- Det er mange grunner til at barn strever med å oppføre seg

- Det er mange gode grunner til at enkelte barn i enkelte situasjoner fortsatt strever med å oppføre seg selv om de er kommet opp i skolealder. For noen kan for eksempel det å oppføre seg fint i svømmehallen eller ute på restaurant, være svært vanskelig.

Det forteller psykologspesialist ved Akershus Universitetssykehus og Follo BUP, Belinda Ekornås, som mener vi skal være forsiktige med å dømme barn og andre foreldre.

Hun mener det sjelden er grunn til å tenke at foreldrene har gjort en dårlig jobb med oppdragelsen.

- Mest sannsynlig er dette foreldre som har de gjort så godt de kan, og som har langt bedre strategier for å hanskes med barn som har vansker med å roe seg ned enn de fleste andre som er tilstede, sier hun.

Ikke døm for raskt

Gjennom sin jobb på Follo BUP vet Ekornås at fordømmende blikk og kommentarer gjør at foreldre til barn med ADHD, Asbergers, Tourettes syndrom og andre psykiske vansker ofte gruer seg til å ta med familien ut blant folk. 

- Mitt råd er derfor at du tenker deg om før du dømmer andre. Husk at det er vanskelig for utenforstående å vite hva som gjør at et barn ikke klarer å oppføre seg på kino eller i en sosial situasjon, sier hun.

Hun legger til at unntaket er der man ser at barn blir utsatt for dårlig omsorg eller man mistenker dette.

Da skal barnevernstjenesten eller politi varsles.

- Det finnes for øvrig en nettjeneste som heter jegser.no , som gir råd om hva man skal gjøre hvis man ser at barn blir utsatt for dårlig omsorg, sier hun.

Barn og voksne reagerer

Å lære barna å oppføre seg fint er imidlertid en viktig oppgave for foreldre, og det å få en god oppdragelse er ofte avgjørende for hvordan barnet behandles av andre.

- Både barn og voksne vil reagere på barn som ikke oppfører seg som forventet for sin alder. Etter fireårsalder forventer for eksempel  de fleste at barn skal være over den verste trassen, og at de skal kunne vente litt på tur eller tåle et nei uten å få raseriutbrudd, sier hun.

Barn som ikke klarer dette kan få kommentarer fra voksne og andre barn, og de kan bli ekskludert fra venner direkte eller via foreldre, som ikke inviterer dem hjem etter barnehagen.

- Mye av det sosiale på fritiden i barnehageårene er jo organisert av foreldre, og min erfaring er at både svært engstelige og utagerende barn lett  kan bli ekskludert sosialt, sier hun.

Bør lære å svare

Også barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener det er noen grunnleggende ting det er viktig at foreldre lærer de små for at de skal oppleves som hyggelige og veloppdragne verdensborgere.

- For det første må barna lære å svare når noen snakker til dem. Det å ikke svare oppleves som svært avvisende, og av voksne også som temmelig frekt, sier hun.

Et barn som ikke har skjønt dette, kan altså uforvarende risikere å såre jevnaldrende og bli mislikt av voksne.

- Her nytter det ikke bare med en generell prat om at barnet må huske å svare. Følg heller med på hva som skjer, slik at du kan sørge for at barnet lærer det der og da, sier hun.

Dropp kommandoene

Kommer det for eksempel en voksen forbi og sier hei, mens barnet ditt bare ser stumt på vedkommende eller ikke ser opp i det hele tatt, skal du reagere.

- Si for eksempel ”Han sa hei til deg, Thea!”. Da blir barnet minnet på at det må svare, sier Gerhardsen.

- Andre manerer det er greit å få inn i god tid før skolestart, er å få barnet til å spørre når han eller hun ønsker noe. Ikke bare kommandere. Roper barnet ditt ”Pappa, få vann!”, kan du gjerne svare det det er greit, men at da må barnet spørre på en hyggeligere måte først, sier hun.

Smart å informere

Barnepsykologen sier videre at barnet også bør være vant til å forklare hva det selv vil.

Det kan blant annet dreie seg om å forklare hvorfor han eller hun plutselig forlater en lek eller bordet.

- Du skjønner kanskje at hun må på do eller er lei leken, men det forstår ikke de andre som ikke kjenner barnet så godt. Overfor jevnaldrende er det lurt å informere for å fungere godt som lekekamerat, sier hun.

