- Foreldres bekymring gjør barnas spisevansker verre

- Mange foreldre opplever utfordringer med spising og måltider, også hos helt friske barn som utvikler seg fint, sier Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus og Nasjonal Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

Spesialpedagog Dorte Bordal savnet en bok som kunne veilede foreldre til barn med spisevansker. Derfor skrev hun den selv.

Barn som spiser for lite (Vega forlag 2015) er hennes første bok, og den er helt fersk på det norske markedet.

- Jeg ønsket å bidra til forebygging. Hos noen familier vokser problemet seg så stort at det ender med en innleggelse av barnet, forteller hun.

Utbredt problem

Bordal er spesialpedagog på Hillerød sykehus i Danmark, hvor hun har veiledet mange familier som har utfordringer med spising.

- 25 til 30 prosent av danske barn har spiseproblemer i en eller annen grad i løpet av deres første leveår. Jeg kan gjette på at det ikke er veldig annerledes i Norge.

Kjersti Birketvedt viser til tall fra fra Helsedirektoratet, som tyder på at cirka 25 prosent av foreldre til barn mellom 0 og 2 år mener at barnet deres har problemer med småspisthet eller liker få matvarer.

- Vi vet at mange foreldre opplever utfordringer med spising og måltider for barna sine, men vi vet ikke hva de vurderer ut fra. Det kan være foreldre som har for store forventninger, både til mengdene barna skal spise og til variasjonen, forklarer hun.

- Snakkes for lite om

Ifølge Birketvedt er spisevansker hos barn fortsatt et oversett tema.

- Spiseutvikling er et utviklingsområde det snakkes lite om. Mange tar for gitt at barna skal spise godt og variert og like det de blir tilbudt. Det er ikke alltid sånn, og da kan foreldrene bli bekymret. Barn må lære å spise, og det handler om å lære å like nye smaker og å mestre mat med mer avanserte konsistenser for å utvikle et variert og næringsrikt kosthold, forklarer hun.

Foreldre blir ofte svært urolige når barna ikke spiser slik som forventet. Dessverre kan foreldrenes bekymringer og engstelse forverre problemene.

- Når barn spiser for lite over lengre tid setter det i gang mange følelser hos oss foreldre. Disse følelsene blir gjerne påvirket i uheldig retning når vi presses av å ha et barn med spiseproblemer, og dermed kan spisevanskene forverres. Den psykologiske siden av dette har alltid interessert meg, sier spesialpedagog Dorte Bordal.

Normalt

Det er mange forhold som påvirker spising og matlyst, og de fleste barn kan spise lite eller snevert i perioder uten at dette er et problem.

- Snarere er dette en del av normal spiseutvikling. I 18 måneder til treårsalderen er det vanlig at barn er mer skeptiske til ny mat, og noen trenger god tid på munnmotorisk utvikling. Mange spiser ikke de mer avanserte konsistensene før i fire til femårsalderen. Det er også vanlig at barn har varierende matlyst og at inntaket kan variere mye fra måltid til måltid og fra dag til dag, forklarer Kjersti Birketvedt.

Noen har perioder der de spiser mye av en bestemt matvare, for i neste omgang å være helt "ferdige" med denne matvaren.

- Spiseutviklingen varierer fra barn til barn, akkurat som andre utviklingsområder. Det er ikke så overraskende at det kan være noen utfordringer innimellom. De fleste må få lov å snuble før de lærer seg å gå, sier den kliniske ernæringsfysiologen.

Overinformerte foreldre

Spesialpedagog Dorte Bordal forteller at det kan være flere årsaker som ligger bak problemene. En grunn kan være at foreldre i dag skal sortere i en informasjonsjungel og fort blir overinformerte.

- De blir ofte mer forvirrede enn de var i utgangspunktet, og veldig mange anstrenger seg for at alle områder i livet er 100 prosent i orden. Slik er det sjelden. Det blir fort et anspent forhold til mat, og det påvirker barnets spiseutvikling. Ofte ser vi for eksempel at amming som ikke fungerer blir fastholdt for lenge, sier Bordal.

Ifølge spesialpedagogen er noen barn spesielt sårbare for spiseproblemer.

- De kan være for tidlig fødte, urolige eller høysensitive barn. Det kan også være barn som er forsinket i utviklingen eller barn med mageproblemer, sier hun.

Ulike spisevansker

Ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker deler de spisevanskene inn spisevegring, munnmotoriske vansker og svelgevansker og selektive spisevansker.

Spisevegring vil si barn som har vansker med å spise tilstrekkelig mengde. Munnmotoriske vansker eller svelgevansker betyr problemer med å spise de konsistenstyper som forventes ut fra alder. Barn med selektive spisevansker har et ekstremt snevert matvarevalg som gir ernæringsmessige eller sosiale problemer.

