Gode samlivsråd
Fem krangleregler som redder forholdet
Klart vi har misunt parene som aldri krangler, men det er det bare å slutte med, for en real krangel kan gjøre underverker, særlig hvis du følger spillereglene!
Det finnes noen par som så å si aldri krangler. De er fredfulle av natur, og løser saker uten krangel, sier psykolog og parterapeut Eva Tryti.
Ifølge terapeuten er det imidlertid ikke sunt for parforholdet å unngå konflikter.
– Det blir etter hvert så mange ting man ikke kan berøre, og man blir redd for eksplosjoner. Eller stemningen blir så dårlig at det er bedre med en krangel for å rydde lufta. Vi har forskjellige interesser, i parforholdet som i andre forhold.
Siden det er sterke følelser i nære relasjoner, så er det normalt at det krangles litt.
Les også: Hvem vinner det stressende og helsefarlige spillet Tidsklemma?
Diskusjon eller krangel?
Tryti mener at det ikke er noe fasit på hva som er diskusjon, og hva som er krangel.
– Dersom man blir veldig usaklig, avbryter, sier stygge ting til hverandre eller snakker i sort/hvitt, så er det opplagt en krangel.
Hun påpeker at det også kan oppleves som en krangel, selv om vi oppfører oss nokså skikkelig, for eksempel ved stor interessekonflikt.
Hør Tinashe Williamson snakke ut om skilsmissen i God Mor-podden.
– Spørsmålet er hvor høy følelsestemperaturen er, påpeker hun.
Monica Johnsen er parterapeut. Hun mener at krangling i parforholdet er viktig fordi man blir kjent med seg selv og sine egne grenser.
– Når man krangler, sier man i alle fall hva man vil – og det er positivt. Det er bra å bli utfordret på det man vil, og ved å uttrykke og sette ord på det som foregår inni seg selv, blir det lettere å forstå hva man egentlig ønsker, utdyper terapeuten.
Hun mener at det er mer farlig å ha all fokus på å unngå krangling.
– Man risikerer at man begrenser, og setter bånd på seg selv. Når man undertrykker følelsene, forsvinner gjerne de
andre, gode følelsene samtidig.
Krangleråd
1. Snakk for deg selv: Prøv å konsentrere deg om hva du føler og tenker, ikke hva du mener den andre har av hensikter, tanker eller følelser.
2. Ta pauser: Hvis temperaturen blir for høy, ta en tenkepause, men avtal et nytt tidspunkt hvor dere kan snakke videre på en mer konstruktiv måte.
3. Fordel snakketiden: Hvis den ene av dere er kjappere i replikken enn den andre, bør dere bli enige om kjøreregler for samtalen slik at begge kommer like mye til orde.
4. Øv på det du fikser dårlig: Noen krangler i overkant mye, andre krangler for lite. Hvis du er den første typen, kan du med fordel øve på å la ting ligge i noen timer før du tar det opp slik at du får tid til å kjenne etter om det fortsatt føles like viktig. Hvis du er av den mer konfliktsky typen, kan du med fordel øve på å ta opp ting litt oftere enn du egentlig synes er behagelig.
5. Gjør det trygt: Grunnleggende trygghet er avgjørende for forholdet, også når dere krangler. Unngå vold og verbale trusler om samlivsbrudd.
Kilde: Marie Theisen, psykolog ved Senter for familie og samliv på Modum Bad, til Klikk.no
God krangleskikk
Tryti viser til forskning gjort av professor John M. Gottman, og forteller at det hjelper å lære seg noen regler når man står
i vanskeligheter.
– En tommelfingerregel er at man prøver å unngå å si
«alltid» og «aldri». Med utsagn som for eksempel «det er aldri mulig å snakke med deg», og «du er alltid sånn», så er man ute på det svart/hvite i en krangel.
– Når man tar seg selv i å bruke de ordene, er det best å si «beklager», for deretter å omformulere seg.
– Fra kommunikasjonsforskning vet vi også at globale
påstander trapper opp krangler: «Det er helt umulig!», eller «Det går jo til helvete!».
Les også: Da Tonje og Pål-André ble foreldre, ble hverdagen for tøff. De måtte søke hjelp
Krangleskikk:
– Å nekte å svare, avbryte diskusjonen for tidlig eller smelle med døra og gå, er dårlig krangleskikk, sier parterapeut Eva Tryti.
Frykt ikke krangelen:
– Hvis man undertrykker følelsene sine, forsvinner gjerne de andre, gode følelsene samtidig,
sier parterapeut Monica Johnsen.
Vi bør dessuten unngå å vise forakt.
– Å nekte å svare, avbryte diskusjonen for tidlig eller smelle med døra og gå, er dårlig krangleskikk. Også kroppslige uttrykk på forakt, som å himle med øynene, sukke eller stønne, bør unngås. Plukker man av seg sånne ting, så blir det lettere å komme i mål med diskusjoner, råder terapeuten.
Snakk med følelser
Man bør dessuten unngå negative personkarakteristikker, og det vil si at man aller helst skal uttrykke seg ut ifra egne følelser.
– Vær konkret og gi eksempler, råder Tryti: «Når du avbryter meg, eller når du hever stemmen, så føler jeg meg…».
Johnsen sier at det er vanlig at den ene snakker ut ifra
praktisk tilnærming, og hvordan vi skal løse dette, mens den andre snakker ut ifra en følelse.
– Å skille mellom hva du tenker, føler, forventer, og hva som er en logisk løsning for deg, er veldig viktig. Det handler ofte ikke om hvem som skal ta oppvasken, lage middagen eller hente barn i barnehagen, men om følelsene.
– Veien ut er å si noe om de følelsene. «Jeg mener ikke
at du er en dust, jeg har bare behov for å bli hørt». Når man begynner slik, så snur du det, og man kan ha en fruktbar,
utvidende samtale. Da kan du stille spørsmål, og det er ikke lenger en dragkamp. Når man har utforsket det lenge nok, så kan man se på løsninger. Hva hadde vært en god løsning, og hva er mulig?
Du-kommunikasjon
Johnsen påpeker at det som ofte er typisk ved en krangel, er at man bare snakker om den andre.
– Dersom man blir sittende fast i du-kommunikasjon, så kommer man ingen vei: For eksempel: «Du vil bare det», «du er sånn», «du sa det» og «du er bare opptatt av det». Den type krangling blir en slags tautrekning, som gjør deg sterkere og mer bevisst, men man kommer ikke videre fordi det blir
fokus på den andre. Det er viktig å komme seg over i jeg-kommunikasjon, sier parterapeuten.
Johnsen mener at det er lett å havne i et gjentagende
mønster når man krangler. Da kommer man seg ikke videre, fordi man bare repeterer det som er sagt før.
– Ofte er det en forventning om at man snakker om det samme. Man tenker at «den andre kjenner meg, og vet hva jeg mener», men det er ofte ikke tilfelle.
Hun påpeker at det fortsatt er mye å utforske og gå inn
i, selv etter mange på. Det vil stort sett alltid være to virkelighetsoppfatninger.
– Alle har sin historie, sine forventninger, fantasier,
forhåpninger, tanker og tolkninger på hva som er kjærlighet og ikke. Det finnes ingen objektiv sannhet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Kamille.