Telting på ukeplanen
– Å sove ute med barna i hverdagen har gjort oss sterkere som par
De urbane bybeboerne bestemte seg for å bli friluftsmennesker. Nå dukker de opp på jobb med barnåler i håret flere ganger i måneden.
Det er en tidlig lørdag ettermiddag i, og familien som står klar til avmarsj på Burudvann parkeringsplass er godt inne i fjerde sesong av et familieprosjekt litt utenom det vanlige.
Etter sin egen barndoms- og ungdomstid hadde småbarnsforeldrene Nina Volstad og Oliver Halvorsrød forholdsvis begrenset friluftserfaring. Likevel, da de en desemberkveld i 2015 snakket sammen om verdiene de håpet å gi lille Vilder på 1,5 år, gikk det opp for dem at nærhet til naturen sto veldig høyt på lista. De var enige om at dette kunne de ikke forvente at verken skoleverket eller besteforeldre skulle ta ansvar for, og gjorde opp regnskap for hvordan den lille familien selv lå an.
Med én natt i telt, sto de igjen med 364 dager under tak. Dette ble en kalddusj for paret, og drevet av Ninas store
kjærlighet for prosjekter la de så en plan.
Prosjekt famlielim
Noen måneder senere kunne venner og kjente lese på
Facebook at prosjekt #5x2utenetter2016 var i gang: To netter ute i årets fem varmeste måneder, mai til september.
@friluftsflokken
Hvem: Nina Volstad, Oliver Halvorsrød og barna Vilder (5) og Leonora (2)
Hva: En helt normal småbarnsfamilie uten stor friluftsarv som startet prosjekt@5x2utenetter. I 2020 kommer Nina og Oliver med bok om familieprosjektet, med tips og ærlig deling om turlivet med barn.
Hvor: Bor på Haslum i Bærum, overnatter ute der de kan.
Nå har de fire sesonger under beltet og lillesøster Leonora med på laget. Friluftslivet har for lengst blitt en del av familiens felles identitet, og noe de ikke ville vært foruten.
– Med friluftslivet har vi skapt noe vi setter utrolig stor
pris på å ha sammen, sier Nina. Vi har fått en tydelig og sterk historie om «flokken vår», et skikkelig familielim rett og slett!
– Som vi ofte ler litt av, legger Oliver til. At akkurat dette har blitt greia vår er ganske uventa!
Hverdagsliv + friluftsliv = sant
Paret påpeker at de fortsatt er veldig A4 med fulltidsjobber, barnehage, sosiale forpliktelser og andre ting som inngår i et vanlig liv i byen. Bare at nå har de funnet sin måte å få inn
betydelige doser utetid, innimellom alt det andre. Denne lørdagen har de for eksempel hatt frokostgjester, før vi møtes på Burudvann.
Vil dere bli en turfamilie?
• Når familien vil oppnå noe «litt stort» sammen – pakk det gjerne som et
motiverende prosjekt.
• Hold ambisjonene rundt distanser og
aktiviteter på tur lave nok – fokuser på å lykkes i å gjennomføre.
• Juks alt dere kan! Kjør gjerne helt til leirplassen og gjør maten så enkel som mulig.
• Vær raus, og la ting fare umiddelbart
på tur – hvis ikke risikerer du å ødelegge hele turen.
• Lån og prøv utstyr før dere eventuelt kjøper, så sparer dere både miljøet og penger.
– Vi har på ingen måte gitt opp det urbane livet, sier Nina.
– Vi har bare funnet en løsning på å få det beste av to verdener.
– Nøkkelen for oss har faktisk vært å «pakke det som et prosjekt». Da har vi en ramme å stole på, som gir denne delen av livet vårt en akkurat passe størrelse for oss. Og hvis vi bare gjør som vi har planlagt, vet vi at vi får masse verdi både underveis og når vi ser oss tilbake. Å kunne si «se på det der – det har vi gjort sammen!» er faktisk veldig verdifullt.
Les også: Gjør 30 minutter husarbeid hver dag – og ta fri hele helgen
Turlager i kjelleren
I kjelleren står det to esker med turutstyr klare til å pakkes, pluss et lager med tørrmat som de forsyner seg av og fyller opp rett etter hver tur. Når det pakkes, har alt har sin faste plass i Olivers 120 liters «pappasekk» og bæremeisen Nina bærer, som rommer 35 liter i tillegg til Leonora når hun ikke vil gå selv.
– Volum er ofte problemet for en familie på tur, forteller sherpaen Oliver. Sykkelvogn er jo da en genial løsning, men nå kommer vi oss faktisk av gårde med alt på ryggene også – bare det at Vilder nå kan bære sin egen sovepose hjelper.
Noen måneder overnatter de mange netter ute, og i år skal de prøve seg på overnatting ute i de kaldeste månedene i tillegg. I travle måneder tar de gjerne hverdagsnetter i bruk. Da er rutinene ekstra verdifulle for å ikke sløse med tiden, men en hverdagsnatt ute er ifølge paret noe helt eget.
– Å bryte ut av hverdagen og ha 12 timer i en annen verden midt i uka. Det er som om vi lurer tidsklemma og stikker av på et lite eventyr! Du kommer på jobb med barnåler i håret, og møter imponerte kollegaer. Og gjett om de andre barna i barnehagen synes det er spennende når noen kommer rett fra overnatting i skogen!
