Derfor sover ikke barnet

I første del av den forrige århundre ble gråting ved legging betraktet som en atferd barnet måtte avvennes med. Men da hadde en ikke kunnskap om hvor viktig emosjonell trygghet og tilknytning er for barnets utvikling, og i dag har man gått bort fra dette synet. Nå vet vi at barnet må føle seg trygt for å sove godt. Men hva er de vanligste årsakene til at et barn ikke vil sove?

Hvorfor sover ikke barnet?

• Barnet har ikke utviklet døgnrytme ennå (innen 6 md. har de fleste utviklet det).
• Barnet er ikke trøtt (det har for eksempel sovet på ettermiddagen).
• Barnet har et fysisk problem, for eksempel vondt i magen, eller at det er sultent.
• Barnet føler seg ikke trygt/følelsene er ikke i balanse.
• I tillegg må det være relativt mørkt på rommet, litt svalt, og en må ha omtrent samme leggetid hver dag.

Det er ikke alltid lett å finne ut hvilke av disse grunnene som gjør at minsten ikke sovner. Noen ganger er flere av grunnene aktive samtidig, for eksempel at det har vondt i magen og føler seg utrygt. Så hvordan kan vi foreldre hjelpe minsten til å få en god natts søvn?

Les også: 10 tips til god barneoppdragelse

Natten er en farlig tid

Å få barnet til å føle seg trygt ved legging vil ofte være den største utfordringen for oss foreldre. Barnet må ha mye hjelp til å regulere følelsene sine de første årene, og spesielt ved legging er det svært sårbart. Noen studier viser faktisk at det å få barnet til å føle seg trygt ved legging/om natten kan være den viktigste faktoren som gjør at barnet føler trygghet i tilknytningen til deg, fordi vi mennesker har vært spesielt sårbare om natten (de fleste rovdyr jakter om natten). Å søke beskyttelse ved legging er med andre ord helt instinktivt i barnet.

Barnet må føle seg trygt

Mange har fått råd om å bruke «gråtekurer» som leggemetode på barnet sitt. Selv om spedbarn noen ganger naturlig gråter litt før de sovner, for eksempel fordi det er trøtt, kan utstrakt bruk av «gråtekurer» få barnet til å føle seg utrygt. Selv om barnet venner seg av med å gråte fordi det ikke får trøst/beskyttelse, betyr ikke det at det nå føler seg trygt, men at det slutter å vise sitt behov for beskyttelse ved å gråte. Isteden må barnet berolige seg selv, noe det verken biologisk eller fysiologisk er i stand til på egen hånd. Det er faktisk nettopp derfor vi mennesker har utviklet tilknytningen, fordi vi ikke er i stand til å ta vare på oss selv verken fysisk eller følelsesmessig når vi blir født.

Derfor må vi alltid tenke på trygghet for barn som utelukkende et følelsesmessig spørsmål for barnet, og ikke et spørsmål om faktisk trygghet. Å ta imot barnets følelser på en rolig måte, gi det kroppskontakt, øyekontakt, trøst og ro er den beste måten å gjøre barnet følelsesmessig trygt på ved legging. Men når små barn (0–2) våkner om natten, prøv å se om det sovner av seg selv igjen etter kort tid, før du eventuelt gir det mer følelsesmessig/fysisk nærhet. Barnet må få sjansen til å klare å sovne igjen selv også.

Les også: Har barnet ditt til stadighet raserianfall?

Overgangene må være gradvise

Mine to eldste barn sov rundt ganske tidlig, og lå begge i egen seng på foreldresoverommet før de fylte ett år. De har begge sovet på eget rom fra toårsalder av. Min yngste sønn (5) har vært litt ulik dem. Han trengte å sove i en seng tett inntil sengen min også i to-treårsalderen. Han våknet som regel på natten, og trengte da å kjenne at jeg holdt hånden min på ryggen hans før han sovnet igjen.

Trygge rutiner

Det er svært viktig at barnet opplever en fast rutine i selve leggesituasjonen. Jeg har for eksempel alltid lest en liten bok og så sunget nattasang for barna mine. Jeg har alltid også hatt det mørkt på rommet, men i perioder har det fått ha på en svak nattlampe hvis de har ønsket dette. Døren står alltid åpen ut til gangen der det er lys. I en periode satt jeg utenfor rommet slik at de har sett meg til de sovnet.

Snakke om redsel

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

For barn fra to-treårsalderen av kan en godtbegynne å snakke med barnet om hva de føler og tenker hvis du merker det er urolig ved legging. I slutten av toårsalderen og spesielt fra treårs-alderen av utvikler barnets hjerne evne til å forestille seg ting, barnet får nå fantasier. Barn kan derfor bli reddere for å sove fra treårsalderen enn hva det var i ett-toårsalderen.

I en periode trodde sønnen min det ville komme dinosaurer på rommet om natten. Jeg har øvd meg på å ta imot og godta disse følelsene og ikke bare si at monstre ikke finnes, som gjerne ligger som autoreply når barn sier slikt. I hans verden var dette virkelig, og at han visste at jeg skjønte ham og passet på ham, var det som skulle til.

Les også: Fem typiske tegn på trassalder hos barn

Barn har ulike behov

Kanskje en av de største fellene vi som foreldre kan gå i, er nettopp å forsøke å «presse» barnet vårt inn i en «oppskrift» på hvordan en skal få barn til å sove, framfor å tilpasse seg hva barnets behov ser ut til å være. Noen barn vil sove hele natten så å si fra de er født, mens andre vil kunne våkne flere ganger om natten helt fram til skolealder. Du er derfor nødt til å føle deg fram, og tilpasse det du gjør etter hvilke signaler du får fra barnet ditt.

5 setninger du kan si når barnet sier «jeg vil ikke legge meg»:

• Jeg forstår godt at du ikke liker å legge deg.
• Synes du det var dumt at vi skulle slutte å leke nå?
• Er det noe du ikke liker når du legger deg?
• Synes du det er skummelt eller er det noe du er redd for kanskje?
• Jeg skal passe på deg hele natten.