Singelmamma:
En guide til å ha det ganske fint
Da Tuva Jorfald gikk fra å være singel til å bli singelmamma, savnet hun en overlevelsesguide. Nå har hun skrevet den selv.
- Heldigvis skjønte jeg ikke hva jeg gikk til, sier Tuva Jorfald med et stort smil.
Hun snakker om den dagen for fire år siden, da hun kom ut av et legekontor med ett papirark i hver hånd. På det ene arket: Et grumsete ultralydbilde. På det andre arket: Telefonnummeret til abortklinikken.
Årsaken til at hun gikk til legen den dagen, var ikke at Tuva trodde hun kunne være gravid. Snarere tvert imot: Undersøkelsen gjaldt det faktum at hun trolig aldri ville kunne få barn.
Ultralydapparatet var egentlig på jakt etter noe helt annet, da et bittelite foster plutselig dukket opp på skjermen og overrasket både legen og Tuva selv.
Single Ellen ønsket seg barn, men den rette mannen lot vente på seg. Nå er hun singelmamma til to.
Først tøff, så livredd
- Jeg vurderte ikke engang å ringe til abortklinikken, den lappen gikk rett i søpla. Og etter en liten periode med kvalme, følte jeg meg veldig tøff og sterk som gravid. Angsten slo ikke inn før etter at Ea var født, forteller hun.
Da slo den til gjengjeld inn med full styrke. Etter at moren hennes hadde kjørt Tuva og den nyfødte datteren hjem fra sykehuset, hjulpet dem på plass og blitt sendt hjem til seg selv, kom panikken.
- Jeg var så lite mentalt forberedt på å bli mamma som det er mulig å bli. Da moren min gikk, og jeg satt der helt alene i leiligheten med det hjelpeløse lille kreket som jeg elsket over alt fra første sekund, ble jeg livredd. Det var mitt ansvar, ene og alene, at hun overlevde. Hvordan skulle jeg klare å ta vare på henne? forteller Tuva.
- Det får være greit
Singelmammas topp ti tips til å ha det ganske fint
- Senk skuldrene og kos deg som best du kan. Blås i hva andre synes om dine løsninger, så lenge du og barna har det bra.
- Du er ekte rammet av livet, men prøv å se humoristisk på det hele og le i stedet for å gråte når alt går i ball.
- (Det er dog også lov til å gråte og synes skikkelig synd på seg selv. For eksempel på do, med barna foran iPad i stua.)
- Sørg for egotid, utenom den du får i sekundene fra du har lukket bildøren til barna i baksetet, til du åpner den til forsetet og setter deg inn.
- Be om hjelp når du trenger det. Ingen som ikke selv har vært alene med barn kan skjønne hvordan du har det. Så rop det ut; post det på Facebook, om du må.
- Vær mye sammen med andre.
- Spis mye ferdigmat.
- Tenk: Det får være greit!
- Si nei til alt som ikke gir mer enn det tar. (Eventuelt rop det på en skremmende måte, så du aldri blir spurt igjen.)
- Ta på lipgloss - og nyyyyyt singeltilværelsen. Før du vet ordet av det er den et tilbakelagt stadium, og tro det eller ei: Det er mye du kommer til å savne...
I dag er Ea 4 år og lever i beste velgående. Det er blitt noen McDonalds-middager og pølser på bensinstasjonen på vei mellom barnehage og dansing, og hun er ikke nødvendigvis den med den mest fancy matpakken eller det mest forseggjorte karnevalkostymet i barnehagen.
- Som singelmamma må man senke skuldrene, kose seg som best man kan, og legge bort perfeksjonismen. «Det får være greit» er mitt nye livsmotto, sier Tuva.
Lær av andre singelmammaer - her er flere gode råd for en enklere hverdag som aleneforelder.
Nylig ga Tuva Jorfald ut boka Singelmammas guide til å ha det ganske fint, en slags Lonely Planet for singelforeldre som vil ha hjelp til å orientere seg i sin nye verden.
- Boka er ment som en slags humoristisk overlevelsesguide, og er en bok jeg selv ville blitt veldig glad for å lese da jeg ble mamma, forteller hun.
Og selv om både boka og Tuva fremstår som energiske og glade, innrømmer hun at det har vært noen tøffe tak også.
