Overbeskyttende foreldre

- Pass deg vennen, vær forsiktig!

Pass heller på at du ikke smitter barna med din egen engstelse.

OVERBESKYTTENDE FORELDRE: Barns naturlige nysgjerrighet og utforskertrang kan bli hemmet dersom foreldrene engster seg altfor mye.
OVERBESKYTTENDE FORELDRE: Barns naturlige nysgjerrighet og utforskertrang kan bli hemmet dersom foreldrene engster seg altfor mye. Foto: Foto: Colourbox
Først publisert Sist oppdatert

- Voksne undervurderer nesten alltid hvor mye barn får med seg, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.

Han sier at barn tidlig legger merke til foreldrenes sinnsstemning – selv før de har språk.

- Men barnet tar ingen skade av "nybakt-foreldre-engstelsen" som mange føler når de kommer hjem med et nytt familiemedlem, beroliger psykologen.

Også forskere mener at barn oppfatter langt mer enn man tror.

- Barn merker veldig raskt foreldrenes non-verbale signaler, så her er det viktig å jobbe med seg selv for ikke å hemme barnets nysgjerrighet og utforskertrang, sier May Britt Drugli, forsker ved NTNU.

Indre selvsnakk kan hjelpe

Det kan være vanskelig å holde følelsene i sjakk hvis man er nervøs for hvordan det skal gå med barnet i ulike situasjoner.

- Hvis foreldre blir engstelige når barn gjør vanlige ting og utforsker omgivelsene slik barn naturlig gjør, er det viktig å jobbe for å holde egen frykt tilbake, sier Drugli.

Hun forklarer at indre selvsnakk, som "nå må jeg sitte i ro, dette er ikke farlig", "jeg har jo lukket trappegrinden, så hun kan trygt krabbe rundt", kan hjelpe.

Det å øve seg på å puste rolig og slappe av i ansikt og kropp, kan også være lurt.

Drugli oppfordrer engstelige foreldre til å snakke med andre foreldre, helsesøster og eventuelt andre fagpersoner, for på den måten å få hjelp til å erstatte egne fryktsomme tanker med mer positive.

- Det er viktig at foreldrene erkjenner at dette er deres problem, og at det derfor er noe de må jobbe med, ved å søke råd hos andre, og deretter øve seg, sier hun.

Gjør ting til tross for engstelsen

- Det gjør ingenting at barna opplever at du er engstelig eller sint så lenge de forstår hvorfor, sier Svein Øverland.

Han minner oss på hvordan de gode gamle grekerne definerte nettopp det å gjøre noe, selv om man var engstelig, som mot. Det er en god lærdom å gi barna tidlig.

Derfor gjør det ingenting om du forteller barna at du er engstelig og hvorfor du er det, så lenge de er gamle nok til å forstå det.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Det er viktig at du ikke smitter barna med egen engstelse. De oppfatter lett betente situasjoner.

Derfor bør du unngå krangling, også når barna har lagt seg.

Litt eldre barn kan uttrykke engstelse når de opplever foreldre som krangler, mens babyens kommuniserer ubehaget ved gråt.

- Hvis du er sint på partneren din, kan det være lurt å gå ut en tur, sier helsesøster Veslemøy Ruud.

Små barn er veldig vare for høye stemmer og brå lyder, men det betyr ikke at du skal gjøre alt du kan for å unngå det.

- Det er ikke nødvendig å skjerme barnet fra familiens naturlige lydnivå, sier Veslemøy Ruud, og forklarer at engstelige foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved å liste seg rundt.

- Men selv de aller minste merker foreldrenes sinne og frustrasjon, forklarer hun.

Gå om mulig ut av situasjonen selv

- Når du er engstelig for barn, og du vet at det er unødvendig, er det lurt ikke å være til stede når barna gjør det du er engstelig for, sier psykolog Øverland.

Han forklarer at barna stadig ser på deg for å få bekreftelse. Da vil kroppsspråket ditt avsløre deg, og engstelsen smitte over på barnet, uansett hva du sier.

- Så forklar heller barnet om mot, gå vekk, og ros barnet når du er tilbake, sier han.

Psykologen oppfordrer til å gå vekk, selv om det er kjennes vanskelig, fordi man da føler at man mister kontrollen.

- Som foreldre må du må lære deg å stole på andre, du kan ikke kontrollere alt selv, påpeker Øverland.

Han foreslår et kompromiss, ved at du går unna, men ikke lengre enn at du ser barnet uten at barnet ser deg.

- Samarbeid med partneren din eller andre voksne, foreslår psykologen, som har full forståelse for at slike situasjoner oppleves som stressende for engstelige foreldre.