Barn og Is i sommerferien

Hvor mye is er det greit at barna spiser om sommeren?

Svært lite smaker bedre enn en is i sommervarmen. Men hvor mye is er det egentlig greit å gi barna?

BARN OG IS I SOMMERFERIEN: For det aktive barne er det ifølge ekspertene helt greit å spise et par is om dagen nå i sommervarmen. Men la det ikke bli en vane i hverdagen.
BARN OG IS I SOMMERFERIEN: For det aktive barne er det ifølge ekspertene helt greit å spise et par is om dagen nå i sommervarmen. Men la det ikke bli en vane i hverdagen. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Sommer er definitivt istid, og når varmen kommer for fullt, er det fort gjort at det blir en is hver dag. Kanskje til og med flere!

Men hvor mye is er det egentlig greit å gi barn?

Barn og is i sommerferien

– Inntak av søt og fet mat må man alltid passe på. For de som er aktive, som mange er om sommeren, spesielt barna, er det uproblematisk med et par is om dagen.

Dette sier professor i molekylær og klinisk glykobiologi Svein Olav Kolset ved Universitetet i Oslo

– For de som ikke er aktive og eventuelt parkerer kroppen sin på en strand eller i solsenga på terrassen, er energiforbruket ikke høyt og da bør man passe på, legger han til.

Han mener likevel det er viktig å skille mellom hverdag og ferie.

– Familien er sammen og man hygger seg. Dessuten er temperaturen høy i alle fall i visse deler av landet, og da er det godt med litt is.

Og ikke overraskende deler iskremprodusentene den oppfatningen.

– Det er viktig å kose seg, og ikke minst kjøle seg ned i varmen. Med været vi har hatt de siste ukene, synes jeg man kan spise én is om dagen med god samvittighet, sier Paal Hennig-Olsen, administrerende direktør i Hennig-Olsen Is.

Les også: Hvilken foreldrestil har du når det gjelder barnas matvaner?: – Dette bør du aldri gjøre

Mettet fett

Utfordringen med de fleste istypene er at de er basert på sukker og fløte, som gir mye kalorier.

Og dessuten er ofte fettet av typen mettet fett, som kan øke kroppens produksjon av kolestrol, som igjen kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdommer negativt.

– Man bør lese på pakken, og sjekke fett- og sukkerinnhold samt totalt kaloriinnhold.

– Stille seg spørsmålet hvor mye fett og sukker er det i denne isen jeg har lyst på, utdyper Kolset og råder til å være vekt- og mengdebevisst når islengselen presser på.

Fett og sukkerinnhold i noen iskremtyper

PinUp fra Diplom-Is: 120 kcal. 8 gram fett og 8 gram sukker

Creme Sommer fra Hennig Olsen: 232 kcal. 15 gram fett og 21 gram sukker

Krone-is med sjokolade fra Diplomis: 213kcal, 11g fett, 18g sukkerarter per is.

Softis: (avhengig av størrelse) ca 220 kcal, og ca 10,5g fett

Lollipop fra Diplom-Is: 70 kcal, 2 gram fett og 14 gram sukker

Kilde: Svein Olav Kolset og Diplom-Is.

Foreldre har blitt mer bevisste

Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning og Oslo Met, Annechen Bugge, forteller at man ser at iskremprodusentene har jobbet frem flere lettvarianter av is.

Dette er et svar på den økende bevisstheten omkring et sunt kosthold.

– Foreldrene har også blitt mer opptatt av hva de gir barna sine, og at inntaket av fett og sukker skal reduseres, utdyper hun, og legger til at de i sin forskning også ser at barna selv har blitt mer opptatt av sunnhet.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Les også (+): Barnet vårt er krevende, men pappaen tar ikke noe ansvar. Hva skal jeg gjøre?

Fruktis som erstatning

Og med den økende bevisstheten omkring barn og sunnhet, burde det ikke være noe i veien for å følge Kolset sitt råd om å gå over til fruktis.

– Det er bra i varmen og gir mindre kalorier. Så hvorfor ikke to små slike i stedet for to store iskremer? sier han.

