Stress i førjulstiden
– Dere vil at mamma skal komme på julekonsert med korpset, men frankly, I don’t give a damn
Henriette Steenstrup har testet hvordan det er å si nei til det meste i desember.
Desember er i sannhet en gledens måned, til tross for alt mas og kjas, sylting og sju sorter.
Men apropos mas og kjas, jeg leste en veldig fin kronikk i Bergens Tidende med overskriften: «Du må ingenting», som handlet om at man bare kan si nei til ting man ikke vil. Bare gjøre det man har lyst til, sånn at man ikke blir sånn mase-kjase-sliten som alle blir på denne tida, og også ellers i året.
Men går det egentlig an? Det er jo en plutselig frigjørende tanke, det der. Men går det an å etterleve dette? Nå i desember?
Nei, takk til juleavslutninger!
Jeg kjenner litt på det, lar det være et lite tankeeksperiment. Å jaså du, er det tre juleavslutninger på skolen, hvor jeg er i arrangementskomiteen for to av dem? Nei takk, jeg må ingenting, jeg! Jeg blir ikke med på å arrangere.
Jeg kommer heller ikke på noen av avslutningene, selv om dere har øvd på «Jeg så mamma kysse nissen» i mange uker. For Henriette MÅ nemlig ingenting. Ja, ja, dere vil sikkert at mamma skal komme på julekonsert med korpset, men frankly, I don’t give a damn, for jeg må ikke.
Jeg har hørt min andel av sur musikk, takk. Men lykke til! Og samme med musikalskolen og foreldregløggen som noen gadd å arrangere. Jeg må ingenting, så jeg lar være.
Les også: Odd Magnus Williamson avslører private detaljer
– Det ble ingen julekalender i år!
Og ja, alle andre har julekalendere. Men det har jo ikke vært ett år hvor barna har vært fornøyd med de julekalenderne de har fått. Så nei, i år ble det ikke noen kalender. Ingen har sagt at man må ha julekalendere? Ingen har dødd fordi de ikke har hatt julekalender?
Og så var det rakfisklag med et halvt års varslingstid. Laksen er bestilt fra en rakfiskkonkurransevinnende leverandør. Dere skal ha takk for initiativet og innsatsen, men jeg MÅ ingenting jeg. Så jeg tar en rolig kveld.
Mamma, jeg vet at det er en tradisjon at du inviterer ungene på pepperkakebaking, men jeg har ungene bare annenhver uke, så jeg vil helst se dem sjøl den søndagen, uansett tradisjon. Og takk for i år, men jeg prioriterer ikke venner i desember, heller ikke kollegaer. Så nei, nei, nei - og atter nei. Det blir ikke noen julebord i år.
Jeg er enig i at det er fint med julepynt og tre, men vet du, jeg må faktisk ikke ha det. Så jeg lar det være i år. Vi kan vurdere det neste år igjen, se om jeg orker å dra meg opp på loftet og finne fram dorullnissene.
Glem grøt med mandel i, adventsstake og oppsummering av året i form av kort. Jeg må ingenting. Takk for julekonsertbillett, men glem det! Jeg må ikke det heller. Jeg må betale skatt, jobbe og ikke drive med omsorgssvikt. Utover det – ingenting, ikke prøv dere!
Les også: Tone og Jens Marius fant sammen igjen etter 12 år
Du MÅ – for skammen spiser deg til middag!
Men i den virkelige verden funker det ikke sånn. Verken i desember eller resten av året. For det er sjukt mye vi må. Ikke fordi man er et sånt menneske som ikke kan si nei, men fordi det er en masse folk som har lagt ned innsats for unger og for andre, så det går jo ikke an å tenke at en ikke må noen ting.
For det er faktisk noen ting man må. Hvis ikke så kommer samvittigheten og skammen og spiser deg til frokost. Og samvittigheten og skammen holder dette samfunnet sammen, så det er dessverre bare å stille opp. Sånn er det bare. Vi må noen ting.
Så får det heller være at desember mangler noen timer for å få kabalen til å gå opp. Det er bare å stille opp. Og det er jo koselig. Så får heller julefreden senke seg etter hvert, i januar eller februar, kanskje.
Det er bare å sette på kanalen med julemusikk og enjoy the ride. Det må vi faktisk.
Les også: Derfor kjøper familien mindre julegaver i år
Denne saken ble første gang publisert 12/12 2019, og sist oppdatert 12/12 2019.
