Gøy på landet

Er vi ikke framme snart, lyder det fra baksetet.

- Nei, det tror jeg ikke. Vi har kjørt oss vill.

På bilferie? Slik takler du søskenkranglingen.

GPS-en tar oss rundt i sirkel, og mobilen har mistet dekningen. I baksetet er bollene spist opp for lengst, og ungene er utålmodige. Rundt oss er det skog, skog og atter skog. På en smal skogsvei ser vi endelig det vi leter etter. Et skilt der det står Aarholt-tunet.

- Nå rekker dere akkurat dyrestellet, sier Svein Aarholt og smiler. Han står utenfor fjøset med en bøtte med fôr under armen.

Mikkel (3) og Tias (3) kikker nysgjerrige på bøtta og fotfølger Svein inn til dyra. Inne i fjøset er det 11 sauer, 50 kaniner, 30 marsvin og 15 haner og høner som kakler og piper etter mat. Guttene åpner døra slik at hønene kan springe ut på tunet. De putter hendene ned i bøtta og kaster fôret utover. Hønene flakser og spiser. Guttene løper rundt og ler. Bondegårdsferien er i gang.

Bare se, men ikke røre. Giftige planter i naturen.

Undring og nysgjerrighet

Aarholt-tunet har vært i Svein Aarholts families eie i nesten 500 år, og han har mange gode barndomsminner fra gården. I 1987 overtok han og kona Ingfrid Weydahl stedet. Mormora til Ingfrid drev pensjonat i sin tid, og Ingfrid hjalp henne ofte med gjestene. Hun likte det, og Svein var også vant til å underholde og være sammen med barn og ungdom. Sammen så paret mange muligheter på Aarholt-tunet. De bestemte det seg for å satse på gården, og etter massiv restaurering, begynte de å ta imot gjester i 1991. Noen av de første som kom hit, var barn alene på bondegårdsferie.

- Vi ble så inspirert da vi så øynene deres når de opplevde å erfare og lære noe nytt. Vår visjon har alltid vært positiv utvikling av mennesker. Læring, undring og nysgjerrighet er viktige stikkord, forteller Ingfrid.

I dag er gjestegården full av folk. Det er fullt i leilighetene i låven, i bryggerhus, hytter og stabbur, og når det arrangeres bondegårdsferie i juli, er det opptil 50 mennesker her samtidig. Flere familier kommer tilbake år etter år. Mange som selv har vært her som barn, tar med sine egne barn hit etter hvert, og besteforeldre tar gjerne med barnebarna. Familiene tar del i de daglige rutinene på gården, som dyrestell. Og så er det en drøss av aktiviteter å velge mellom.

Vi tar en tur ned til Tarzan-brua. Hjertet gjør kollbøtte når mor ser hvilken bru lillegutt skal går over.

- Bare la ham gå. Dette får han til, sier Svein og slipper Tias over den vaklevorne brua. Under brua er det en liten bekk. Mor blir en smule kvalm da Tias balanserer på de tynne plankene, og må snu seg vekk. Det kan være ubehagelig å la barna utfolde seg uten å gripe inn, men når Tias snur og går tilbake over brua, lyser det stolthet over hele ansiktet hans.

- Jeg klarte det, roper han og hopper opp i armene til mor.

Svein smiler også.

- Det er utrolig fint å se at barna lærer noe når de er her. Det er vi veldig bevisste på. Jeg tror følelsen og opplevelsen av å være stolt i barndommen, skaper en trygghet som gjør barna klare for nye utfordringer i livet, sier han.

Sola skinner gjennom bladverket på de store trærne. Mikkel og Tias setter seg ned på noen trestubber, finner fram matboksene sine og plukker fram noen brødskiver med brunost. Så løper de bortover stien, på vei mot nye eventyr.

Elektronisk friminutt

Det finnes flere gårder som tilbyr bondegårdsferier, men mange av dem tilbyr kun kost og losji. På Aarholt-tunet er aktiviteter en viktig del av oppholdet. Flåtepadling, fisking, orientering, natursti, klatring, klipping av sauer og karding og toving av saueull, brødbaking i den gamle bakerovnen og svevebane i skogen, for eksempel. Når vi kommer tilbake til gården, er noen av de større barna i gang med å klatre oppover låveveggen. Andre koser med sauene.