Enkelt ambisjonsnivå
Lån og kjøp brukt utstyr
I begynnelsen av prosjektet eide ikke Nina og Oliver så mye turutstyr. Derfor lånte de av venner de første turene. Etter en tur med et seksmannstelt på over 10 kg forsto de at det holdt lenge med et lett firemannstelt, så lenge det var god plass til bagasjen i forteltet.
Når de nå utvider til å sove ute også i vintermånedene, kommer de igjen til å låne før de kjøper.
– Folk sitter på vintersoveposer, lavvoer med badstuovn og telt som kan henges i trær, og har
kanskje litt dårlig samvittighet for at det blir lite brukt – og da er det jo kjemperaust og ikke minst fint for miljøet at man kan låne av hverandre. Husk å spørre rundt i nettverket ditt!
Langs stien ved Burudvann i Lommedalen er Vilder høyt og lavt og studerer blåbærlyng, fotspor fra tyrannosaurus Rex og kloremerker på trestammene. Lille Leonora prøver så godt hun kan å holde følge med de litt kortere beina.
Vilder var rett over to år gammel da prosjektet startet. Lillesøster var litt over halvannet år da hun var med første gang.
Foreldrenes ambisjonsnivå for denne turen, og for alle de andre turene de tar, er å holde det så enkelt at det blir gjennomførbart.
– Vi er ikke opptatt av lengder eller bestigninger og vi beregner dobbel tid av det som står på ut.no. Det er så viktig at barna kjenner på det å være en del av teamet, at vi først og fremst skal få det til, sier Nina.
Jukser så mye som mulig
Paret har noen favorittriks for å holde det enkelt. For eksempel jukser de så mye som mulig.
– Oliver er superflink kokk og kan under rette omstendigheter slå til med de sykeste bålretter, men ni av ti ganger gjør vi middagen enkel, for eksempel med wraps. Til frokost kjører vi ferdigpannekaker og pulverkakao, og vi gafler i oss masse polarbrød med smøreost.
I tillegg mener familien at man ikke skal være flau for å ta turer der man kjører bilen bokstavelig talt helt fram.
– Vi kaller det American Camping, eller Am-Camp, sier Oliver. Av og til er det akkurat det vi har energi og lyst til, og det er også helt greit!
Les også: – Det er ingen som har et strøkent hjem, en uthvilt mann og heftig sex!
Øynene på målet
Etter fire sesonger er de rutinerte og vant til å være mye ute. Men var det ikke litt stress i begynnelsen? De forteller at med gode forberedelser, både når det gjelder å snakke med barna om at nå blir det tur, og når det gjelder å pakke og gjøre klart, går det overraskende greit.
– Jeg har egentlig aldri opplevd det som så fryktelig stressende, alt i alt, sier Nina.
Hun er likevel enig når Oliver sier at det er en stresstopp med en dose kaos akkurat i det de skal ut av gangen og inn i bilen.
– Men nå vet at vi fra erfaring at vi bare må holde ut det kaoset i noen minutter og så snart vi har lukket bildøra, vet at vi har med alt og har satt snuten rett vei, så er det sånn; «fjoh, nå er vi der vi skal være.» Det hender så klart det går ei kule varmt og vi kjefter og smeller, men det føles ikke så ille, for vi vet at gevinsten ligger i andre enden.
Ikke bare idyll
Hva med humøret da? Vel, det går opp og ned hos de enkelte på samme måte som det gjør på en vanlig dag. Ungene både krangler og sloss også på tur. Men, foreldrene er litt ekstra tålmodige når de er ute.
– Vi har så lite lyst å kaste vekk turtiden på ting som i 99 prosent av tilfellene er bagateller. I tillegg har vi oppdaget at naturen jo tar imot alle humør på strak arm. Om noen ligger på skogbunnen og spreller rasende gjør det ikke så mye, man kan bare gi dem litt rom og ro – i motsetning til dersom man er på matbutikken og det hele blir pinlig.
– De er blitt ganske robuste etter hvert, disse ungene, sier Oliver. De tar veldig mye på strak arm, og er veldig tilpasningsdyktige.
– Naturen og det å være ute er en veldig fin arena for å bygge opp robusthet både mentalt og fysisk. Ting skjer når man er ute, og vi må løse det med det vi har med oss.
Les også: Peter bruker evigheter på å legge barna: «Den tiden har jeg»
Parterapi
Oliver og Nina har også brukt en del tid på å reflektere rundt hva prosjektet gjør med dem som par. Mens barna kaster seg over lørdagsgodtet i hengekøya, forteller foreldrene hvordan de føler uteprosjektet gjør at de er noe mer enn to mennesker som bor sammen og har barn.
– Vi er litt ekstra gode som par når vi er ute, tror jeg, sier Oliver. Vi prøver å ikke hisse oss opp over ting, og vi er litt ekstra rause med hverandre. Og selv om det slett ikke er alltid det blir tid til romantiske stunder rundt bålet når middagen skjer sent og barn ikke vil sove, husker vi så utrolig godt de gangene der det klaffer med bål, rødvin og en god samtale eller bok.
– Ja, jeg tror absolutt dette har gjort oss sterkere som par, sier Nina. Vi vet begge to at dersom det er stress på hjemmebane eller på jobb, er naturen alltid der og bare venter på at vi skal ta med oss sekken og komme og dele tiden der. Og om det kommer virkelig dårlige dager, håper jeg vi klarer å se på uteprosjektet og huske hva vi kan få til sammen når vi virkelig drar i samme retning. Jeg er så sikker på at vi gjør oss selv og barna en tjeneste ved å ha dette sammen. Det er nesten gratis parterapi!