BARNEHAGELÆRER ØNSKER ENDRING:
Derfor har norske barnehager kuttet ut ordet bestevenn
I mange barnehager får ikke barn lenger kalle hverandre for bestevenn. Praktisk erfaring viser at tiltaket motvirker utestenging.
Barn er ikke mange månedene gamle før begrepet bestevenn dukker opp og ordet blir hyppig brukt i barnebøker, TV-programmer og av oss voksne.
Begrepet er i utgangspunktet positivt ladet, men kan samtidig få barn til å føle seg ekskludert og mobbet.
Dette er årsaken til at flere norske barnehager nå lærer barna å ikke bruke ordet.
Les også: 10 tips til god barneoppdragelse
Bruker begrepet «gode venner»
Barnehagelærer Elisabet Bohlin mener at den nye mobbeloven plikter barnehageansatte til å reflektere over denne tematikken.
– Bestevenner lager et hierarki, og hvis man ikke har en bestevenn føler man seg kanskje litt utenfor. Mens den som har en bestevenn kanskje blir skuffet når bestevennen leker med noen andre, sier hun.
Hun mener det er viktig at man heller har et fokus på at i barnehagen er vi gode venner alle sammen, og at det er godt å ha mange venner.
– Gode venner er et mye rundere og større begrep enn bestevenner, sier Bohlin.
I Maridalen barnehage der hun jobber har de ikke opplevd at klikkdannelser eller bruk av begrepet bestevenn har vært et fenomen.
– Men det kan være fordi vi har vært oppmerksom på at alle leker sammen og bytter på hvem man leker med. Vi prøver også å kommunisere til foreldrene på foreldremøter, spesielt når det begynner nye barn, at det er viktig at de ikke bare inviterer med seg samme barn hjem, men at det er fint hvis man inviterer litt forskjellige, forteller barnehagelæreren.
Hun skjønner likevel at det kan føles viktig for barn å ha en bestevenn, men at man likevel ikke trenger å bruke ordet for å benevne det.
– Jeg skjønner at det er en liten trygghet i det å vite at man har en bestevenn. Vi har alle den vennen vi liker ekstra godt, men man trenger ikke å gå rundt å si at man er sammen fordi man er bestevenner. Barn trenger ikke å lære seg det, sier Bohlin.
Brukes hyppig i bøker
Barnehagelæreren reagerer på at ordet bestevenn blir brukt hyppig i barnebøker, og drar frem de populære bøkene om Karsten og Petra som et eksempel.
– Det er jo mye fint i de bøkene, og de tar opp mange viktige temaer, men det er veldig fokus på det å ha en bestevenn, sier hun.
Bohlin forteller at hun en gang tok flybussen med skuespillerne som spiller morfar og Esther i Karsten og Petra- filmene, og tok opp temaet med dem.
– Jeg spurte dem om de hadde tenkt på at Karsten og Petra er bestevenner og at det kan være litt problematisk å lage en bok der man bare leker med bestevennen sin, og at dette kan føre til utestenging. Jeg sa at jeg syntes de skulle ta det videre til forfatteren og diskutere om det er mulig å ha med andre barn i historien også, forteller barnehagelæreren.
Bohlin oppfordrer også foreldre til å reflektere over temaet.
– Det er viktig at vi som voksne og samfunn ikke fokuserer på det at man skal ha en bestevenn. Det er bedre å fokusere på gode venner, og at man kan ha flere gode venner, slik at ikke barn tror at de må ha en bestevenn, sier hun.
Les også(+): Jeg tok med barna og flyttet inn hos Dagfinn. Det skulle jeg komme til å angre på
Ikke ment å være realistiske
Forfatter Tor Åge Bringsværd, som har skrevet de populære barnebøkene, sier at man vil se at Karsten og Petra også ofte leker med de andre barna i barnehagen hvis man går gjennom de over førti bøkene i serien.
– Og på fritiden har de faktisk vidt forskjellige interesser. Petra sparker fotball og Karsten går på ballettskole. Men jeg innrømmer gjerne at det er vanskelig å ha mange hovedpersoner i så korte billedbøker som dette. Det viktigste er at ingen føler seg utenfor i disse bøkene, og at ingen blir mobbet. Karsten blir litt ertet fordi han liker å danse, men det tåler han, sier Bringsværd.
