Når søsteren min har klart å sitte inne med Fia i halvannet år, bør resten av oss klare å holde oss inne i to uker. For å beskytte sånne som Fia.

Dette innlegget ble først publisert på bloggen koronapappa.no.

Det min søster og hennes familie har vært igjennom, og går igjennom akkurat nå, er påminnelsen til alle de der ute om hvorfor vi skal holde oss hjemme.

Jeg håper du tar deg tid til å lese dette.

Jeg skal ikke begynne med første Mosebok her, i tilfelle du synes jeg går litt vel langt tilbake. Men litt bakgrunnsinfo må til.

Jeg har en søster. Hun heter Marianne. Hun har en mann som heter Markus, og sammen har de to barn som heter Syver og Fia. Fia er yngst, hun er fire år, og hun har allerede vært igjennom mer enn de fleste må tåle gjennom et helt liv. Nå som det endelig begynte å lysne i horisonten, ble det plutselig mørkt igjen.

For ett og et halvt år siden fikk Fia leukemi, og livene våre ble snudd på hodet. Hele slekta tok dette innover seg, men det sier seg selv at søsteren min og mannen hennes fikk det verst. Siden oktober 2018 har de bodd på sykehus eller i isolasjon hjemme i leiligheten i Oslo.

Broren har måttet holde seg hjemme fra barnehagen i frykt for å ta med seg smitte hjem til lillesøster som ikke har immunforsvar. Smak på det.

Siden oktober 2018. Med noen bittesmå unntak har hele familien vært avhengige av å holde seg isolert fra resten av verden fordi Fia rett og slett ikke tåler å bli syk. Ett og et halvt år.

Etterhvert kom det endelig noen gode nyheter. For Fia blir frisk, håret er tilbake, humøret er på topp, og hun er tilsynelatende veldig lite preget av det hun har gått gjennom. Hun er blid, takknemlig og veldig kontaktsøkende. Men også møkk lei av stua hjemme på Hauketo og korridorene på Rikshospitalet. Akkurat som mammaen og pappaen sin.

Så da det bød seg en mulighet til å leie en hytte på fjellet for ett år, var det som å få nøkkel til himmelriket for Marianne og Markus. Som elsker friluftsliv, turer og og fjellet – og har lengtet etter dette mer enn noe annet de siste 17 månedene innendørs med Peppa gris på repeat.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Fia og jeg på hyttetur for to uker siden. Det er nesten ikke til å tro hvor mye som har skjedd i verden siden den gang…

Les også: Professorens råd til foreldre som må være hjemme

De vi skal beskytte

Fia er, som du sikkert har skjønt, i risikogruppen for koronaviruset. Det er sånne som Fia alle tiltakene som er satt inn er til for å beskytte. Det er på grunn av sånne som Fia vi skal holde oss innendørs selv om det er kjedelig.

Det er for sånne som Fia at vi skal holde ungene våre inne, og helst ikke sammen med andre barn i det hele tatt. Det er på grunn av sånne som Fia vi ikke skal gå på restaurant, konsert, ta hverandre i hendene eller ta t-banen ned til sentrum.

I Oslo løper barna rundt på lekeplassene og i parkene. Det samme i borettslagene rundt omkring. «For barna er jo ikke i faresonen». Utenfor kjøkkenvinduet til min søster er det akkurat det samme. Heldigvis har de hytta på fjellet de har leid ut 2020. Langt fra folk, med masse plass til barna, Fia i sikkerhet og godt isolert fra alt som kan bære med seg virus, og mamma og pappa kan til og med få seg en liten skitur en sjelden gang – når situasjonen tillater det.

Det er jammen godt de har denne hytta. Det har de fortjent etter halvannet år innestengt med kreft og Sauen Shaun på repeat. Så de dro opp. Og etter et par dager kom beskjeden om at det bare er å pelle seg ned igjen. For etter at tusenvis av østlandsfolk har rømt til hyttene sine på fjellet, er det ikke stort annet å gjøre.

Min søster skjønner hvorfor. Men det er ikke mindre bittert av den grunn. For de gjorde det for å komme seg unna smittefare, samtidig som de skulle slippe de samme klaustrofobiske omgivelsene de har omgitt seg med i en liten evighet.

Samtidig vet de at hjemme i Oslo hører ikke folk på myndighetene. Barna leker i gatene, i parkene, i borettslagene.

Når vi som ikke har hatt syke barn blir bedt om å holde barna inne og separert fra andre i to uker, kan vi jo tenke på det lille Fia har vært igjennom det siste halvannet året. Hvis Fia, Syver, Markus og Marianne har klart det siden oktober 2018, synes jeg vi bør klare å gjøre det samme til 26. mars.

Fordi det er sånne som Fia vi skal beskytte.

Jeg legger ved facebook-posten til Marianne til slutt. Den kan være grei å ha i bakhodet når man vurderer om ungene skal få leke nabogutten.

Les også: – Derfor er hamstring egoistisk