Bedre balanse i hverdagen
– Det er ingen som har et strøkent hjem, en uthvilt mann og heftig sex!
Podkaster Mira Kahn så rundt seg og stusset over flotte, ambisiøse, jobbende mammaer med tilsynelatende kontroll, ro og rene klær. Men så fikk hun en åpenbaring!
«Breaking news: Det er ingen som har en killer karriere, trener mange ganger i uken, har et strøkent hjem, tellekanter i skapene, glade, harmoniske barn, en uthvilt mann og heftig sex.»
Hvis det var noen tvil – livet med barn og jobb går rett og slett ikke opp. Det er for mye som skal gjøres og for få timer i døgnet.
Etter at jeg ble tobarnsmamma kollapset hverdagslogistikken helt ved den minste lille, uforutsette hendelse.
Og uforutsette hendelser er det jo flust av med barn. Sammenbrudd om morgenen, øyekatarr, sammenbrudd om ettermiddagen, omgangssyke og så videre. Planene mine, og med det også balansen min, kunne likeså godt bare kastes ut av nærmeste åpne vindu. Jeg fikk en følelse av totalt kaos, begynnende hjerteinfarkt og nærliggende skilsmisse.
Ro og rene klær
Mira Kahn
• Bor sammen med mannen Carl-Nicolai Wessmann, to barn på tre og seks år og en katt.
• Bor på Fagerborg i Oslo
• Driver podkasten Mamma jobber – en podkast om å rocke på jobb samtidig som man er en god mamma.
Rundt meg så jeg flotte, ambisiøse, jobbende mammaer med tilsynelatende kontroll, ro og rene klær. Hva var det de visste som jeg ikke visste?
Jeg bestemte meg for å gå grundig til verks for å finne ut hvordan i alle dager de fikk denne sinnssyke kabalen til å gå opp på et vis og startet opp podkasten Mamma Jobber.
En podkast der jeg intervjuer kjente og ukjente mammaer om livet som jobbende mamma. Etter mer enn 30 intervjuer har jeg funnet noen av svarene og ett av de er like magisk som det er vanskelig. Likhetene mellom mange av de jobbende mammaene som føler at hverdagen går opp på et vis er at de velger bort.
Saken er at altfor mange av oss etterstreber det perfekte livet på for mange arenaer samtidig. Det er egentlig ingen mystikk i at det skjer, for vi har aldri i historien levd i en hverdag der det er enklere å sammenligne oss med alle andre hele tiden. På fem minutter kan du lett rulle deg gjennom det tilsynelatende
lykkelige livet til venner, kollegaer og perifere bekjente. Og gang på gang lar vi oss lure til å tro at de for eksempel har en morsommere helg enn oss, er mer sporty og mer forelsket enn oss.
Få sier hva de ikke får til
Breaking news: Det er ingen som har en killer karriere, trener mange ganger i uken, har et strøkent hjem, tellekanter i skapene, glade, harmoniske barn, en uthvilt mann, heftig sex og en hund som går lange gode turer hver dag. Noe av det, ja, men ikke alt. Dette glemmer hjernen vår å få med seg.
Vi samler i stedet alles små lykkelige øyeblikk til en stor virkelighet om at alle har det fantastisk hele tiden. For svært få legger ut hva som er dritt, hva de ikke får til og hva de velger bort: Hei alle facebookvenner, nå har jeg ikke trent på to år, kranglet med mannen hver fredag og spist fiskepinner til middag en uke. Ehh … trokke det.
Les også: – Til og med ettåringer kan være med og rydde
Beinhard prioritering
Som Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior og trebarnsmamma sa: «Å ha tre barn og full jobb er som å løpe maraton. Skal man bli god på å løpe maraton må man prioritere. Beinhardt!» Og det er disse ordene du skal ta med deg videre. Prioritering som enkelt og greit betyr å velge bort. Fordi, for å overleve med jobb og familie så må du velge bort. Det er ikke alltid like enkelt. Spesielt fordi veldig mange av oss har vokst opp med følelse av at vi kan få alt. Men det kan du altså ikke. I hvert fall ikke uten at det fort koster deg både helse, glede, samliv og ro i sjela.
Les også: – I dag vil jeg ikke være mamma
Ikke hør på svigermor
Så hvordan skal du begynne med å velge bort? Sett deg ned og finn fram papir og blyant. Skriv ned hva som gjør deg glad og hva du egentlig bare gjør fordi du føler du må. Prioriter det som er viktig for deg, det som gir deg glede og energi. Velg vekk det du gjør fordi du er redd for hva andre skal synes om deg. Alt du føler at du må fordi omverdenen forventer det. Enten det er svigermor som forventer noe, venninner, eller en blogger som har sagt noe som har satt seg fast i hodet ditt. Når du begynner å tenke etter, kan jeg nesten love deg at det er skremmende hvor mye du gjør fordi du føler du må, ikke fordi du vil. Hvorfor har egentlig lille Lars tre aktiviteter i uken?
Er det fordi du veldig gjerne vil, eller fordi du føler at han må det for å ikke skille seg ut? Og hvorfor lager du bursdagskake fra bunnen av? Er det fordi du liker det, eller fordi du føler at de andre mammaene vil tenke rart om deg om du ikke gjør det? Just saying.
Et nei til andre er et ja til deg selv eller til familien din. Lykke til!