Det umulige spørsmålet: – Hvem er du mest glad i, mamma?

Mamma, hvis du bare kunne redde én av oss ut av et brennende hus, hvem ville du velge, meg eller lillebror?

Noen spørsmål kan ta oss så på senga, at vi ikke har et gjennomtenkt svar der vi står i butikken og stryker ut egg og melk på handlelista etter en lang arbeidsdag.

Les også: Dette er grunnen til at barnet ditt slår

I bunn og grunn handler slike spørsmål om bekreftelse,
forklarer barnepsykolog Margrethe Brun Hansen. Storesøster prøver bare å forsikre seg om at mamma og pappa elsker henne like høyt som de elsker lillebroren. Men når en seksåring skal formulere et slikt spørsmål, kommer det kanskje litt feil ut.

– Man skal ikke ta det de sier så bokstavelig, for det er ingen barn som ønsker at søsknene deres skal bli etterlatt i flammene. Men vi skal være klar over at det som betyr aller mest i et barns liv, er mamma og pappa. Å miste oss er å miste hele deres eksistens. Det ligger dypt i oss, det å føle seg elsket, sett og forstått som den vi er. Hvis man er en søskenflokk, kjemper man om oppmerksomheten til foreldrene sine, og man blir sjalu på hverandre. Barna vil så gjerne at vi skal synes at de er de beste i verden, og de vil så gjerne speile seg i den kjærligheten. Så de kjemper mye for å bli sett, og frykter å bli forlatt eller valgt bort, forteller Margrethe Brun Hansen.

Hungrer etter kjærlighet

Noen av de mest åpenlyse tegnene på at barna dine er sjalu på hverandre, er at de krangler mye, eller sladrer på hverandre når de har gjort noe de ikke få lov til.

– Da må vi voksne handle. De hungrer etter vår kjærlighet, så de prøver å utkonkurrere hverandre, slik at det blir mer igjen til dem selv. Det er en ubalanse som vi foreldre skal prøve å utligne, sier barnepsykologen.

Men det ligger ingen ondsinnede hensikter bak, understreker familierådgiver Fie Hørby.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Sjalusi handler aldri om at man ikke unner broren sin det han får. Det handler om at man selv synes man får for lite.

Det er typisk at tvilen på mors og fars kjærlighet begynner å gjøre seg gjeldende når barna er i barnehagealder. Det er da de finner ut at det er noen man liker bedre enn andre, og at vi alle har en plass i hierarkiet, forklarer Fie Hørby. Jo eldre barna blir, jo mer kompliserte blir spørsmålene og dilemmaene også.

Det er helt vanlig at barn på et eller annet tidspunkt vil prøve å finne svaret på hvem mamma og pappa er mest glad i, men det er opp til dere som foreldre å finne ut hvorfor spørsmålet dukker opp. Kanskje har familien blitt utvidet med en liten en, og det har vært så altoppslukende for mamma at storesøster føler seg forbigått. Kanskje er pappa alltid med storebror på basket, og det får lillebror, som ikke er så interessert i idrett, til å føle seg utenfor.

Uheldig dynamikk

En skilsmisse kan også utløse sterke følelser. Når barn opplever at kjærligheten mellom mor og far kan ta slutt, frykter de at kjærligheten til dem plutselig kan ta slutt. Det kan også hende at dere som foreldre, helt ubevisst, er med på å skape uheldig dynamikk mellom barna.

– Når man har flere barn, kan man gjerne oppleve at et barn trigger oss mer enn et annet, og da er vi oftere «ute etter» dette barnet. Vi kjefter kanskje mer på dette barnet, og gir det oftere skylden, sier Fie Hørby.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

– Det første barnet blir gjerne veldig ansvarsfullt og samarbeidende. Dette barnet er god til å fange opp hva som forventes av det, og hva det skal gjøre uten så mange formaninger, men nummer to er mer tilbøyelig til å følge sin egen vilje og gjøre det motsatte av det han skal. Det barnet kan lett bli rettet mye på, det er lett å irritere seg over det, og det kan bli gjort ansvarlig for å ødelegge den gode stemningen.