- Vi har ingen tv-stue, forteller Ingfrid.

- Det virker som at folk vil skjerme seg litt fra verden når de er på bondegårdsferie, kanskje finne tilbake til familiens egenverdi. Mange av feriegjestene synes det er deilig med et elektronisk friminutt, og flere forteller at barna ikke har mast om tv, dataspill eller iPad et sekund. Det er jo godt å se at barn er så lykkelige uten alt dette!

På ettermiddag kjenner vi grillukt. Svein har tent opp i den store grillen på gårdsplassen, og alle som vil kommer fram fra hytter og hus med middagsmat de har lyst til å legge på grillen.

Sveve gjennom skogen

Tias og Mikkel babler og prater om dyra de har klappet. Ansiktene vitner om mye sol og frisk luft. Øynene er en smule smale, men de blir fort våkne når de hører at de større barna skal ut å sveve i skogen etter middag.

- Kan vi få være med, lurer Mikkel.

Selvsagt. Og vips, så er vi en stor gjeng på vei til svevebanen.

Vi tar oss god tid langs stien. Noen steder finner ungene markjordbær. De gjør som unger har gjort før dem i hundre år - trær dem på et strå og spiser ett og ett bær.

- Iiiiiiaaaaaa!

Første jente har spent på seg sæler og sikkerhetsutstyr og kaster seg ut fra en høy trapp. Hun suser gjennom dalene og lander trygt på andre siden.

- Det var kjempegøy, roper hun så ekkoet runger i skogen.

Tias og Mikkel ser med beundring på ungene som kaster seg uredde utfor.

- Vil dere prøve? spør Svein.

Mor har bestemt seg for ikke å blande seg inn, men er sjeleglad da Tias rister på hodet. De har mer lyst til å være med på kveldsstellet i fjøset.

Kveldskos

Guttene marsjerer fornøyd inn i den lille, røde hytta vår. Det skal ikke mange nattasanger til før begge guttene slukner på skrå i senga.

Når guttene sovner, starter kvelden for de voksne. Noen har tent stearinlys og satt seg utenfor hyttene, og en gjeng har satt seg rundt bålpanna ved låven. Vi setter på babycallen og går opp til låven for å snakke litt med Ingfrid og Svein.

- Det er alltid veldig god stemning her på kveldene, da blir alle som en storfamilie. Det blir et spesielt fellesskap på bondegårdsferie. Det er tid for samtaler voksne imellom, og vi pleier å avslutte kveldene med å høre på fuglekvitteret, sier Ingfrid.

Vi drikker te og spiser kjeks på den gamle låven. Låven er restaurert etter alle kunstens regler og med solfangertak på toppen. For paret er opptatt av økologi og miljø, og satser på gjenbruk og fornybar energi.

- Det er for lite gjenbruk i verden, for mye bruk og kast. Vi er veldig bevisste på det å leve enklere og bruke på ressursene rundt oss - det er en viktig del av helheten på Aarholt-tunet. Det er nettopp denne helhetstanken mange familier ønsker for barna sine på bondegårdsferie.

Opp og hopp

Klokka er sju om morgenen. Sola trenger gjennom gardinene og Mikkel og Tias spretter opp av senga. De rekker nesten ikke å kle på seg før de vil ut og løpe. Det er fortsatt ­stille på tunet når vi går ut av hytta etter frokost. Svein møter oss og spør om vi har lyst til å se på traktoren før vi skal ha samlingsstund. Eller kanskje lage en trebil?

Det er tydelig at all oppmerksomheten fra de voksne er stas, og høydepunktene står i kø fram til avreise. Begge guttene piler i hver sin retning når vi forteller at vi skal reise hjem.

- Jeg vil ikke hjeeeem, roper Mikkel.

- Jeg vil være på bondegården, sier Tias med blanke øyne. Ok, da vet vi det til neste år!

Les også:

Alva (4) sover alene ute i hengekøya

Digital detox: En uke uten mobil

Dette er Norges fineste gårdsbutikker

Denne saken ble første gang publisert 24/06 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.