sosial kompetanse hos barn
Slik lærer du barnet ditt sosial kompetanse
Mangelfull sosial kompetanse hos barn vil kunne medføre utestengelse, nederlag og konflikter, ifølge ekspert.
Å trene på sosial kompetanse tidlig i livet er svært viktig for en god og harmonisk utvikling hos barnet. Det handler om å klare å samhandle med andre og forstå de uskrevne spillereglene som vi hele tiden forholder oss til.
Sosial kompetanse hos barn
Ifølge professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Willy-Tore Mørch, vil barn med god sosial kompetanse føle seg inkludert og likt. Det styrker selvtilliten og selvbildet til barnet. Det handler om å danne vennskap og nettverk, som igjen styrker barnets psykiske helse og som de tar med seg inn i ungdomsårene og i voksen alder. Mangel på sosial kompetanse vil kunne føre til utestengelse, nederlag og konflikter.
Tips til hjelp ved mangelfull sosial kompetanse:
- Foreldreveiledningskurs. Hør med helsesøster eller barnevernet i din kommune om hvem som tilbyr veiledningskurs. Fokuset på kursene er å få tips for å hjelpe barnet på rett vei. Ta kontakt allerede når barnet er 3-4 år.
- Fritidsaktiviteter for barn blir anbefalt. Det gir god trening i sosial kompetanse.
- Tett samarbeid med skolen. Når skole og foreldre samarbeider for å hjelpe barnet, gir det ofte gode resultater.
- BUP – Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan gi gode råd og hjelp når vanskelighetene med sosial kompetanse vedvarer.
- Det finnes en rekke selvhjelpsbøker som kan være til god nytte.
- Men det er mange uskrevne regler som må læres for å komme dit. Det er viktig å starte treningen tidlig, sier professoren.
Når starter den sosiale utviklingen?
Professoren forteller at i de første leveårene utvikler barnet seg motorisk. Det begynner å krabbe, gå, kommunisere med lyder og etter hvert også tale. Fra 8 måneders alder utvikler barnet også en trygg tilknytning og positive relasjoner til foreldrene, og fra rundt 2-års alderen begynner barnet å forholde seg til andre mennesker på en mer avansert måte.
Mørch forteller at trening av sosial kompetanse starter gjennom lek, og at relasjonsbyggende og barnestyrt lek er den viktigste. Barn leker ut fra fantasi og indre bilder, og han mener derfor at foreldre bør være forsiktige med å bryte inn i leken for å overta.
- La barna selv lage regler når de er små. Hvis de vil bake boller med salt i stedet for sukker, ja så la de prøve, selv om de neppe kan serveres i et selskap, sier Mørch.
Han forklarer at foreldre bør vente med å foreslå konkurranseleker for tidlig, og at barn bør få bygget opp sin sosiale kompetanse før konkurranselek foreslås. Som forelder bør du heller la barnet få vite at du har positive forventninger til det, ved å eksempelvis si: «Jeg visste at du ville klare å bygge det tårnet». Det styrker barnets selvtillit.
Les også: 10 tips til god barneoppdragelse
Manglende sosial kompetanse
Barn lærer seg sosial kompetanse på ulik tid. Noen er utadvendte og trener opp evnen tidlig, mens andre kan være innadvendte og bruke lengre tid.
– Ved 4-5-års alderen bør manglende sosial kompetanse tas på alvor. Selvsagt må en skille mellom hva som er trass og hva som er avvik. En kan allerede ved 4-5-års alderen oppdage symptomer på aggresjon som videre kan være et varseltegn om kriminalitet og rusmisbruk i voksen alder, avslutter Mørch.
Lære barn sosial kompetanse
– Vi bruker mye tid til lek på 1.trinn, sier lærer og sosiallærer Tina Indregard Hovi ved Gjøvik skole.
Ved Gjøvik skole organiseres leken i ulike grupper som ballspill, rollespill med dukker osv. Eleven kan selv velge hvilken lek han/hun vil delta på, og rollelek gir spesielt god trening. Ifølge Hovi leker barna stort sett etter egne regler, men noen ganger må en lærer være med i leken. Det gjelder spesielt der barn ikke klarer de sosiale kodene og dermed har vanskeligheter med å leke med de andre.
– Jentene er flinkere enn guttene i rollelek. Mange gutter er lite modne når de starter på 1.trinn. og det er flere gutter enn jenter som har vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt, sier Hovi.
Hun mener at skolen har hatt fort stort fokus på leseopplæring på førstetrinn de siste årene, og at dette har gått på bekostning av den viktige leken. Pålagte kartleggingstester legger også et faglig press på lærerne.
- Vi må ikke glemme at mange av barna bare er 5 år når de begynner på skolen. I tillegg til lek jobber vi også med at barna skal kunne sette ord på tanker og følelser, som jo er en viktig del av samspillet med andre. Trening i sosial kompetanse er helt nødvendig for en god skolegang, og sosial kompetanse og psykisk helse burde rett og slett stått på timeplanen, sier Hovi.
Foreldrenes viktige rolle
Skolen opplever stadig at barnehagebarn mangler den sosiale kompetansen når de starter på skolen, ifølge Hovi. Hun mener dette kan gjøre innkjøringen til førstetrinn vanskelig for barnet.
– Jeg tror nok at foreldrene må ta en del av ansvaret, sier Hovi.
Hovi mener at oppdragelsen har blitt rundere de siste årene. Foreldrene gir barna for mange alternativer og dermed muligheten til å velge og forhandle. Da blir det ikke alltid så lett å forholde seg til konkrete regler, som skolen krever.
– Vi ser også at barn som starter sent i barnehagen, er mest hjemme og ikke har noen fritidsaktiviteter har en svakere sosial kompetanse enn andre barn. Hos en del to-språklige barn ser vi at lite sosial trening med jevnaldrende i tillegg svekker språkutviklingen, sier Hovi.
Hun poengterer at det er viktig at foreldrene er mentalt tilstede for barna sine. Legg bort mobilen og slå av pc'en når barna er der, og vær interessert i det barnet sier. En viktig jobb for foreldrene er å hjelpe barna med å regulere følelsene sine, løse konflikter uten å bli fysisk og å kommunisere greit med andre.
Les også: Hjelp barnet ditt til å bli en god venn
Når problemene dukker opp
Hovi forteller at det ikke alltid er lett å ta opp med foreldrene at barnet sliter med det sosiale samspillet på skolen.
– Foreldre reagerer forskjellig på å høre at barnet har utfordringer. Noen foreldre har rett og slett ikke i stor nok grad har jobbet med den sosiale kompetansen med barnet sitt. Det er viktig at foreldrene erkjenner at situasjonen og ønsker å samarbeide med skolen for å hjelpe barnet. Legg ikke all skyld på andre når det oppstår konflikter, men se hvordan barnet kunne deltatt med å løse saken selv, sier hun.