Brev fra en mamma til sønnen sin

Kjære fireåringen min!

Jeg vil så gjerne kunne fortelle deg, gutten min, alt skal bli bra.

Trøstende ord: «Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass, men en dag, sakte men sikkert, vil du gjøre det».
Trøstende ord: «Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass, men en dag, sakte men sikkert, vil du gjøre det». Foto: Privat
Publisert

Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass.

Jessica Enerberg

En måned etter at Jessica hadde fylt 16 år fikk hun og samboeren vite at hun var gravid. På bloggen mammasom16 kan du lese mer om livet som ung småbarnsmor.

Jeg ser hvordan du strever med å klare enkelte ting selv. Som du så gjerne vil klare på egenhånd, men som du fortsatt trenger litt hjelp av mamma eller pappa for å få til. Og hvilket stort nederlag det er for deg når du ikke får det til, alt som du så veldig gjerne vil få til selv. Skuffelsen, og de store blå, triste øynene dine.

Når hele verden går under fordi fordi du ikke får sitte foran i vognen på vei til barnehagen. Eller når du ikke får lov til å ha på deg de fine, nokså nye, sommersandalene dine når vi skal gå til barnehagen i 10 grader en tidlig høstmorgen.

Så sint for noe så lite, tenker jeg oppgitt, stressa, og minst et kvarter forsinka. Igjen.

Så frustrerende at mamma ikke forstår, tenker nok du.

Eller når du prøver å fortelle meg noe jeg ikke har sjans til å forstå hva dreier seg om. Enda du har blitt så flink med både ord og lyder.

Og du puster tungt og prøver alt du kan å gjenta det du prøver å si gang på gang, men mamma og pappa forstår fremdeles ikke hva du så gjerne vil si.

Jeg prøver iherdig å gjette meg frem, uten hell. Pappaen din prøver, også uten hell. Og du kan bli så oppgitt, sint, og frustrert. Men egentlig mest av alt lei fordi du ikke klarer å formidle alt du så inderlig vil.

Så stor som du er. Samtidig fremdeles liten.

Mange følelser: «Så frustrerende at mamma ikke forstår, tenker nok du».
Mange følelser: «Så frustrerende at mamma ikke forstår, tenker nok du». Foto: Privat

Jeg vil så gjerne kunne fortelle deg, gutten min, alt skal bli bra. For en dag vil du oppdage at det faktisk er helt greit å måtte bruke høstsko på høsten (og ikke sommersandaler) og at det ikke er verdens undergang at du fikk gul kopp når du egentlig ville ha den rosa.

Alt du ikke klarer i dag, vil du klare en dag. Mamma og pappa lover.

Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass, men en dag, sakte men sikkert, vil du gjøre det.

For noen dager er det slitsomt å være mamma, men hvem vet hvor slitsomt det er å være 4 år.

Denne teksten ble opprinnelig publisert på bloggen mammasom16, og er gjengitt med tillatelse.

Les også: – I dag vil jeg ikke være mamma

Denne saken ble første gang publisert 01/10 2019.

Les også