Han påpeker også at bøkene ikke er ment å være realistiske.
– Det er ingen barn som har det så greit som Karsten og Petra. Det er ingen barn som er omgitt av voksne som bare er snille og greie. Det er helt urealistisk, men det er slik alle barn skulle ønske at de hadde det. Og vi trenger bøker der vi kan drømme og lengte litt, sier Bringsværd og fortsetter:
– Når det gjelder dette med bestevenn, så tror jeg vi alle, helt fra vi er ganske små, ønsker å ha en virkelig nær venn. Som barn kaller vi det bestevenn. I ungdomstiden kalles det kjæreste. Og selv om vi treffer mange andre mennesker også, så gifter vi oss med én. I hvert fall en om gangen. Jeg tror dette er et helt naturlig behov, og hverken barn eller voksne skal føle skyld fordi de har slike ønsker og lengsler.
Motvirker utestenging
Øyvind Kvello, professor i spesialpedagogikk ved NTNU sier at det ikke er gjort noen forskning på hvilken effekt det å ikke bruke ordet bestevenn i barnehagen faktisk har.
Likevel tilsier praktisk erfaring at det kan være ett av flere tiltak for å motvirke utestenging.
– Effekten ligger ikke mest i å ikke bruke ordet bestevenn, men mer i at de voksne motvirker klikkdannelser der noen ikke får innpass. Altså at man forsøker å tilrettelegge for at barn er sammen som gruppe og ikke kun to eller tre, forteller han.
På spørsmål om hvilke positive konsekvenser et slikt tiltak kan ha, svarer han:
– Som nevnt er det lite forskning på dette, men hele inkluderingsideologien baseres på å motvirke utestengelse av enkeltbarn og løse opp når barn etablerer eksklusive vennskapsforhold. Det er en etablert pedagogisk praksis som mange i praksisfeltet opplever som hensiktsmessig. Dette gjøres ikke en gang for alle, men er en kontinuerlig prosess.
Kan virke forvirrende
Hvis man bestemmer seg for å innføre slike tiltak, mener Kvello at de bør innføres for hele avdelinger eller hele barnehager, ikke bare enkelte barnegrupper.
– Barn selv er opptatte av å benevne noen som bestevenn, og mange voksne rundt dem etterspør om de har noen bestevenn eller påpeker at den relasjonen som barnet har til enkelte andre barn heter bestevenn, forteller professoren.
Han forteller at det ligger i menneskets natur å søke eksklusive relasjoner, altså ikke bare å være sammen, men å være bestevenner.
– Det er ikke grunn til å anta at å ikke bruke ordet bestevenn fører til stor sårhet eller vansker hos barn. Det kan nok virke forvirrende for noen, siden mange rundt dem utenfor barnehagen gjerne benytter ordet, sier han.
Les også: Slik lærer du barnet ditt sosial kompetanse
Viktig med mange venner
I doktorgraden fant Kvello at det å ha en bestevenn er viktig for barn mellom 6 og 16 år. Men likeså er det viktig å ha mange venner og bli ansett som sosialt populær.
– Det var et mønster i at jo færre venner barna hadde, desto mer urimelig var antallet de anga for å ansees som populær. Jenter var fornøyd om de hadde litt færre venner enn det som de anga for å betegnes som populær, mens gutter først var tilfredse med egen sosial posisjon hvis de hadde flere enn det som de anga var minimum for å benevnes som populær, forteller professoren.
På spørsmål om det er noen andre ord man kan bruke fremfor ordet bestevenn har Kvello noen forslag.
– Der man nedtoner eller forsøker å motvirke bruken av ordet bestevenn, så pleier barnehageansatte å fremme bruken av det mer nøytrale ordet venn og påpeker at alle på avdelingen skal være venner og at alle skal få være med og ingen holdes utenfor. Andre bruker beskrivelser slik som «å være sammen med hverandre», «å leke med hverandre», «koser oss sammen». Med denne ordbruken ønsker de å understreke at alle skal være sammen, altså at de fokuserer på fellesskapet fremfor individet, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 24/06 2021, og sist oppdatert 24/06 2021.