Familiens sorte får

Mange familier er tilbøyelige til å peke ut et «sort får» og å forherlige det barnet som gjør det som det blir fortalt. «Du skulle vært mer som søsteren din», er en velkjent setning, og den slags setninger bruker vi ofte i barneoppdragelsen. Det gir lillebror inntrykk av at han ikke er god nok som han er, og kan få ham til å konkludere med at de sikkert elsker meg mindre enn de elsker søsknene mine.

Den ubalansen skal brytes, for det er den som utløser søskensjalusien. Som foreldre er det viktig å utstråle like mye kjærlighet til alle barna ved å rose og anerkjenne dem for deres unike kvaliteter. Øv deg på å forstå de signalene barna dine sender ut. Beklager det eldste barnet seg over at du alltid legger lillebror, betyr det, oversatt fra barnespråk, at hun lengter etter moren sin. Da må dere endre litt på leggerutinene, slik at begge barna får sin del av oppmerksomheten, råder Margrethe Brun Hansen. Det kan også være nødvendig å tilbringe litt alenetid med barnet som føler seg oversett.

Les også: Søvnekspertens 10 beste råd til trøtte barnehage- og skolebarn

Hva skal du svare, da?

Men hva svarer du når barnet ditt krever et svar på hvem av barna dine du er mest glad i? For et svar skal du gi, understreker begge ekspertene.

– Jeg sier alltid at hvert barn har ett spesielt hjerte, og det skal vi minne dem på. Derfor vil mitt svar være: «Jeg hadde ett hjerte, så fikk jeg storesøsteren din, og da fikk jeg to hjerter. Så fikk jeg deg, og nå har jeg tre hjerter. Det betyr at jeg har et hjerte til dere alle sammen», sier Margrethe Brun Hansen.

Alle barn har behov for å føle seg særegne i flokken og bli elsket som det unike mennesket det er. Det er også en av forklaringene på at barn er så opptatt av fødselshistorien sin, og at de gjerne vil ha den gjenfortalt gang på gang. Det er deres helt egen historie, som de har patent på.

En hvit løgn

Hvis barnet ditt blir insisterende og krever mer av deg, må du servere henne en liten, hvit løgn, hvis det er det som skal til for at svaret ditt skal virke overbevisende. Det handler om å gi barnet ditt svaret det trenger.

– Svaret kunne for eksempel være: «Jeg kan godt si til deg at det ikke er én jeg ville reddet før en annen. Jeg er så mega­sterk at jeg klarer å få dere ut, begge to. Jeg ville aldri i verden latt en av dere bli igjen alene. Jeg var den beste i svømming på skolen, så jeg vet at jeg kunne svømt til land med dere begge to hvis skipet sank.» Man må aldri si: «Du er så stor at du kan svømme i land selv, og så tar jeg lillebror på ryggen». Kanskje er det akkurat det som har utløst spørsmålet. At hun er redd for at hun må redde seg selv fordi hun er den store, sier barnepsykologen.

Ærlighet kan vare lengst

Man kan også velge å gå ærlighetens vei, hvis man ikke klarer å si at mamma og pappa alltid vil finne en måte å redde alle på, mener Fire Hørby.

– Da må man være ærlig og si: «Den situasjonen klarer jeg rett og slett ikke å tenke på. Det ville vært det verste i hele verden. Jeg ville gjort alt som sto i min makt for å redde dere begge, og jeg håper at noe slikt aldri skal skje».

Men svaret trenger ikke å komme i det øyeblikket du har fått spørsmålet. Du kan få lov til å tenke litt på det. I mellomtiden har du en gyllen mulighet til å bli klokere på hva slags tanker barnet ditt strever med, mener ekspertene. Hvis du får spurt og gravd litt om hvorfor hun spør som hun gjør, unngår du å avfeie spørsmålet som fjollete og dumt.

Les også: Da Tonje og Pål-André ble foreldre, ble hverdagen for tøff. De måtte søke hjelp