Hun har vært så sliten at hun ikke engang har klart å ta mat ut av fryseren og varme opp i mikroen.
Så sliten at hun bare har villet legge seg ned på gulvet og gråte. Da har hun heldigvis forstått at det går an å be om hjelp.
- Folk skjønner ikke av seg selv at man trenger hjelp, man må si fra. Rop det ut, post det på Facebook om du må. Som regel er venner og familie bare glade for å kunne være til nytte, sier hun.
Hvem skal man ringe til?
Det er ikke nødvendigvis de mest slitsomme periodene med nattevåk, omgangssyke eller feberkramper som har vært vanskeligst å takle på egen hånd. Det handler vel så mye om ensomheten man kan føle på når man sitter der helt alene med barnet, både i hverdager og i helger.
- Sykdom er tøft, men man står jo i det. Det er like mye de fine tingene, at man ikke har noen å dele dem med, som er tungt. Hvem skal man fortelle det til når barnet har tatt sine første skritt eller hatt sin første dag i barnehagen? Der ligger den største ensomheten i det å være alene med barn, sier hun.
Før hun ble singelmamma, hadde Tuva skapt seg en identitet som singel kvinne. Hun reiste mye, jobbet mye, var mye ute med venner. Etter at hun ble mamma, har hun naturlig nok vært mindre på reise og mer hjemme.
- Jeg er blitt tvunget til å ha et visst system og stabilitet i livet etter at Ea kom. Det har gjort meg mer målrettet - og for eksempel resultert i at jeg klarte å sette meg ned og skrive denne boka. Da Ea var to år, flyttet vi nærmere foreldrene mine. I blant har jeg tenkt at her sitter jeg, kveld etter kveld, i et hus nær moren min, og så har jeg dødd litt av det. Men jeg tenker jo også at jeg fortsatt kan gjøre hva jeg vil. Jeg kan ta med meg Ea og flytte til LA om det er det jeg ønsker. Men ville hun og jeg blitt noe mer lykkelig av det? Trolig ikke. Bare litt brunere, ler hun og understreker at de riktignok har vært i LA og mange andre steder, de to.
Stressende hverdager, lange ferier
I stedet for å flytte utenlands med datteren sin, kjøpte Tuva seg en liten snekke. Den bruker hun og datteren mye, selv om de ikke alltid drar så langt.
- Jeg elsker å være på sjøen, og det er viktig for meg å fortsette å være det andre jeg er selv om jeg nå også er mamma. Vi lever i en tid som dyrker barna så innmari, og det tror jeg faktisk ikke de bare har godt av. Det er bra for dem å måtte henge litt med på hva vi voksne gjør også. Det er viktig for meg at vi to kan ha det gøy sammen uten at det handler om at hun skal stå i sentrum hele tiden, sier Tuva.
I hverdagene har Tuva skapt et system som stort sett fungerer greit. Feriene, derimot, kan bli lange. Veldig lange.
- Løsningen er å være mye sammen med andre. Henge seg litt ublygt på venner både med og uten barn, og bruke det nettverket man har. Har man ikke et slikt nettverk, må man bare skaffe seg et, oppfordrer hun.
Innimellom har hun merket at det finnes noen fordeler ved å være singelmamma også.
- Man bestemmer alt selv, både hvor man skal på ferie og hva man skal ha til middag. Jeg har sluppet mye krangling, kjefting og klandring, som jeg vet andre driver med. Jeg har også sluppet ting som dugnader eller å jobbe overtid iblant - rett og slett fordi jeg ikke har kunnet! I boka skriver jeg om singelkortet, som er kjekt å ha, og som kan dras i mang en anledning, smiler hun.
Men nå, idet singelmamma-boka kommer ut, er singelmamma Tuva faktisk ikke singel lenger. Under research til bokas kapittel om nettdating, møtte hun en mann hun falt pladask for - og nå har de til og med flyttet sammen..
- Det er jo veldig urutinert, sånn markedsføringsmessig. Og det er ikke bare-bare å flytte sammen med en mann med barn, heller! Så nå noteres det iherdig til oppfølgeren: Singelmammas guide til storfamilien.
Les også:
Gravid med donor - Ingrid valgte å få barn alene
Camilla ble planlagt gravid som 16-åring
15 råd som hjelper deg til å bli en god mamma
Denne saken ble første gang publisert 19/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.