- Ved vår klinikk på Oslo Universitetssykehus møter vi barn som ofte har sammensatte vansker, og de er eller har vært syke. Det er vanlig at sykdom påvirker matlyst og matinntak, og det er viktig å prioritere god ernæring og nok væske hos barn som er ofte eller langvarig syke. Noen barn trenger ernæring gjennom sonde ved langvarig sykdom, og de kan gå glipp av viktige faser i spiseutviklingen. Heldigvis har helsepersonell mer kompetanse på dette nå enn tidligere og kan hjelpe foreldrene, sier Birketvedt.

Unngå maktkamp

Når det blir problemer med spisingen, er det avgjørende at foreldre håndterer det på en måte som virker støttende for barna.

Ifølge Birketvedt er det viktig at foreldrene gir tilbud om mat som barnet kan spise, samtidig som de respekterer at det må få bestemme mengder selv.

- Barn må lære å tolke sult- og metthetssignalene sine, og foreldre må forsøke å hjelpe dem med dette. Å lære hva som er passe mye er en del av det barn må lære gjennom spiseutviklingen. Når foreldre forsøker å overstyre barnas signaler, kan det lett bli en maktkamp. Vi ser at alle former for press og tvang ved måltidene ofte blir en del av en negativ spiral. Hvis barn som får et dårlig forhold til mat og måltider ikke føler seg sett og forstått, kan utfordringene under måltidene forsterkes, sier hun.

Bedre i barnehagen

Mange barn spiser på forskjellig måte i barnehagen og hjemme. Ofte er det fint for barn å spise sammen med andre barn, slik at de får rollemodeller.

- I barnehagen blir det mindre fokus på det enkelte barnet, og kanskje er det nettopp det barnet trenger. Barnehagen kan være et godt sted å ta opp dette temaet, kanskje foreldre og barnehage har noe å lære av hverandre, sier Birketvedt.

Helsestasjon, helsesøster og fastlege er andre steder som foreldre kan drøfte spising og ernæring. De henviser til spesialisthelsetjenesten når det er behov for det.

- Kanskje får foreldrene vite at de kan senke skuldrene og at det ikke er noen grunn til bekymring, eller de kan få hjelp til med å kartlegge og eventuelt utrede problemene nærmere. Hvis spisevanskene påvirker barnets helse, vekst og utvikling, er det viktig å få god hjelp med dette, sier Birketvedt og føyer til:

- Når barn leker og er fornøyde, vokser og utvikler seg fint, er det en god pekepinn på at de har fått i seg nok mat.

Lite informasjon

Knappenforeningen jobber for foreldre med barn som har spise- og ernæringsproblemer. I september utgir foreningen boka "Spisevansker", som skal være en støtte for både foreldre og helsepersonell.

- Det er et stort behov for litteratur, for det er vanskelig å finne bra bøker om emnet, sier Pia Wall, nestleder i Knappenforeningen og redaktør for boka, sammen med Kariann Bakstad.

Wall startet Knappenforeningen sammen med mannen i 1999 og har selv en datter som fikk spisevansker. Datteren Electra ble født tre og en halv måned for tidlig, og de ble liggende på sykehuset i fem måneder. Hun ble sendt hjem med en sonde i nesen for at hun skulle ta til seg næring.

Da hun var ett år, fikk hun en peg på magen som hun fikk næring gjennom, og da hun var to og halvt år ble den byttet til en knapp som de selv kunne ta inn og ut. Hun kastet opp mye og var urolig på natten. Electra fikk lavt immunforsvar og var så mye syk at hun ikke kunne begynne i barnehage før hun var fire og et halvt år.

Slitsomt for foreldre

- Det er utrolig slitsomt å ha et barn med spiseproblemer. Vi opplevde at det ikke fantes hjelp å få og begynte selv å søke etter støtte og litteratur. Oppfølging og hjelp var helt elendig da datteren vår var liten, så vi måtte til Sverige og fant til slutt noen private i Oslo. Det var veldig tøft, forteller Wall.

Datteren Electra begynte å spise da hun var fem år. I dag er hun 19 år gammel og uten noen minner om den vanskelige tiden.

- Hun er frisk og spiser alt, sier moren fornøyd.

Ifølge Wall er det fortsatt for lite oppmerksomhet rundt spisevansker hos barn, men hun mener likevel det er lettere å få informasjon enn tidligere.

- Internett er helt fantastisk. Det er mange som møtes på Facebook og hjelper hverandre der. Fagfolk begynner å bli flinke, og vi har et veldig godt samarbeid med Rikshospitalet som har bidratt til en tredjedel av boka, sier hun.

- Har du et råd til foreldre med barn med spiseproblemer?

- Ta tiden til hjelp. Det tar ofte flere år. Du kan ikke bare trykke på en knapp, så er det fikset. Dessverre er det fortsatt mange som ikke får nok hjelp eller blir tatt på alvor, men det er viktig å være oppsøkende, fastslår hun.

Denne saken ble første gang publisert 07/09 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.