ATTPÅKLATT
10 fordeler med å være en attpåklatt
For mange kan ordet «attpåklatt» virke negativt ladet, men det finnes mange gode fordeler med å være en attpåklatt og å få en attpåklatt.
– Mange foreldre finner både glede, mestring, mening og identitet i nettopp det å være foreldre. Når barna begynner å bli eldre kan det oppleves litt tomt. Hva skal vi gjøre nå liksom? Noen finner seg hobbyer, kjøper seg hytte, båt eller bobil, imens andre får et barn til.
Dette sier Otto Stormyr, familieveileder i Nærmestring AS.
Attpåklatt
«Attpåklatt». Et ord som for flere kommer snikende frem når den biologiske klokken begynner å tikke, eller som en overraskelse full av nerver.
Et ord som setter deg i tidsmaskinen minst seks år tilbake i tid, hvor hverdagen bestod av bleieskift, melkegulp, søvnløse netter og babykos.
Et ord som for mange virker negativt ladet, men inneholder mye positivt- Ikke minst følelsen av å føle seg yngre når livet går i «reprise» mange år etter at man trodde man var «ferdig» med å få barn.
– Foreldre har kreativt byttet navnet til «attpåskatt», som er en mer passende beskrivelse for gleden barnet bringer, sier Stormyr som selv har attpåklatt.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Familiedynamikk
– En attpåklatt er et barn som er yngst i søskenflokken og som er født lenge etter søsknene. Aldersspennet varierer veldig, men alt mellom seks og 15 år er vanlig. I noen tilfeller vil det kunne være så mye som 25 års aldersforskjell, sier Stormyr.
Å få en attpåklatt vil i de aller flest tilfeller påvirke familiedynamikken.
– Plutselig er foreldrene opptatt med noe som krever mye av deres oppmerksomhet, noe som igjen kan føre til at det blir mindre på de eldre barna, sier Stormyr og fortsetter:
– Det er viktig at foreldre som får en attpåklatt jobber for å både se og bruke tid på eldre søsknene slik at det ikke oppstår situasjoner der de eldre søsknene, til tross for at det uansett vil være uvant, føler seg oversett eller overlatt til seg selv.
– En nær og god relasjon mellom foreldre og vordende storesøsken vil skape trygghet, og det vil hjelpe storesøsknene til å ha rom for det nye barnet, legger han til.
Stine Kase er samlivsekspert og familieterapeut. Hun driver sin egen bedrift online.
Hun råder å snakke med de eldre søsknene om hva de føler om at det kommer et barn til.
– Gjerne inkluder dem ganske tidlig i svangerskapet slik at de ikke føler seg utelatt eller mindre viktig.
– Dere kan snakke med dem om valg som skal tas, slik som hva barnet skal hete, hvordan rommet skal innredes, klær som skal kjøpes inn, deres forventninger og ønsker. Gjerne forbered dem på at mamma kanskje ikke blir like tilgjengelig i starten, men at hun fortsatt er veldig glad i dem og at de betyr mye.
En stor fordel her er at barna er eldre og kanskje får en større forståelse for hva som skjer. Det vil også være lettere å ha gode og rike samtaler med barna.
– De fleste barn som er seks år og eldre, vil være bedre forberedt dersom man snakker om det, enn små barn som ikke vet hva som skjer før det plutselig er enda en i bilde, sier Kase.
– Søsknenes relasjonen til foreldre vil være mer etablert, noe som sannsynligvis vil føre til at det er enklere for søsken å gi fra seg plass til attpåklatten, legger Stormyr til.
Les også (+): Mens eldstesønnen så på Svampebob i stua, foregikk det utrolige ting på naborommet
Forventninger
Kase råder å IKKE ha forventninger om at seks-åringen skal synes det er kult å skifte bleie på lillesøster eller lillebror. Det er viktig å la barnet ta initiativ selv, og ikke påføre de for mye ansvar og forventninger.
– Får man et nytt barn, så er de store søsknene plutselig veldig store. Det er viktig å huske at de også er barn i sin egen utviklingsfase. Ikke få dem til å være «eldre» enn de er.