Også overfor voksne er det greit å si i fra, for på skolen bør man helst spørre om å få lov til for eksempel å forlate timen og gå på do.

Avvis diskusjoner

Lær også barnet ditt å godta beskjeder uten å diskutere hver eneste gang eller drøye lenge med å høre etter.

- Barn skal selvfølgelig få lov til å diskutere mange ganger, men samtidig skal de lære seg at det ikke alltid er tid og rom for å protestere. Sier læreren at alle skal legge ned bøkene, gå ut i friminuttet eller begynne med en oppgave, vil barnet ditt tjene mye på å kunne gjøre dette uten å gå i vranglås, sier Gerhardsen.

Et barn som stadig bruker av undervisningstiden til å protestere, somle eller ganske enkelt nekte, vil fort bli opplevd som vanskelig.

- Dere kan trene på dette ved å avvise diskusjoner og ikke godta for mye sommel rundt hverdagslige rutiner som det ikke er rom for å slippe. Det kan for eksempel dreie seg om tannpuss og det å vaske hendene før et måltid, sier hun.

Søk hjelp

For at barn skal få det bra sosialt, er det ifølge Ekornås, viktig at foreldre og barnehagepersonale er oppmerksomme på oppførselen.

Dersom du oppdager at barnet ditt strever med å lære å roe seg ned eller delta i ulike sosiale sammenhenger, er det lurt å kontakte hjelpeapparatet.

- Det er ofte ganske enkle tiltak som skal til hvis dette blir tatt tak i tidlig, men ofte vil voksne gjerne vente og se. Hos noen barn vil problemene selvfølgelig gå over uten tiltak, men andre barn vil kunne risikere å bli sosialt satt utenfor før de får hjelp, sier hun.

Tiltakene kan for eksempel gå ut på å systematisk hjelpe barnet å lære seg strategier for å roe seg ned og for å komme inn i leken med andre barn.

Altså ferdigheter alle barn skal lære seg uansett.

- Det er derfor mye bedre å sette i gang disse tiltakene enn å vente og se, mener Ekornås.

Noen lykkes bedre enn andre

Noen barn er mer veloppdragne enn andre, og ifølge Ekornås har disse foreldrene trolig har vært mye fokusert og bevisste på å hjelpe barnet til å tilpasse seg ulike sosiale settinger.

- De har også lært barnet hvordan det er lurt å oppføre seg, og de har klart å beholde roen og hjulpet barnet til å bli trygt og rolig også når det er urolig eller sint i en ukjent, sosial situasjon, sier hun.

Frustrerte barn

Hun minner om at det er viktig at foreldre husker at mye av sinnet til barn i barnehagealder skyldes at de føler seg usikre eller ikke mestrer situasjonen de er.

De kan også bli frustrerte fordi de ønsker å bestemme selv.

- På slutten av barnehagen skal barnet lære veldig mye. Språkutviklingen går for fullt, barnet skal bli mer selvstendig og klare flere oppgaver selv, og samtidig skal det lære å regulere følelsene sine, sier hun.

Dette er mange og store oppgaver, og det er naturlig at barnet trenger hjelp av foreldre og de voksne i barnehagen i denne prosessen.

Ulik jobb

Hvor lett dette går, kan variere mye.

- Det er så klart mye lettere å lære et barn uten vansker og med et rolig temperament disse oppgavene. Foreldre til barn som har vansker eller et hissig temperament har derimot en helt annen jobb, sier hun.

Når barnet strever blir foreldrene dessuten ofte møtt med mange gode råd fra venner og familie, men disse rådene har de gjerne testet ut for lenge siden og funnet ut at ikke hjelper.

Øker sinnet

For disse barna vil nemlig sjelden de tingene som vanligvis er lure å gjøre eller si ha samme effekt som på andre barn.

- De kan tvert imot øke sinnet hos barnet. Det kan derfor være ganske slitsomt å få slike velmenende råd hele tiden, sier Ekornås.

Hennes råd til foreldre er heller å forsøke å hjelpe barnet til å roe seg ned og å lære barnet hva som er lurt å gjøre i ulike sosiale situasjoner.

- Den beste måten du kan gjøre dette på er å være rolig selv og følge dine egne råd. Da blir du en god rollemodell, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 23/07 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.