Tobarnsfaren Kent (31) har ADHD:
– Skulle ha blitt tatt på alvor tidligere

- En vakker høstdag i 2018, bare ni måneder etter jeg hadde fått min første datter, fikk jeg diagnosen ADHD etter en lengre periode med testing og prøver av meg selv og kroppen min, forteller Kent Solheim.

I det svaret kom kjente han på en følelse av lettelse, men samtidig overraskelse. Lettelsen var nok likevel størst, siden Kent skjønte at dette kunne være svaret på utfordringene han hadde gått gjennom.

- Etter å ha slitt med angst i altfor mange år, følte jeg også at alt kunne ha en sammenheng. Men hvordan kunne jeg komme meg gjennom en trøblete skolegang på 13 år, uten at systemet fanget opp utfordringene mine underveis. Mange spørsmål svirret rundt i hodet mitt, sier Kent åpenhjertig.

Etter som tiden gikk, kjente han på mer og mer frustrasjon. Diagnosen, eller i alle fall testingen, burde ha kommet så mye tidligere. For utfordringene hadde vært mange opp gjennom årene, og på dette tidspunktet følte Kent at han hadde mistet mange muligheter av å leve med en diagnose han ikke engang var klar over.

- Jeg var egentlig flink på skolen, men taklet ikke å følge med. Jeg var egentlig en stjerne på fotballbanen, men taklet ikke det strenge regimet. Jeg følte at alt dette kunne ha vært unngått, dersom jeg hadde blitt tatt på alvor tidligere.

Ufokusert og kribling i kroppen

De som var minst overrasket over diagnosen, var nok Kents nærmeste familie. Samboeren Carine (31) hadde lenge vært overbevist om at kjæresten hadde ADHD, og det var også hun som fikk overtalt ham til å ta testene.

- Ikke det at jeg var aggressiv, for da hadde jeg kanskje blitt testet tidligere. Men jeg var rett og slett ikke fokusert, jeg kunne sitte og høre på en samtale uten at jeg fikk med meg noe av det som ble sagt, sier Kent ærlig, og utdyper:

- Jeg slet med å konsentrere meg i visse situasjoner, og jeg slet med å sitte stille dersom dette var forventet av meg. Familien taklet dette flott, godtok meg og fikk samtidig mer forståelse for hvorfor jeg handler som jeg gjør.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Les også: ADHD-symptomer hos voksne

Kreativ, impulsiv og leken pappa

Kent beskriver seg selv som en pappa med litt andre interesser. Han har kreative ideer, finner på ting som ikke alle andre foreldre gjør og kan leke med barna Ynwa Sofie (2) og Tia Louise (8 mnd.) i timesvis uten å bli sliten.

- Ikke fordi jeg føler jeg må leke, men fordi jeg faktisk ønsker det. Om vi har familieselskap, sitter ikke jeg rundt voksenbordet. Jeg er ute og leker med barna, enten det er vannkrig, fotballkamp eller i sandkassen.

Ikke minst lar han seg lett overtale av barna når de er på butikken sammen – til døtrenes store glede. Ofte havner både is og godteri i handlekurven.

- Et av mine største problemer i hverdagen er impulshandlinger. Kanskje skal jeg egentlig handle melk og brød, men så viser barna meg en ny type is på markedet. Da klarer jeg ikke å vente til neste gang jeg er i butikken. Jeg er slik som måkene, som skal ha, skal ha, ler Kent.

Han legger likevel ikke skjul på at det å ha en pappa med ADHD også kan være krevende. Barna har gått glipp av de fleste avslutninger i barnehagen, de kommer i vanlige klær på karneval og om det er turdag kommer de som oftest i tøy som ikke er særlig egnet på tur.

- Jeg leser jo beskjedene og hører på det som blir sagt. Men før jeg er ute i bilen, har jeg allerede rukket å tenke på så mye forskjellig at beskjedene for lengst er glemt. Jeg bruker kalendere, notater og alarmer aktivt på telefonen. Jeg må minne meg selv på den minste lille ting.

- Det har faktisk fungert veldig bra så langt, og jeg satser på å være til stede ved neste avslutning.

Kent mener ADHD i mange år har blitt sett på som en forklaring på et ”problembarn”, og gjennom sin åpenhet ønsker han å vise at diagnosen er så mye mer enn det.

- ADHD er rett og slett en gave. En gave som er full av kreativitet og impulsive handlinger. Diagnosen har sine positive og negative sider, men er alt annet enn et problem.

Utfordringer må håndteres

Jan Ivar Røssberg er psykiater ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han påpeker at det er flere ting som er utfordrende ved å få kartlagt disse symptomene først i voksen alder.

- Da har de ofte strevd fra barnealder av med konsentrasjonsproblemer, høyt aktivitetsnivå og impulsivitet. Dette kan selvfølgelig ha påvirket både relasjonen de har til andre, selvfølelsen og prestasjoner på skolen. Mange forteller de skulle ønske de hadde fått bedre hjelp og at hjelpeapparatet forsto problemene tidligere.

Les også: Linn fikk diagnosen ADHD som 39-åring

I følge psykiateren kan voksne med ADHD gi uttrykk for at de har større vanskeligheter med å organisere hverdagen og lettere lar seg distrahere.

- Kunsten er å lære seg å håndtere disse utfordringene på en god måte for å kunne fungere best mulig i en hektisk småbarnshverdag, som krever mye planlegging og logistikk, sier Røssberg.

- På den annen side kan de gå veldig opp i aktiviteter som gir glede, som for eksempel lek og tøysing med barna. Da er de fullt og helt til stede. Så her er ingenting bare svart-hvitt.

Han er opptatt av å få frem at det er fullt mulig å leve et godt liv med god livskvalitet selv om man har fått denne diagnosen.

- Mange mennesker med ADHD ville ikke ha valgt den bort, og ser det ofte ikke som en lidelse, men bare en annen måte å leve på, sier Røssberg.