Dette motiverer barna til å lære

På en måte er hele barndommen et gigantisk læreprosjekt.

Barnet skal lære å krabbe, gå, snakke og stå. Det skal lære å rydde, kle på seg og trekke ned. Hver dag noe nytt!

Barnets hjerne er fra første stund enormt innstilt på å lære. Bare i barnets første år har hjernen doblet antall forbindelser (nevroner).

Barnet er født med et eget «program» for læring, utforsk­ningssystemet, som er barnets medfødte motivasjon for å lære og de strategiene barnet bruker for å lære, som for eksempel fantasilek, simulering, utprøvning og observasjon av andre.

Les også: Hvor mye hyl, skrik, krangel og kaos er normalt i en familie?

Vær en base for barnets læring

Den grunnfølelsen som aktiverer barnets utforsk­ning og læring, er nysgjerrighet.

Denne følelsen blir kort tid etter fødsel mer og mer aktivert, og vi kan se hvordan spedbarnet begynner å utforske fingrene sine, studerer ansiktsuttrykk og kjenner på gjenstander. Barnet bruker sin(e) omsorgsperson(er) som base for læring.

Når barnet føler seg trygt ivaretatt av sin omsorgsperson, og dets følelser er i balanse, vil nysgjerrigheten og ønsket om å utforske sine omgivelser dominere i barnet.

Den kontinuerlige vekslingen mellom å søke din trygghet gjennom å ha kontakt med deg og å utforske sine omgivelser skjer automatisk.

Se for deg at du skal klatre i en stige, og kjæresten din holder stigen stødig for deg. Da trenger du å stole på at hen faktisk gjør det, så du slipper å snu deg hele tiden og se om hen faktisk holder den. Plutselig begynner stigen å gli litt til siden. Da merker du at hen står støtt på bakken og stabiliserer den igjen.

På samme måte bruker barnet tilknytningen til deg som en base for å utforske og å lære: barnet er trygg på at du er der for det hvis det trenger, og at du vil hjelpe det ved behov.

Å være en stabil og trygg base er vårt mest grunnleggende bidrag til barnets læring og en forutsetning for at barnet skal utforske og lære.

Les også: Hvor mye hyl, skrik, krangel og kaos er normalt i en familie?

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Gled deg over barnets læring

Du står i stigen og er nesten ferdig med jobben. Så sier kjæresten din: «Det er bra, godt jobbet!». Du smiler for deg selv, gjør ferdig jobben og klatrer ned.

Barnets medfødte nysgjerrighet er sterk, men den trenger påfyll.

Når vi foreldre gleder oss over barnets oppdagelser og læring, slik kjæresten din gjorde med deg, styrker vi barnets følelse av mestring og glede ved læringen, og vi stimulerer dermed barnet til å fortsette å utforske og å lære. Dette er vår «jobb» nummer to som foreldre.

Hvis barnet i tillegg opplever at dere utforsker verden sammen (helst litt hver dag), gir dette barnet ytterligere motivasjon til å fortsette læringen både der og da og videre på egen hånd.

Les også: Har barnet ditt til stadighet raserianfall?

Lek er ofte læring

Barnet utforsker verden gjennom leken. Leken fungerer som en god læringsmetode for barnet, fordi lek er både kjekt og lærerikt, og den gir barnet konkrete erfaringer slik at læringen blir lagret i hjernen.

Leken oppstår når glede og nysgjerrighet møtes, og fra 2–3-årsalder av blir lek, også med jevnaldrende, svært viktig for barnet.

Sosial lek er også helt sentral for å hjelpe barnet med å utvikle sine sosiale ferdigheter. Leken er i sentrum av barnets læring, og svært mye av barnets kunnskaper og ferdigheter som det trenger i livet, kommer gjennom leken.

Selv om barnet leker først og fremst for å ha det gøy, skjer det mye læring i leken, nettopp fordi den er så lystbasert. Derfor er det svært hjelpsomt for barnets læring å basere mye av den på prinsippene for lek, for eksempel kreativitet, lystbetont, barnestyrt og fantasifrihet.

Les også: Føler du deg mislykket som forelder?

Gi akkurat nok hjelp

Når en som voksen leker med barnet sitt og/eller skal prøve å lære det noe, er det et viktig poeng å ikke å overstyre barnet.

Som i leken, må læring bygge på den naturlige nysgjerrigheten og motivasjonen til barnet. Det vil si at vi voksne skal gi støtte til læringen, men bare så mye at barnet selv klarer å komme seg videre i læringsprosessen.

Dette kan være vanskelig, da vi ofte selv er utålmodige og ønsker at barnet skal lære fortere enn hva det klarer.

Likevel vil vi merke at barnet raskt mister nysgjerrigheten hvis vi tar over eller blir for dominerende i barnets læringsprosess.

Hvis du føler du overstyrer barnet og går for fort fram, kan du forsøke å tenke på at det å være en base for barnets utforskning ofte betyr å vente på at barnet prøver å få til ting selv, slik at det får danne seg egne erfaringer.

Det er mye sterkere læringseffekt for barnet at det selv mestrer en oppgave istedenfor at du løser oppgaven for barnet.

Du er en inspirator for barnet

Læringseffekten barnet får av å bruke deg som inspirator og modell, er stor. Barnet vil observere din utforskning og bli inspirert av det. Det vil også bli inspirert av å se på deg når du er med i leken, og lære av hvordan du leker.

Hvis du setter deg på gulvet og bygger litt duplo, vil barnet raskt ta etter. Hvis du setter deg ned med en bok om vikingtiden, vil barnet også lese om vikinger. Ofte skjer idémyldringen mellom deg og barnet, og så setter barnet ideen ut i livet gjennom leken selv.

Søsken og jevnaldrende blir etter kort tid også svært viktige modeller for læring, ofte vel så viktige som en selv.

Les også: «Jeg klikka fullstendig på barna!»

Tilrettelegging for læring

Ofte må barnet lære noe som det ikke virker som det har noe nysgjerrighet eller motivasjon til å lære. Det kan være håndvasken, å ta av seg på bena før en går inn, eller for eksempel matematikk.

Noe av dette må øves på sammen med barnet selv om det er litt kjedelig, og vi må gi barnet ekstra mye skryt og støtte slik at det gjennomfører oppgaven.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Andre ganger kan det være barnet er uinteressert fordi det ikke føler det har sjanse til å mestre de oppgavene som det blir bedt om å løse.

Å spørre barnet om hva det føler om oppgaven kan være en god start på en samtale om hvordan du kan hjelpe barnet til å stå i den. Det kan også være timingen er feil, hvis barnet er trøtt, slitent, sultent eller «skulle akkurat til å begynne med noe annet», er det ikke så lett å få det interessert i de oppgavene du presenterer.

Det er heller ikke lett å konkurrere med ulike typer underholdning på skjerm. Skjermen utløser dopa­min i barnets hjerne slik at det blir vanskelig for barnet å legge skjermen vekk, og barnet trenger ofte en liten pause etter skjerm før det klarer å konsentrere seg om læring igjen.