Stormyr råder å løfte frem betydningen av det positive de eldre søsknene gjør overfor barnet og hva det betyr for barnet. På den måten finner barna mye glede i å hjelpe til og å være med attpåklatten.
– Får man til balansen mellom oppmerksomheten på attpåklatt og eldre søsken, er sannsynligheten stor for at dette vil bli en god opplevelse for alle involverte, sier han.
Rom for negative følelser
Har de eldre søsknene vanskelige følelser eller bekymringer rundt det at det kommer et barn til, er det viktig å romme disse følelsene med omsorg og et lyttende øre slik at søsknene føler seg sett og hørt, mener Stormyr.
Dette er Kase enig i.
– Ikke ha så sterke forventninger til hvordan det skal være og hva de skal føle. La det være opp til hver og en, og la det skje naturlig. Gi rom for negative følelser, slik som at de gruer seg, ikke ser gleden i det enda eller at det oppstår sjalusi, råder hun.
– Vær gjerne litt nysgjerrig; «Nå så jeg at du ble litt irritert på lillebror, hva skjedde nå?». Framfor; «Du må være snill mot lillebror. Her skal vi være lykkelige», legger hun til.
Det blir lettere å få en naturlig og fin familiedynamikk hvis du er mer avslappet og lar det skje med tiden naturlig.
– Det er kanskje en av de store fordelene ved at man har vært forelder tidligere. Foreldrene har allerede erfaring med det å være en forelder og er derfor ofte tryggere i rollen, noe som igjen vil kunne skape tryggere barn, forteller Stormyr.
Roller i søskenflokken
Kase råder å se bort fra de tradisjonelle samfunnsrolle. Noen ganger er det stor aldersforskjell mellom barna, og det kan oppstå et tante/onkel-forhold eller mamma/pappa-forhold mellom de eldre og det yngste barnet.
– I dag er familie så mangt. Det er viktig å la barna velge rolle-relasjonene selv. Barna må finne ut hvordan relasjon de har, og hva dem ønsker. Og hvis barna ikke kommer godt overens, eller ikke blir godt kjent på grunn av stor aldersforskjell og ulike personligheter, må vi akseptere det til en viss grad.
Skape felles opplevelser, selv om det er forskjellig alder. Gjerne vær litt kreativ. Dette fører til at barna får gode minner sammen.
Finn arenaer som er for alle.
Eks: 5 år og 15 år: skøyter, kino, aktivitetssenter, bading osv. bruke kreativiteten,
Hør med ungene. «hva kan vi gjøre, som vi kan gjøre sammen».
ikke ha for høye forventninger, og ikke gjør det for ofte. Det skal være hyggelig for alle, og bidra til å skape en samhørighet.
Kilde: Stine Kase og Otto Stormyr.
Selv om det kan endre familiedynamikken og by må noen utfordringer, finnes det mange fordeler for søsknene og deres relasjon.
En fordel Kase trekker frem ved å ha eldre søsken, er at barnet kan føle en større trygghet og ha flere gode veiledere å se opp til.
– Gjennom livet vil de fleste attpåklattene ha eldre søsken som har vært gjennom ulike opplevelser og skapt erfaringer. De kan forstå de ulike fasene du går gjennom. De kan hjelpe barnet med råd og veiledning.
– Det oppleves også ofte som en trygghet å ha vennegjengen til de eldre søsknene. De ønsker ofte å beskytte småsøsknene til vennene sine, og den tryggheten kan være godt å bære meg seg.
– Attpåklatten kan dra fordel av å ha flere mennesker rundt seg som kan passe på, flere som bruker tid på en, mer oppmerksomhet, kjærlighet og kanskje også mere tøys og herjing med eldre søsken, legger Stormyr til.
En annen fordel Kase trekker frem, er at det kan oppleves som en gave til de eldre søsknene.
– Det er naturlig at de eldre barna får litt ansvar, og da får du øvd seg mye på omsorg og ansvar. Det er en fordel å ha med seg dette senere i livet. Det gjør noe med deres emosjoner og fyrer opp omsorgs-genet litt.
