Barna elsker at du blir med i leken

Å være med barnet i lek er ofte litt undervurdert, og vi foreldre tenker kanskje ikke alltid at vi har så viktig rolle i barnets lek. Men det er to svært gode grunner for å tenke motsatt. Når du er med barnet i leken hjelper du det med å utvikle lekeferdigheter, og du gir det lyst til å utforske verden videre. For det andre vil felles lek mellom deg og ditt barn styrke relasjonen mellom dere. Lek er rett og slett en gyllen sjanse for deg å styrke tilknytningen mellom barnet og deg. Det er på en måte bonustid – der all tid du bruker gir gevinst i form av sterkere bånd mellom dere. At du investerer litt av tiden din, (legger vekk husarbeid, mobilen, avisen osv.) og bruker den sammen med barnet i lek vil aldri være «bortkastet» tid – du vil få det igjen i form av et bedre forhold mellom deg og barnet ditt.

Les også: 10 tips til god barneoppdragelse

Bruker tilknytning for å utforske

Den tryggheten barnet utvikler gjennom tilknytningen til deg, bruker barnet til å tørre å bevege seg ut fra deg og utforske verden. Men barnet trenger jevnlig å få bekreftelser fra deg på at du passer på det, hjelper det og ser det i leken. Barnet vil derfor se på deg når det leker, eller komme tilbake til deg og ta på deg, slik at det får litt påfyll av trygghet og kan fortsette å utforske. Barnet vil også ønske å ha deg med i leken, og spesielt de første tre årene er vi ofte viktige lekepartnere for barna våre. Barnet vil i mindre grad trenge at du involverer deg direkte i leken etter hvert som det blir eldre og leker godt med jevnaldrende, selv om det fortsatt vil elske at du er med i leken innimellom, vel å merke.

Du «leker» mer enn du tror

Ofte føler vi foreldre at vi får for liten tid til å være med barnet i lek. Men da skal vi huske at lek er all lystbetont utforskning av verden, og dere gjør sikkert mye sammen som du kanskje ikke tenker på som lek. Kanskje du liker å snakke med treåringen din i bilen om verden på vei hjem fra barnehagen, eller leser en bok for femåringen hver kveld? Har du en åtteåring som spør deg spørsmål om livet hele tiden? Hvis vi tenker bredt om hva lek er, kan vi bruke mindre tid på å bekymre oss for at vi ikke orker den eller den leken, men heller fokusere på hva vi er gode til, og tilby barnet av dette.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Fra hovedrolle til siderolle

Vi foreldre har ofte ikke lekt «barnelek» siden vi selv var barn, og da bestemte vi gjerne det meste selv i leken. Men nå som vi er voksne og skal være med som co-partner i leken, er det ikke vår jobb å bestemme. Nå er det ikke selve leken som er det viktigste for oss, men at barnet vårt lykkes i leken. Det betyr at rollen vår nå er å se hva barnet liker å leke, hva det tar initiativ til og følge med på hvordan det tenker og spiller ut leken. Nå er vi en som støtter, deltar, hjelper og oppmuntrer barnet i leken så barnet kan være i sentrum for leken, slik vi selv en gang har vært. Men hvordan kan vi støtte barnet best mulig i leken?

Les også: Slik lærer du barnet ditt sosial kompetanse

Regel 1: Gi barnet fryd

Barnet vil trenge at du jevnlig viser glede og fryd over dets oppdagelser og oppnåelse i leken. Det kan være ettåringen som klarer å kaste en ball, treåringen som endelig fikk tredd kjolen på dukken, eller syvåringen som har klart å lage potetmos helt av seg selv på kjøkkenet. At du ser på barnet og viser fryd vil være akkurat det barnet trenger for å fortsette å leke og oppdage verden. Utsagn som: «jøss, så fin den tegningen var da!» kan være akkurat det som gir ditt barn lyst til å fortsette å lære i livet, og som gjør at det lykkes på skolen og videre i studier og jobb.

Regel 2: Gi barnet hjelp

Barnet vil trenge at du hjelper det, både med å komme i gang med lek og å være i leken hvis det møter en hindring. Det kan være at det ikke skjønner helt hvordan klossene skal settes sammen, eller at det prøver å spisse en blyant uten å få det til. Vår jobb som foreldre er da å hjelpe barnet akkurat så mye at det får til resten selv – for eksempel å snu klossen for barnet slik at det får satt den sammen selv, eller å begynne å spisse litt på blyanten før vi gir den til barnet slik at vi modellerer for barnet hvordan det skal gjøres. Å gi barnet hjelp i leken betyr også å hjelpe med å løse konflikter som oppstår mellom barna når du hører de ikke klarer å løse dem selv.

Du inspirerer barnet ditt

Husk at du også er en viktig inspirator for barnet i leken, ting du viser interesse for eller aktiviserer deg i, vil også barnet naturlig ønske å utforske. Jeg har for eksempel hatt en Titanic-periode nå med mine sønner, der vi sammen har sett på bilder av båten, og så har de ønsket å bygge den med Duplo, for så å teste den ut i badekaret (i motsetning til originalen fløt den).

Les også: Blir du sint når du bør trøste?

Barnet mitt vil ikke leke

Barn er født med et sterkt utforskningsinstinkt, og så lenge barnet føler seg trygt vil dette være skrudd på og barnet vil være i lek. Hvis barnet ikke leker har det som regel ett eller annet emosjonelt eller fysisk behov som det trenger hjelp av deg til å dekke. Kanskje det er trøtt, sultent, lei seg, nervøst eller ensomt for eksempel? Dette innebærer at du ikke kan «tvinge» barnet til å leke hvis det ikke er ok, det er sikkert mange som har erfart dette. Du må ta deg av de andre behovene barnet har først. Når barnet føler seg ok igjen vil lekeinstinktet skru seg på av seg selv.

Noen barn er også mer sensitive og forsiktige i leken enn andre barn, og trenger mer støtte av deg for å være i lek. Dette kan ofte være en ganske stor utfordring for tålmodigheten vår, og vi må legge egne planer til side og gi mer av tiden vår til barnet. Forsiktige barn trenger at du aksepterer at det trenger mer tid for å finne trygghet i leken, og ikke prøver å presse det til selvstendighet. Dette kan øke utryggheten til barnet og dermed ha motsatt effekt enn hva du prøver å oppnå.