Barnevernet
- De fem barnas eneste ønske var at pappaen flyttet ut
KOMMENTAR: Selv etter 12 alvorlige bekymringsmeldinger lot barnevernet være å fatte tiltak.
Caïssa Gjølberg (29)
Frilansjournalist.
Skrev første gang om søsknene i 2012. Reportasjene førte til at Fylkesmannen i Vestfold gransket saken og kom med krass kritikk av barnevernet i Sandefjord. Reportasjene vant også prisen Årets reportasje i 2012 utdelt av Vestfold journalistlag.
Dette er saken
• Historien til de fem søsknene ble for første gang kjent i 2012. Nå krever de inntil 25 mill. kr. fra kommunen for tapt barndom. De mener barnevernet burde grepet inn.
• Barnevernet skal ha fått 12 bekymringsmeldinger og startet undersøkelse tre ganger, men sakene ble henlagt.
• Sentrale hendelser i saken er en voldshendelse mellom mor og far i 2005, og fars kvelningsforsøk av mor i februar 2009. Moren blir funnet død i april 2009. Politiet i Sandefjord etterforsket det som et mistenkelig dødsfall, men henla saken senere.
• I 2012 slo Fylkesmannen fast at barnevernet hadde brutt barnevernloven. Fylkesmannen konkluderte med at det ikke utført tilstrekkelige undersøkelser, slik at barnas faktiske situasjon ble belyst. Undesøkelsene ble ikke gjennomført tilstrekkelig i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Kommunen har brutt sin plikt ved å unnlate nødvendige hjelpetiltak for familien. Det forelå en plikt til å vurdere tiltak mot foreldrenes vilje om nødvendig. Kritikkverdig at kommunen ikke vurderte å fremme sak for fylkesnemnda, for å trygge omsorgssituasjonen for barna.
• Kommunen mener de har handlet rett ut ifra informasjonen de hadde.
KOMMENTAR:
Fem søsken krever 25 millioner kroner i erstatning fra Sandefjord kommune for en tapt barndom, melder Sandefjord Blad.
Barna har denne uka beskrevet en oppvekst med en pappa som i all hovedsak var voldelig mot deres mamma. De har fortalt om store konflikter, høylytt krangling og redsel for pappa.
Bestrider ikke forholdene
Fem barn har fortalt at deres eneste ønske var at pappaen deres skulle flytte ut.
De færreste bestrider forholdene barna beskriver i retten, heller ikke barnevernet.
Likevel mener barnevernet ved leder, teamleder og kurator at de ikke har gjort noen feil. I retten denne uka har de fortalt at de ikke kunne handlet annerledes ut ifra den informasjonen de satt med på det tidspunktet.
18 tegn som kan vise at barnet blir utsatt for omsorgssvikt.
- Pappa tar mamma
Da første melding kom, var det familiens eldste sønn som ringte politiet.
”Pappa tar mamma. Kom fort.”
Det tar lang tid før barnevernet undersøker saken. Den henlegges etter at mor og far forteller at de skal ta tak i familiens livssituasjon, gå til samtaler ved familievernkontoret og skjerme barna for eventuelle konflikter.
Barnevernet slår seg til ro med dette uten at de har snakket med noen av barna eller hentet inn informasjon andre steder.
Tiltro til foreldrene
- Vi hadde stor tiltro til disse foreldrene, forklarte barnevernleder Laila Sveen Østli i retten. Hun medgir at undersøkelsene skulle ha vært gjort raskere og vært bredere, men ut ifra opplysningene barnevernet satt med, handlet etaten rett.
Hvordan hun kan konkludere så bastant, overrasker meg. For et barnevern, de som er satt til å verne barna, kan det aldri være bra nok så lenge et barn har levd under voldelige forhold. At en barnevernsleder forsvarer en henleggelse på et så tynt grunnlag, er for meg sjokkerende.
Trygge oppvekstvilkår?
Ifølge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
Det bør være åpenbart for en barnevernleder at dette ikke er gjort i saken til de fem søsknene.
Dyttet ned trappa
Barnevernet fortsetter å få alvorlige bekymringsmeldinger om familien etter henleggelsen i 2005. Totalt meldes det om vold, alvorlige konflikter og stor bekymring for barna 12 ganger.
I 2008 blir det for første gang gjennomført grundige samtaler med barna. Det kommer blant annet fram at en av søsknene har sett sin bror bli dyttet ned trappa av sin pappa.
Saken henlegges
Hvor alvorlig Sandefjord barnevern ser på en slik hendelse, vet jeg ikke, men da mor og far takker nei til det eneste tilbudet barnevernet tilbyr, henlegges saken. Det overrasker meg at det i et voldelig hjem er foreldrene som kan velge om familien skal ha hjelp eller ikke.
Jeg vil påstå at vernet av barna har sviktet totalt. Og jeg er ikke den eneste.
I 2012 refser Fylkesmannen i Vestfold barnevernet for flere brudd på barnevernloven i saken. Kommunen på sin side mener Fylkesmannen tar feil, noe som i seg selv er meget spesielt. I retten forklarte barnevernleder Østli at barnevernloven ikke er brutt, det er bare det at hun ikke kan dokumentere det.
Mange dyktige mennesker
Jeg har stort sett stor respekt for barneverntjenesten og de som utfører den viktige jobben barnevernet er pålagt å gjøre. De står overfor tøffe og vanskelige saker og avgjørelser hver dag.
Som journalist har jeg intervjuet både barn og foreldre som er svært takknemlige for hjelpen de har fått av barnevernet. Heldigvis er det mye som fungerer. Heldigvis jobber det mange dyktige mennesker i barnevernet.
Hva man gjør med feilene
Men jeg har også intervjuet altfor mange fortvilte barn som forteller om en ødelagt oppvekst. Dessverre er det barn som ikke får den beskyttelsen de har krav på, og for hvert eneste barn er det en for mye. Det bør være unødvendig å minne om for eksempel Christoffer-saken.
Så lenge de viktige avgjørelsene blir gjort av mennesker, vil det dessverre bli gjort feil. Det er menneskelig. Det avgjørende er hva man gjør med feilene, og hvordan man unngår de samme feilene igjen.
Hva med de andre barna?
For de fem søsknene er skaden allerede skjedd, de saksøker nå kommunen for at vernet av barna sviktet.
Men hva med alle de andre barna i kommunen? Kan Sandefjord barnevern garantere at vernet av kommunens barn er bra nok? Så lenge barnevernet ikke er enig i at det er gjort feil i saken, er det dessverre lite man lærer. Da er ikke vernet av barna i Sandefjord godt nok.
Når skal vi lære?