle foreldre ønsker å sikre at barna får i seg det de skal - og motsatt. Det finnes mange forskjellige meninger, retningslinjer og kompliserte prosentutregninger man kan bruke for å komme frem til hva og hvor mye barna skal ha.

Spesielt når det gjelder sukker og kunstig søtning kan det være forvirrende.

Mens noen ønsker at barna skal få godteri eller drikke som er sukkerfritt, mener noen at «vanlig» sukker tross alt er bedre enn kunstig søtning.

- Godt alternativ til sukret drikke

Rose Arntzen er klinisk ernæringsfysiolog ved Ullevål sykehus og står bak nettsiden Barnasmat.no. Hun mener barn over tre år gjerne år gjerne kan få drikke med kunstig søtning iblant.

- For barn over tre år vil det være bedre med sukkerfri saft og brus fremfor sukret. Helsemyndighetene sier at inntaket av kunstig søtet drikke skal begrenses til barn over 3 år, så det kan ikke være fullstendig frislipp på mengden sukkerfri saft. Men som erstatning for sukret drikke, er det et godt valg, sier hun.

Hvis man vurderer å gi sukkerfritt godteri, er det mer å tenke på enn bare kalorier. Når det gjelder sukkerfritt godteri er det mest nærliggende å se på de sukkerfrie pastillene, mener hun.

- Å for eksempel gi sukkerfrie pastiller kan være gode alternativer innimellom. Men disse pastillene inneholder sukkeralkoholer som kan gi ubehag som magesmerter, kvalme og løs mage, sier hun.

Dette skjer gjerne hos voksne, og enda raskere hos barn, fordi de tåler mindre mengder.

- Å bruke et par pastiller i tøffe forhandlinger, er helt fint, og noe jeg absolutt tyr til selv. I perioder har jeg skjult en pastilleske i bilen eller barnevognen, for å gjøre transportetappene hakket triveligere. Men å fylle en godteriskål med sukkerfrie pastiller, kan være for mye å takle for barnas små mager, sier trebarnsmoren.

Ufortjent dårlig rykte

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Arntzen mener e-stoffer og kunstig søtstoff har et ufortjent dårlig rykte.

- Det er streng kontroll over bruken av stoffene, og de godkjennes på bakgrunn av at de ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller lure forbrukeren. Bruk av lovlige tilsetningsstoffer i tillatte mengder er derfor trygt.

Vær imidlertid spesielt oppmerksom dersom noen av produktene blir favoritter og noe barna ofte vil ha, da kan det være behov for å holde tilbake inntaket.

- Barn skal lære å like mye ny mat, de skal utvikle smaksløker og preferanser, og de skal bli kjent med nye former, lukter og konsistenser. Sukkerfri saft smaker sterkt og kan være litt forstyrrende når barna skal utvide horisontene, enten fordi smaken av en deilig sesong-brokkoli ikke kommer til sin rett bak markjordbær-saften, eller at saften frister mer enn maten på bordet. Hvis middagen som regel serveres med vann, får maten være i fokus slik den bør, sier Arntzen.

LES OGSÅ: Er en ettåring gammel nok til å spise is?

Hvor mye er innafor?

Når det gjelder kunstig søtning , vil mengden som er ok avgjøres av barnets kroppsvekt, så her kan man ikke gi noe generelt svar.

Men vitenskapskomiteen for Mat og miljø (VKM) gjorde en risikovurdering i 2013, hvor de kom fram til følgende ADI (akseptabelt daglig inntak):- Aspartam: 40 mg/kg kroppsvekt- Acesulfam K: 9 mg/kg kroppsvekt - Sukralose: 15 mg/kg kroppsvekt- Benzosyre: 5 mg/kg kroppsvekt

- Så selv om man absolutt kan bruke disse produktene, skal man ha kontroll over inntaket. Vær spesielt oppmerksom dersom noen av produktene blir favoritter og noe barna ofte vil ha, da kan det være behov for å holde tilbake inntaket, presiserer Arntzen.

Uansett må man bruke sunn fornuft, og et barn på 20 kilo trenger ikke 1,5 liter brus for å være fornøyd. Barn under tre år anbefales dessuten ikke å få kunstig søtstoff.

Ikke til små barn

Det bekreftes av retningslinjene i Helsedirektoratet. Det er heller ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år.

Grunnen til at barn under tre år ikke skal ikke få i seg kunstige søtningsstoffer, er knyttet til kroppsvekt.

- Små barn kan lettere få i seg mengder som overstiger det som er anbefalt i forhold til kroppsvekt. Søtningsstoffer av typen aspartan, cyklamat, sakkarin eller acesulfam K er ofte brukt i for eksempel kunstig søtet drikke, sier Oddbjørg Stokkeland, klinisk ernæringsfysiolog i Ernæringsteamet, som tilbyr gir veiledning om kosthold og ernæring til privat og tverrfaglig.

- Mengden av benzosyre vil ofte være høyere i kunstig søtet drikke fordi sukker, som har en konserverende effekt, fjernes. Verken vanlig sukkerholdig drikke eller kunstig søtet drikke er bra for tennene og bør derfor begrenses til hverdags, sier Stokkeland, som også arbeider med behandling og oppfølging av barn med fedme ved Ullevål sykehus.

Ernæringsteamet formidler evidensbasert kunnskap, og følger gjeldende retningslinjer. Ernæringsteamet drives av kliniske ernæringsfysiologer.