Les også: – Mange foreldre «duller og daller» for mye med barna sine
Mye oppmerksomhet
Aldersforskjellen gjør at du får et litt annerledes forhold til søsknene dine enn du ville gjort ellers. Det kan ta tid før man føler seg som en del av søskenflokken, påpeker Stormyr.
En fordel Kase trekker frem her, er all oppmerksomheten barnet får av foreldrene.
– De eldre søsknene klarer ofte seg selv. De er litt mer selvstendige, er kanskje mer med venner og finner på ting som er innenfor deres interesse. Det gir foreldrene tid og rom til å rette mye oppmerksomhet på attpåklatten.
– Det er også en fordel for foreldre, siden de da har et mer selvstendig barn som klarer mye selv, slik at de får hjulpet det minste barnet med det som er nødvendig. Det er ikke to barn som skal ha ny bleie, eller to barn som trenger hjelp med å pusse tenner eller kle på seg. De eldre barna klarer som oftest dette selv.
Kase påpeker at det kan føre til en form for ensomhet dersom de opplever at de eldre søsknene kommer bedre overens, og at man blir utelatt fra ting fordi man er for ung.
Stormyr beroliger med at når barna er eldre, vil denne aldersforskjellen ofte utjevne seg og ikke være så merkbar. Da vil interessene ofte være mer like, og man får mer tilfelles.
Andre fordeler med attpåklatt
- Det nye familiemedlemmet kan fungere samlende for familien ved at man finner glede og fellesskap i barnet.
- Foreldre som får en attpåklatt er ofte ferdig utdannet, har stabile jobber og stabil økonomi, noe som vil kunne bidra til at barnet opplever mindre stressa og mer tilstedeværende foreldre.
- Attpåklattene får gjerne bli med på flere aktiviteter, som de eldre barna er med på, noe som vil innebære at attpåklatter kanskje får flere opplevelser og større referanseramme når de selv skal finne seg aktiviteter og interesser. Det kan også tenkes at språkutviklingen vil gå fortere da det er flere å prate med.
- Eldre søsken vil kunne føle seg nyttige og viktige for det nye familiemedlemmet som igjen vil kunne bidra positivt inn i deres liv og øke selvfølelsen deres.
- De eldre barna bidrar gjerne med plikter og oppgaver i hjemmet som igjen vil føre til mer fokus på attpåklatten.
Det finnes også flere fordeler for kjæreste-forholdet og deres nettverk, påpeker Stormyr og Kase.
– Foreldre holder seg i bedre form på grunn av økt aktivitet som igjen vil kunne føre til at de har mer overskudd til alle barna, sier Stormyr.
– Ikke minst, har de fleste foreldre større nettverk ved at barnet begynner i barnehage og på skole. kanskje treffer de også jevnaldrende som også har attpåklatter, legger han til.
Kase påpeker også at foreldre kan få litt tid til å pleie forholdet når de eldre søsknene stiller opp.
– Hvert barn skaper slitasje på forholdet, og da er det fint å kunne prioritere hverandre iblant, sier hun.
– Det er lov å spørre de eldre søsknene om de ønsker å passe lillesøster eller lillebror innimellom slik at dere som kjærester kan få litt tid alene. Da kan du til og med gi de litt lommepenger, uten dårlig samvittighet. Det er også en fin måte for søsknene å få litt kvalitetstid, legger hun til.
Les også (+): Gutten vår (3) ble ikke invitert i barnehagebursdag og ble sønderknust. Hvordan kan man unngå at slike ting skjer?
Slitasje på forholdet
Kase opplever også at flere får en attpåklatt for å prøve å «redde» forholdet. Dette advarer hun sterkt imot.
– Dessverre, så vet jeg at mange får en attpåklatt for å redde forholdet. Men det er aldri løsningen. Hvert barn skaper en slitasje på et forhold.
– Mange ønsker et «felles prosjekt». Man kjenner at man har sklidd fra partneren sin og prøver derfor å skape en nærhet. Men dette er ALDRI lurt fordi det funker svært sjeldent.
– Det barnet skal aldri ha den rollen- å få mamma og pappa til å bli glad hverandre igjen. Det må mamma og pappa fikse selv. Det vil alltid føre til en større belastning. Da må man reparere forholdet først, også få en attpåklatt, avslutter hun.
