- Mange oppdager at de får bonusrelasjonen i vrangstrupen
Om bonusbarna oppleves som en byrde for samlivet, er to uker i en trang ferieleilighet i Syden en skikkelig dårlig idé.
- Du må ikke like ungene til kjæresten din. Men du trenger ikke å la oppførselen din gjenspeile følelsene dine, sier spesialist i psykologi og parterapeut, Eva Tryti.
Bonus. Et plussord. Men det er ikke alle som føler det slik når det knyttes til kjærestens barn. For mange er ikke bonusbarna en bonus, men en byrde.
Ferie med bismak
Nå står sommerferien for tur. Familier av alle slag bor oppå hverandre i ukevis og skal aller helst leve opp til sommeridyllen.
Det kan være ekstra vanskelig hvis det er mye spenninger i luften resten av året.
Det er ikke bare å skru på "hyggeknappen" fordi det er sommer.
- Mange oppdager at de får bonusrelasjonen i vrangstrupen. Hovedgrunnen er nok at det eksisterer et usagt krav og en forventning til at alt skal bli så strålende, forteller Kristina Moberg, psykologspesialist som også driver egen psykologblogg.
- Det er ikke noe nederlag å si at man gruer seg til ferien. Det er mye verre å gjøre gode miner til slett spill, mens frustrasjonen ulmer under overflaten, poengterer hun.
- Prat med barna om disse tingene før ferien. Sett ord på hvordan ting har vært til nå. Si at bonusfamilien ikke er en erstatning, at ikke de trenger å være glad i bonusforeldrene, men at dere ønsker at alle skal ha det fint i ferien, sier Moberg.
Parterapeut Tryti mener den nye familien bør være realistiske med hensyn til boform og lengde på ferien.
Man trenger ikke bruke en masse penger på to ukers sydenferie om ting er litt vanskelig. Kanskje holder det med en langhelg.
- Velg et bosted med litt plass. Ikke tro at det fungerer å bo oppå hverandre hvis det er mye krangling. Ferieturen behøver heller ikke være lang, sier hun.
- Dersom det blir konflikter og gnisninger, er du faktisk i en situasjon hvor du kan forholde deg nøytral. Du kan overlate diskusjonen til den biologiske forelderen med god samvittighet, sier Tryti.
Kanskje du er sjalu?
Havner man i en ond sirkel av følelesmessig kaos, sinne, kjærelighet og opphetede diskusjoner, er det på tide med en timeout.
Det kan være en god idé å analysere følelsene sine og være helt ærlig med seg selv. Hva er det egentlige problemet?
- Handler det om rollen du har havnet i, krysspress og kamp om tid og oppmerksomhet? Eller er det ungene som er problemet, spør Tryti.
Ansvar og makt
I følge Aleneforeldreforeningen er det 87.000 barn som bor med en bonusforelder i Norge.
Med andre ord er det mange barn som vokser opp sammen med mammas eller pappas nye kjæreste.
Foreldrerollen er en kombinasjon av ansvar og makt. Har du makt, har du også ansvar.
For bonusforeldre er det annerledes, selv om mange tar på seg mer ansvar enn de trenger.
- Bonusforeldrene har ikke samme "makt" ovenfor barna, og dermed har de også mindre ansvar. Dette er noe de i større grad bør ta innover seg, og ikke leke oppdragere ovenfor ungene, sier Tryti.
- Det er klart at mange gjerne vil delta, men bonusforeldre har mindre ansvar enn de tror. Fordelen er at de kan unngå og delta i krangler og diskusjoner. De trenger ikke mene noe ovenfor ungene, sier hun.
Tryti anbefaler bonusforeldre å heller mene noe ovenfor partneren sin, og ikke direkte ovenfor barna.
- Si hva du mener om oppførsel, holdninger og oppdragelse på tomannshånd, sier hun.
Ifølge Tryti bør bonusforeldre også fokusere på sak, ikke person.
Det er lettere å få gehør om du fokuserer på at du misliker enkelte av barnas holdninger og handlinger, enn barnet selv.
- Legg bånd på deg og vær heller litt passiv. Det er mye bedre enn å være for aktiv, mener hun.
Barna bestemmer ikke
Psykologspesialist Moberg mener at også ungene bør få snakke fritt, gjerne kun med den biologiske forelderen, om hva de føler for mammas eller pappas nye kjæreste.
- De bør likevel forstå at de ikke har makt til å avgjøre valget om å få en bonusforelder. De bør derimot få innsikt i at de kan påvirke hvordan relasjonen blir, sier hun.
- I tillegg er det viktig å skille forholdene. Kjæreste og barn er ikke konkurrenter, men har to ulike roller. Dette er det viktig å kommunisere til ungene, sier Moberg.
- Faren oppdrar ikke barnet
Å skulle forholde seg til kjærestens barn er ikke bare en dans på roser. Her er et knippe "bonushistorier" fra brukere av forumet Barn i magen:
- Har et stebarn på 12 år. Faren setter ingen grenser for henne. Han er redd for å være streng og at hun ikke vil trives hos oss om han ber henne om å rydde f.eks. Jeg må si i fra. Det preger vår relasjon. Heldigvis er hun her bare annenhver helg. Nå har hun vært her en uke på ferie, og jeg går snart på veggen, forteller en anonym bruker.
- Stesønnen slo og beit
- Jeg har en stesønn på 12 år som jeg helt ærlig ikke setter særlig pris på. Han er her 50 % av tiden. Min samboer er en typisk sirkuspappa, med lite tydelighet og grenser - alltid på tilbudssiden.
Resultat: En bortskjemt liten prins med dårlig kontroll på alt fra sosiale spilleregler (beit og slo feks mine barn i begynnelsen), til bordskikk. Jeg var dermed nødt til å gå inn og ta noen kraftige grep i forhold til han, noe jeg føler blir litt feil da det egentlig ikke er min jobb, sier en anonym bruker.
- Ulike regler er problemet
- Barna er ok. Moren deres er problemet. Og de bor mest hos sin mor, så de er veldig formet av henne. Gjør ting på helt annerledes enn oss. F.eks. spiser vi middag sammen på kjøkkenet. Stebarna spiser hvor de vil og på rommet sitt osv. hos mor. Det blir det mye krangling om hos oss, forteller en tredje anonym bruker.
Les mer:
Når kjæresten har barn fra før