Ifølge Anne-Lene Molland, kommunikasjonsansvarlig i Diplom-Is Norge, har de is med høyt fruktinnhold og ulike porsjonstørresler som man kan velge mellom.

Hun informerer videre at salg av frukt- og saftis øker når temperaturen stiger.

– Vi tror det har sammenheng med at saftis oppleves som mer leskende når det er varmt, sier hun, og forteller at hver nordmann konsumerer om lag 12 liter is gjennom året, med et særlig trykk i sommermånedene.

NYTELSE: Ingen er så isglade som nordmenn, og i ferien skeier vi ut litt ekstra.
NYTELSE: Ingen er så isglade som nordmenn, og i ferien skeier vi ut litt ekstra.

I iveren etter å spise is på sommeren er det mange som går glipp av iskremens fulle potensial. Spiser du iskremen rett ut fra fryseboksen vil kulden i munnen kamuflere smakene. Vi anbefaler derfor at småis ligger i romtemperatur to til tre minutter før de spises. Da vil smaken komme best frem.

Skal du servere is til dessert og har valgt is fra boks, bør du la den ligge i romtemperatur enda lenger, gjerne i 10 – 15 minutter før den serveres.

Kilde: Hennig-Olsen Is

Se mer

– Om sommeren er det mest småis som går, mens boksisen fordeler seg mer jevnt gjennom hele året. Men den topper seg i sommermånedene den og.

Høyt sukkerinntak

– Det er ikke isspisingen om sommeren som er problemet. Vi er ikke bortskjemte med høye temperaturer, så vi synes folk skal få kose seg med isen sin, sier Anita T.Munch i Helsedirektoratet.

– Det er derimot summen av søtsakene vi spiser gjennom året som er utfordringen. Vi har et for høyt sukkerinntak i Norge, selv om det har sunket litt de senere årene.

Antallet kosesituasjoner har økt, påpeker hun

– Før var det bare lørdagsgodtet. Nå er det skoleavslutninger, fotballkamper og andre sosiale sammenhenger som gjør at tilgjengeligheten til søtsaker, som blant annet is, har blitt større.

Munch trekker frem godteri, kaker, boller, brus, saft og kjeks som de største kildene til sukker.

Les også: Triksene du bør kunne for å få barna til å spise fisk og grønnsaker

Så hvorfor spiser vi is?

Seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima, Paula Varela, trekker frem både fysiologiske og psykologiske forklaringer på hvorfor vi spiser is, og da særlig om sommeren.

– Siden vi svetter mer om sommeren trenger vi også mer tilførsel av væske for å kjøle oss ned. Men vi trenger også supplere minerallagrene våre, fordi mineraler skilles ut gjennom svetten.

– I denne sammenhengen virker is nedkjølende, den gir tilførsel av væske og den kan også være kilde til mineraler, som blant annet finnes i egg og melk, samt mineraler fra frukten i frukt- og saftiser, påpeker hun.

Men viktigst er nok de psykologiske effektene som forklaring til hvorfor vi spiser is.

– Det handler om nytelse. Vi liker iskrem, og om sommeren er vi litt mer «frie og uforsiktige», noe som betyr at når vi er på ferie eller når ferien nærmer seg, føler vi at vi ikke trenger å være så restriktive i kostholdet vårt, og vi tillater oss flere belønninger, sier Varela.

Nordmenn på verdenstoppen

Ingen er mer isglade enn nordmenn, for ifølge Hennig-Olsen er Norge på verdenstoppen når det kommer til iskremspising.

– Sammen med Finland er vi de europeiske landene som spiser mest is per innbygger. Og ingen iskrem har hatt større suksess en Krone-isen. Den har en helt spesiell betydning som bærer av norsk kulturhistorie gjennom tidene.

Diplom-Is var forøvrig de første til å produsere Krone-Is.

Opprinnelig var is ifølge Bugge en ren sesongvare, som ikke var å få kjøpt resten av året.

– Om sommeren var det overskudd av melk og fløte, og is ble redningen for de mange små meieriene, og derfor fant man tidligere isprodusenter i nesten hver bygd som hadde et meieri.