Har du bortskjemte barn?

– Jeg vil si begrepet bortskjemt dekker barn som tar for gitt det de burde vært takknemlige for, og som derfor blir rasende om de ikke får det de ønsker seg, og som heller ikke viser takknemlighet, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

Med en slik definisjon vil nok mange foreldre si deres barn er bortskjemte på ett eller flere områder, noe barnepsykologen er enig i.

Ikke nødvendigvis bortskjemt

Samtidig mener Gerhardsen at ”bortskjemte barn” er et uttrykk som ofte er brukt feil fordi voksne har misforstått barns reaksjoner.

– For eksempel har barn som er veldig sjenerte, og ikke tør hilse, blitt sett på som uoppdragne. Eller små barn som hyler etter å ha blitt stoppet blir tatt for å være bortskjemte, selv om det er en naturlig reaksjon på å nettopp ikke bli skjemt bort, sier hun og legger til:

– Andre ganger brukes ordet ”bortskjemt” veldig raskt, og uten at man legger så mye negativt i det. For eksempel når man sier at norske barn er bortskjemte fordi de er vant til rikelig med mat, varme klær, mye kjærlighet og så videre.

Les også: Har du et barn som biter?

Definerer bortskjemte barn

Så hvordan kan foreldre egentlig vite at barnet deres er bortskjemt?

– Jeg vil si at barn som jevnt over blir sure om de ikke får det som foreldrene synes er rimelig å begrense, kan sees på som bortskjemt. For eksempel sjuåringen som blir rasende hvis hun ikke får dagens tredje is, tiåringen som kjefter på foreldrene i lekebutikken, eller tenåringen som kaller deg stygge ting når du ikke gir han/henne den rådyre boblejakka som står på ønskelista, mener Gerhardsen.

Samtidig understreker hun at man ikke bør forveksle det som er typisk oppførsel i en viss alder med det å være bortskjemt.

– At en to-treåring jevnlig lager en huskestue i butikken foran godtedisken, er normalt, og en del av utviklingen. At en femåring blir fortvilet i lekebutikken over at det flotte leken ikke blir hans er heller ikke et tegn på bortskjemthet, sier hun og legger til:

- Hvis reaksjonen derimot ikke går over når barna blir eldre kan man nok mistenke at foreldrene har vært litt vel ettergivende.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Ansvaret ligger hos foreldre

Noen foreldre har latt barnet få lov til å få mer enn de voksne selv synes er rimelig, og det uten å forvente takknemlighet. Gerhardsen mener det handler om at man lar barnet oppføre seg på måter som resten av samfunnet vil reagere negativt på.

Da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor barnet har utviklet seg til å bli ”en bortskjemt unge”.

– Du må gjerne gi et barn noe ekstra, men gjør du det som et svar på at barnet surmuler, kjefter eller forlanger, så er du i ferd med å forsterke en oppførsel som både du selv og barnet vil få problemer med, advarer Gerhardsen.

Premierer du hyling med is, får du et par minutter med stillhet, men du får samtidig garantert mer hyling neste gang barnet vil et eller annet du ikke er enig i at det skal få, ifølge psykologen.

- Lar du barnet røske til seg gaven besteforeldrene kommer med på bursdagen, uten at du lærer barnet å takke? Kanskje du til og med står der med et fårete smil når barnet ditt uttrykker sin skuffelse over innholdet i gaven? Ja, da svikter du din oppgave som mor/far i å lære barnet hvordan det skal te seg, fortsetter hun.

Noen barn oppfører seg slik at andre oppfatter det som bortskjemt fordi barnet opplever seg selv som verdens midtpunkt, mener Gerhardsen.

– Det er de voksne som lar dette skje. Ingen barn er født med kunnskap om hva som er høflig å gjøre, hva som forventes av deg, hva andre vil reagere på, sier hun.

Står du smilende og ser på at fireåringen din dirigerer alle gjestene i hvor de skal sitte, eller synes det bare er søtt når sjuåringen din kupper middagsselskapet med å være den all samtale skal kretse rundt, gjør du barnet ditt en bjørnetjeneste, ifølge psykologen.

– Da får du et barn som andre misliker, og som de opplever som bortskjemt.

Les også: Blir barnet ditt lett trist?

Slik kan du hjelpe barnet

Øyvind Eikrem, psykolog ved tekniske - naturvitenskaplige universitet (NTNU), har tidligere uttalt til Klikk at foreldre ofte sier at de er sitt barns beste venn.

– Dette mener jeg er feil, det er to forskjellige roller å være venn og forelder, sier Eikrem.

Han forstår at mange foreldre føler seg utmattet, og tenker at de ikke får gjort noe med at barnet er bortskjemt.

– Men det er aldri for sent å gjøre noe med, understreker Eikrem.

Gerhardsen har flere gode tips til hvordan du kan snu situasjonen:

• Prøv å vurder barnet ditt som om det er en annet sitt barn: Ville du likt om du var hos naboen på middag, og barnet deres med den største selvfølge hindret deg i å komme til orde det meste av kvelden? Ville du synes det var søtt om broren din sin datter spiste kakepynten på hele kaka før du rakk å forsyne deg? Hva tenker du innerst inne om du legger deg i selen for å finne en fin gave til nevøen din, og guttungen river til seg gaven, og slenger den fra seg uten et takkens ord?

• Som forelder er du ditt barns lærer: Du skal lære barnet om hva som forventes, å forstå hva andre tenker, og ikke minst lære å dele, ta hensyn, og være fleksibel. Ingenting av dette kommer av seg selv. Enten lærer du barnet ditt det, eller du overlater til andre å korrigere barnet ditt, men da mister du kontrollen over måten det blir gjort på.

• Du bør stoppe barnet som tar over hele showet: Fortell han/henne på en vennlig måte at nå er det andres tur. Ikke stå passiv og overbærende, men forklar heller barnet ditt at om han/hun spiser opp alle jordbærene, blir det ikke nok til de andre. Spør barnet om hvordan han/hun ville følt det om et annet barn spiste opp jordbærene?

• Lager minstemann drama foran isdisken i butikken, så hold deg rolig: Forklar den lille at is er godt, men det skal det ikke kjøpes i dag. Lærer du ikke barnet ditt dette risikerer du at barnet stadig, og uten selv å skjønne hvorfor, vil oppleve at andre barn og voksne blir irriterte på han/henne, kanskje fornærmet eller sure, eller at voksne som barnet omgås lar det skinne igjennom at de misliker barnet ditt. Det er neppe verdt det at du får litt fred for hyling ved å gi etter nok en gang.