- Det er nært og trygt, og lett å avtale noe på kort varsel
Erik ble kjempeglad da han endelig kunne bli nabo med ekskjæresten Barbro.
Ja, det finnes faktisk flere gode oppskrifter på lykkelige skilsmissebarn.
Barbro Holen (34) og Erik Skogly (36) flyttet fra hverandre for snart seks år siden. Nå er de blant mange foreldre som klarer å samarbeide godt for å barna en best mulig oppvekst.
Erik ble boende i Oslo etter bruddet, mens Barbro flyttet til Siggerud, mellom Oslo og Ski. Det viste seg å bli tungt for Erik. Han bekymret seg for avstanden og lite tid med barna Rebecca og Natalia.
Nært og trygt å være naboer
- Så da jeg fikk gullsjansen, ved at det ble et ledig hus ved siden av huset Barbro nå bor i, var jeg ikke i tvil. Her ville jeg bo, sier Erik.
Nå har de vært naboer i tre år.
- Det er nært og trygt, og lett å avtale noe på kort varsel. Og det er en selvfølge at vi er sammen om de store dagene, som bursdager, jul og nyttår, 17. mai og alle avslutninger og sammenkomster på skolen og i barnehagen, sier Barbro.
- Besøke pappa når jeg vil
Hva mener barna?
- Jeg husker kjempegodt at mamma og pappa bodde sammen. Men jeg savner det ikke lenger, for det er så bra sånn som vi har det nå. Og så liker jeg godt å ha lekselesing med alene med pappa, sier Rebecca (10).
- Jeg liker å ha tid med pappa, for han er kul og snill. Nå kan jeg besøke ham når jeg vil, sier Natalia (6).
Seksåringen husker ikke at mamma og pappa bodde sammen.
Eksmann på kjøpet
I 2013 giftet Barbro seg med Tormod Holen (49). Både Erik, Barbro og Tormod er fleksible og løsningsorienterte, og de stiller villig opp for hverandre, når det gjelder barna og alt annet.
Tormod kom inn i jentenes liv da Rebecca var 5 år og Natalia 1 år.
Og Barbro ga ham ikke noe valg da de begynte å være sammen:
- Du får ikke bare meg, men også to barn, og dermed en eksmann med på kjøpet, sa hun.
Med Barbros handleliste
Erik innrømmer at han var litt skeptisk da Barbro fortalte at hun hadde fått kjæreste.
- Men da jeg skjønte hvem det var, kunne jeg sove godt om natta, sier han.
- Erik har sittet på i bilen min flere ganger, og vi har også reist på handletur, bare vi to alene, med Barbros handliste, ler Tormod.
- Og det har ikke vært kleint i det hele tatt.
Gode venner alle tre
Tormod er helt klar på at han ikke er pappaen til Rebecca og Natalia. Men han er en av de tre viktigste omsorgspersonene jentene har, og han tar like mye ansvar i hverdagen.
- I begynnelsen måtte vi alle tre, både Barbro, Tormod og jeg, bli kjent med hverandre på nytt. Men etter at nye hatter og avklarte roller var plass, ble vi gode venner alle tre, sier Erik.
- Man må legge fra seg bitterhet og irritasjon, for å få det til. Javel, så fungerte ikke forholdet, men det er ikke barnas feil, og skal ikke gå ut over dem, supplerer Barbro.
Forståelse og sårhet
Erik er ikke sjalu på den nære tilknytningen barna hans har til Tormod.
- Nei, tvert imot. Da vet jeg bare enda bedre at de har det bra.
Og Tormod har full forståelse for at kona må ha et godt forhold til eksen.
- Jeg er kjempeglad for at alt fungerer så bra, det gjør det lettere for alle parter. Men jeg kan kjenne på en litt sår følelse når konemor med eksmann og barn drar av gårde på noe uten meg.
Tar opp irritasjonsmomenter
Barbro er selvfølgelig superfornøyd med at de to gutta hennes går så godt sammen. Men hva hvis Erik også får ny kjæreste?
- Hvis hun behandler ham og barna bra, godtar vennskapet, og inkluderingen går begge veier, blir jeg virkelig glad, sier Barbro.
Alle tre mener det positive overskygger det negative ved et så tett naboskap. God kommunikasjon er en forutsetning.
- Vi er flinke til å ta opp irritasjonsmomenter med en gang, slik at en bagatell ikke får utvikle seg til en stor sak. Og barna er vant til å være sammen med både pappa, mamma og Tormod, enten vi drar på tur i skogen, har akedag eller spiser felles middag, sier Barbro.
Slitsomt i starten
- Barn med skilte foreldre, må forholde seg til endringer på mange områder, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.
Det gjelder alt fra endrede leggerutiner til å bli kjent med nye personer. Barn er forskjellige, men de fleste vil synes dette er slitsomt, særlig i starten.
Barn er fleksible
Heldigvis takler barn omveltninger så lenge forholdene legges til rette for det. Tidligere var man enige om at foreldrene måtte være enige slik at barna slapp å forholde seg til endringer.
Nå er man mer opptatt at endringene og forskjellene må være forståelige og forutsigbare. Om mulig bør man la barna beholde mest mulig av sine fritidsaktiviteter og nettverk.
Samtidig er barn svært tilpasningsdyktige og smarte. Barn er i noen tilfeller faktisk mer tilpasningsdyktige enn voksne, så lenge de forstår hvorfor og hvordan, mener psykologen. Ofte vil barn ha lettere enn voksne for å finne seg nye venner.
- Ikke lat som alt er greit
- I en overgangsfase kan det være vanskelig for barnet å finne seg til rette i to nye hjem. Barnet må få tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Ikke lat som om alt er greit, dersom det ikke er det. For selv om du prøver å skjule det, er barn utrolig sensitive på foreldrenes følelser, og de vil merke dine triste eller negative tanker, sier Øverland.
Barn er dessuten opptatt av å ikke såre eller skuffe foreldrene. I verste fall kan de også ta på seg ansvaret for at ting ikke er bra, dersom det ikke fanges opp av de voksne.
- Det er bedre å snakke om savnet, og at det er leit.
Bedre etter hvert
De fleste barn opplever at det blir bedre etter hvert, fordi de omstiller seg til den nye tilværelsen.
- Det er ulikt hvor lang tid det tar, og hvordan mistrivsel ytrer seg, men foreldrene er nettopp de som kan og bør fange opp dette, sier Øverland.
Svelg noen kameler
Det kan være mange årsaker til at foreldre ikke samarbeider.
- Begge må svelge noen kameler, og det er det viktig at både mor og far oppfører seg klokt overfor eksen. Barn er fantastisk lojale og flinke til ikke å ta parti, så unngå å snakke stygt eller nedsettende om den andre parten. Det har stor betydning for barnets videre utvikling at foreldrene behandler og omtaler hverandre på en måte som gjør at barnet ikke lider, avslutter psykologen.