løpsk tale:
Har du hørt om løpsk tale?
Stammingens ukjente fetter rammer dobbelt så mange.
Av: Stine Hegrenes og Ingrid Krokvik Birkelid
Mange av oss har kanskje aldri hørt om det, men tilstanden rammer omtrent dobbelt så mange som stamming.
Ca 80.000 nordmenn har diagnosen løpsk tale i dag, og mørketallene antas å være betydelige.
– Løpsk tale er en kommunikasjons- og taleflytvanske. Personer med løpsk tale har vansker med å uttrykke seg klart og tydelig.
Det sier Ragnhild Rekve Heitmann, logoped ved Statped.
Les også: 20 tegn på at barnet er evnerikt
Ukjent årsak
Tilstanden karakteriseres ved hastverk med å uttrykke seg. Det kan blant annet medføre at ordene uttales i full fart og blir utydelige, plasseres i feil rekkefølge, gjentas eller blir slukt av den som snakker.
Rekve Heitmann forklarer at det kan være ulike årsaker til slike taleforstyrrelser.
– Hos noen personer er det først og fremst den motoriske kontrollen av taleapparatet som fører til den løpske talen, og hos andre kan også språk, konsentrasjon og atferd være en utfordring, sier hun.
Årsaken til løpsk tale er fremdeles ukjent, og forskningen mangelfull. Forskere har likevel sett at barn med løpsk tale ofte er utadvendte og aktive, men også kan være rastløse og ukonsentrerte.
Ofte oppstår løpsk tale sammen med andre diagnoser, som for eksempel dysleksi og ADHD. Det er flere gutter enn jenter som rammes.
Les også (+): Er vi for aktive i helgene, og bør vi være mer hjemme med barna?
Følg med på barna
Det er ikke uvanlig at barn snakker raskt, støtvis og usammenhengende i løpet av førskoleårene. Vær imidlertid på vakt dersom det fortsetter inn i skolealderen.
Har barnet samtidig vansker med konsentrasjon og blikkontakt, og viser mer interesse for å fortelle selv enn å høre på hva andre har å si, kan det være antydninger til løpsk tale.
– Det kan være vanskelig å fastsette en løpsk tale-diagnose før barnet har fylt åtte år, etter at språk- og motorisk utvikling er kommet «mer på plass», påpeker Rekve Heitmann.
Både hjemme og i barnehager og skoler er det mange voksne som ikke skjønner hvorfor de har problemer med å forstå hva barna prøver å si. Åpenhet og kommunikasjon knyttet til taleflytvanskene er anbefalt.
Vanskelig å vite selv
Martin Aasen Wright, styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) forklarer at det kan være vanskelig å i det hele tatt forstå at man har diagnosen.
– Det er lettere for en utenforstående å oppfatte at en person stammer. Man hører stammingen og det er noe man kjenner til. Løpsk tale kan kalles stammingens ukjente fetter. Det er ikke like lett for utenforstående å skjønne at man har løpsk tale, og det er ikke alltid at man skjønner det selv en gang, sier Aasen Wright.
Han var selv voksen før han gjennom arbeidet med stamming fikk påpekt sin løpske tale av en logoped.
– Jeg trodde jeg bare stammet. Jeg er sikker på at det er mange som har løpsk tale, som ikke vet det selv, men som kanskje har en oppfatning av at de ikke snakker helt som alle andre, mener Aasen Wright.
Kan gi konsekvenser
Å bli misforstått og undervurdert på grunn av dårlig taleflyt er en typisk konsekvens av løpsk tale. Noen opplever tap av kontroll og samspill i kommunikasjonen.
Mangel på informasjon rundt diagnosen blant folk flest, også i enkelte fagmiljøer, skaper en følelse av å være «annerledes».
– Felles for både dem som stammer og har løpsk tale er opplevelsen av å være annerledes, fordi man ikke mestrer det som er det mest naturlige, nemlig å snakke, forteller Aasen Wright.
Rekve Heitmann er opptatt av den psykiske påkjenningen det innebærer når man opplever at man skiller seg ut, særlig blant unge.
– Noen utvikler lav selvfølelse fordi de har vansker med å uttrykke seg klart. I noen tilfeller kan vansken også få konsekvenser for utdannelse og livsløp. Det er derfor det er så viktig å spre informasjon og kunnskap om denne vansken, sier hun.
Les også: Tegnene på dysleksi hos barn
- Ved mistanke om løpsk tale, ta kontakt med en logoped.
- Et trygt hjem hvor voksne gir oppmuntring, ros, nærhet og kjærlig, fysisk kontakt og konsentrert oppmerksomhet gir trygge og glade barn med selvtillit.
- Hold et tett samarbeid med barnehage/skole og logoped.
- Vær en god og tydelig talemodell. Bruk rolig taletempo og korte setninger.
- Vær en god lytter. Gi øyenkontakt og konsentrert oppmerksomhet når du snakker med barnet ditt.
- Legg til rette for struktur, oversikt og forutsigbarhet i hverdagen.
Kilde: Ragnhild Rekve Heitmann og Martin Aasen Wright,
Start behandling tidlig
Rekve Heitmann og Aasen Wright er enige om hvordan foreldre bør gå frem dersom de har mistanke om at barn sliter med løpsk tale.
– For barn i skolealder kan det være særlig viktig å komme raskt i gang med behandling, understreker Rekve Heitmann.
Logopeden vil identifisere taleflytvansken, og deretter hjelpe barnet med å endre og å tilpasse talen til ulike situasjoner.
Denne endringsfasen skjer både gjennom tydelig modellering og tett veiledning til barnets omgivelser samt gjennom konkrete øvelser for temporeduksjon og pausering.
I sluttfasen vil arbeidet rettes mot å vedlikeholde de gode talestrategiene i hverdagen. Det er ikke sikkert at barnet vil bli kvitt taleproblemene helt. Målet med behandlingen er derfor å øke livskvaliteten gjennom gode språklige rutiner og strategier.
– Åpenhet og kunnskap er viktig. Pedagogisk personale i barnehage og skole opplever ofte at brikker faller å plass når de får informasjon om barnets diagnose, forteller Rekve Heitmann.
En logoped har best kompetanse til å hjelpe barn med løpsk tale. Også PPT-tjenesten kan kontaktes, hvor man kan få en henvisning til Statped som sitter med spisskompetanse på området.
