Melketann-indeksen
Så mye er en melketann verdt
Det kan bli dyrt å være tannfeens assistent. Hva er egentlig den riktige prisen på en melketann?

Den første tannfellingen er en stor begivenhet, og da kan det kanskje være fristende å være litt rundhåndet med betalingen. Som assistent for tannfeen er man tross alt litt følelsesmessig involvert i hendelsen, og når junior legger tannen i vann med et sukkersøtt, tannløst smil om munnen er det lett å la seg sjarmere. Men hvor mye er egentlig en melketann verd?
Varierer mye
En uformell sjekk på Barn i magen sitt forum viser at prisen varierer ganske kratig. Mange tannfeer legger seg på rundt 20 kroner tannen, men det finnes også dem som er langt rausere.
"Hos oss havnet første tann samtidig med første feriedag. Da ble det hele 170 kroner", skriver en. Andre forteller at de gjør forskjell på tenner med og uten hull, og noen velger å betale bedre for jekslene enn de andre tennene.
"Man får ingenting for 20 kroner, i dag, bortsett fra snop. Foretrekker derfor at han kjøper noe mer varig som lesestoff", skriver en annen.
Hva synes du barna bør få for en melketann? Stem her
- Tipper det blir 20 kroner
Camilla Hagstrøm er førskolelærer i Kløverenga barnehage i Nes på Romerike. I tillegg er hun mamma til en liten gutt som går og venter veldig på å miste sin aller første tann. Hagstrøm har sans for tradisjonene med å betale for tennene, men mener personlig det er greit å holde seg til penger som kan legges oppi glasset.
- Jeg syns det blir litt voldsomt når pengene må legges under glasset, så da betyr det at jeg vil velge mynter. Tipper at en 20-krone blir vår sum, men vi får se om den aller første kanskje er litt ekstra verdifull, sier hun.
Fin tradisjon
- Dette med tannfelling handler mye om tradisjon. Det er et slags overgangsrituale for meg, og hos oss har det alltid vært fokus på fantasi og lek. Altså har tannfeen hatt en stor plass for mine barn, og det hadde den også for meg og mine søsken, sier Hagstrøm. Hun mener det er rett og rimelig at tannfeen må betale litt når hun absolutt ønsker seg tennene våre.
- Det eneste jeg aldri skjønte selv var hvordan tennene mine havnet i den lille samleboksen som min mor hadde i settekassen, sier hun og ler.
Blir store
Førskolelæreren mener man bør unngå å presentere pengene fra tannfeen som en belønning.
- Dette er ikke noe barna har muligheten til å påvirke selv, men så lenge man har fokus på dette som en tradisjon og en slags lek tror jeg det kan være fint for barnas selvbilde. Det gir dem en god følelse rundt det å bli eldre og snart være klar for skolen, sier hun.
Forskjellsbehandling?
Og når det gjelder yngre søsken og deres følelser når storebror eller storesøster får tannfebesøk, ser hun ingen grunn til å bekymre seg.
- Jeg har hørt om foreldre som er så redde for forskjellsbehandling at når eldstemann begynner å miste tenner, får de yngre søsknene de samme godene. Da blir litt av poenget borte for meg, sier hun.
Rettferdig til slutt
Camilla Hagstrøm mener barna ha godt av å få lov til å glede seg til noe og lære at alt har sin tid.
- Og foreldre trenger nok å lære at å behandle barna likt ikke er det samme som rettferdighet eller snillhet. De store må få lov til å bli store helt på egenhånd for det blir tidsnok lillebror eller lillesøster sin tur, sier hun.
Gode barndomsminner
Også for forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea er tannfeens besøk et godt barndomsminne. Et minne hun gjerne vil gi egne barn også.
- Tradisjonen i seg selv er positiv og gjør at man ser tilbake på det å miste tenner som noe fint, til tross for at det gjorde litt vondt, sier Warloe.
- 20 kroner er en grei sum
Når det gjelder størrelsen på pengebeløpet i glasset, mener forbrukerøkonomen at man bør legge seg på myntnivå.
- Jeg syns 20 kroner er en grei sum, og pengen bør selvfølgelig ikke gå til godteri, men puttes på sparegrisen, sier hun. Warloe mener man bør være forsiktig så slike små oppmerksomheter til barna ikke vokser seg for store.
- Det hender nok det tar litt av for mange, noe man også ser på julekalendergavene som stadig blir større. Som foreldre kommer man da inn i en spiral der alt blir veldig kostbart, og der man hele tiden må strekke seg for å overgå det man gjorde sist, sier hun.
Ingen inntektskilde
- Etter min mening har det ingen hensikt at belønningen fra tannfeen blir så stor. Det er ikke det som er poenget her. En større sum vil ikke egentlig gi noen større lykkefølelse for barnet, for her er det mystikken rundt det som skjer i løpet av natten som er viktig, sier hun. Skal man lærer barna gode pengevaner, ville derfor ikke forbrukerøkonomen basert seg på tannfeens innskudd i sparegrisen.
- Da er nok lommepengeordningen et bedre sted å starte, sier Warloe.
Les også:
Får barnet ditt for mye lommepenger?