Sengevæting
Hva gjør du når barnet tisser på seg om natta?
Barnet ditt har kommet i skolealder, men sengevætingen fortsetter. Hvorfor skjer det, og hva kan du gjøre?
40.000 barn mellom 5 og 15 år sliter med sengevæting om natten. Mange sliter med dårlig selvbilde og blir isolerte fordi de ikke tør å ta sjansen på å overnatte hos andre. Hvordan kan du hjelpe barn som sliter med sengevæting, eller enurese, som det heter på fagspråket?
– Dersom barnet regelmessig tisser ufrivillig i sengen fra femårsalderen, defineres det som sengevæting, sier Siri Harket.
Hun er sykepleier og uroterapeut, og har jobbet med barn og inkontinensproblemer i mange år ved Ullevål universitetssykehus.
Sengevæting
Cirka 10 prosent av barn sliter med at de tisser i sengen om natten når de starter på skolen. Det er kun allergi som er mer utbredt enn sengevæting. Mange blir spontant tørre, mens andre sliter med problemet langt opp i tenårene.
– Å ha en hemmelighet som dette kan isolere barnet og gjøre dem utrygge i sosiale sammenhenger. Flere av barna har opplevd å bli ertet, og det er ikke alltid de forteller det til foreldrene. De våte episodene gjør ofte barnet lei seg og påvirker selvbildet. De kan bli sinte og skuffet når de våkner om morgenen og det er vått i sengen, sier Harket.
Tidlig i barnets liv tømmer blæren seg ofte med relativt små volum. Blærevolumet øker gradvis, og etter hvert merker barnet selv at de må tisse. Dette får de vanligvis kontroll over rundt tre-fireårsalderen.
– Forskning viser at det først og fremst er fysiske problemer som er årsaken til sengevæting. Mest vanlig er mangel på hormonet ADH (antidiuretisk hormon) som reduserer urinproduksjonen om natten. En annen årsak kan også være at blærens tømmingskontroll ikke er ferdig utviklet, eller at barnet sover så dypt at det ikke våkner når blæren er full.
Enkle tiltak mot sengevæting
Siden det kan ta tid før barnet blir tørt, og for å sikre best mulig psykisk helse i denne perioden, er det viktig å komme i gang med tiltak så tidlig som mulig.
- Det kan være lurt å jobbe sammen med barna og lære dem blærekontroll. Det er viktig å føre væskedagbok for våte og tørre netter, og sørge for å fordele drikke utover dagen, mens man begrenser det på kvelden. Det er vesentlig at barnet lærer god tisseteknikk. Barnet må sitte godt inne på toalettet, gjerne med en krakk under føttene for best mulig sittestilling.
- Ro ned før leggetid. Det er viktig å legge forholdene til rette for god søvn. Skru av digitale «duppeditter» en time før legging for å roe ned hjernen og hele kroppen, sier Harket.
Norsk Helseinformatikk beskriver også på sine nettsider at barna må få ta del i prosjektet.
- Man lykkes raskere hvis barnet er medspiller og ønsker å bli kvitt et problem fremfor et barn som sover lykkelig uvitende om skift, vask og stell som skjer i nattens mulm og mørke.
Medisinsk hjelp
Om ikke dette er nok, finnes det medisinsk hjelp. Det er to behandlingsalternativer som er anbefalt internasjonalt. Minirin smeltetablett og alarmbehandling. Tabletten tilfører hormonet som reduserer urinproduksjonen om natten. Behandlingen påvirker ikke barnets egenproduksjon av hormonet.
– Minirin har vært på markedet i 40 år og har blitt brukt av millioner av barn over hele verden. Det er viktig at smeltetabletten legges under tungen før leggetid, forteller Harket.
Man kan også bruke alarm. Det er best egnet ved små blærevolum, og til barn som er litt eldre. Alarm bør være et alternativ først når barnet er motivert, og hele familien går inn for behandlingen, sier Harket.
Da har barnet en liten alarm i undertøyet eller som sensorer i en madrass, som gir fra seg lyd når den blir våt, slik at barnet våkner og kommer seg på do.
Behandling hos osteopat, akupunktør eller kiropraktor kan også gi effekter.
Ikke gjør barnet en bjørnetjeneste
Familieterapeut og forfatter Jesper Juul driver nettstedet famlab.no. Han mener at når barnet er eldre og har tisset om natten en stund er det på tide å gå hardere til verks.
– Barn må få ta eierskap for blæra si. Hvis vi hele tiden legger til rette for barna våre så de lett og smertefritt skal kunne ta seg fram i livet, er vi med på å gjøre oss selv og barnet en bjørnetjeneste, fordi vi ikke lærer dem å ta ansvar, mener Juul.
– Om barnet blir forskånet for ubehag kan det bli et bedre alternativ å la være å handle, enn å gjøre en innsats og motivere seg selv til å få slutt på en dårlig vane. Da kommer man ingen vei.
Pedagog og førskolelærer Kristin Olafsson mener at man bør ha en balanse mellom hvor mye man skal bevisstgjøre barnet på at dette er et problem og når man skal glatte litt over.
– På den ene siden skal man ta tak og få motivert barnet til et samarbeid og deretter større ansvar når barnet blir eldre. Samtidig må vi passe oss for å gjøre et stort problem ut av det. Barnet vil raskt nok føle at det er ugreit å tisse på seg. Fokuser på å lage gode rutiner for å komme ut av et problem i stedet for å definere problemet for hver gang uhellet er ute med dramatikk og overdrivelser.
Masefella
Så hvordan unngå å gå i fella hvor man maser, gnager og gjentar ting som har blitt sagt tusen ganger før?
– Faren er å havne i et repeterende mønster hvor man sier ting om igjen og om igjen, og barnet tar et mønster hvor det ikke har tenkt å endre atferd. Dette oppstår fordi barnet ikke tar ansvaret selv, og foreldrene har tatt over hele ansvaret. Inngå en tydelig avtale med barnet om hva som forventes, men lag også rom for at barnet kan be om hjelp, sier Juul.
Husk også å belønne når barnet tar ansvar med å være med å rydde opp i problemet.
Tips mot sengevæting hos barn
1. Sørg for gode dovaner på dagtid (4-7 ganger daglig).
2. Fordel drikke jevnt utover dagen. Gi barnet minimalt eller lite drikke etter klokka 18.00. Mineralvann med kullsyre øker urinproduksjonen.
3. Det er viktig at barnet tisser rett før leggetid.
4. Fortell barnet hvor vanlig problemet er og at det ofte går over av seg selv.
5. Start behandling hvis barnet er motivert og selv opplever det som et problem.
6. Vær tålmodig og positiv.
Kilde: Siri Harket, uroterapeut
Dropp bleia
Noen barn får bleie for å unngå å tisse på seg. Det er ikke nødvendigvis en langvarig løsning.
– Bleie kan være en liten beskjed om at det er ikke er et stort problem som vi vil gjøre noe med. Det er en aksept av situasjonen, og gjør komforten så høy at det er bedre å sove i stedet for å gå på toalettet, sier Olafsson.
Les også: Slik får du barnet til å slutte med bleie
I stedet anbefales det å vaske madrassen ofte, eller ha en overmadrass eller et tisselaken som er lettere å skifte ut.
Hun forteller videre at for noen barn hjelper det å bli bevisstgjort gjennom å føre en felles dagbok, hvor man prater litt om hvorfor det gikk bra i den perioden, og hvorfor det ble tilbakefall i andre perioder.
– Snakk åpent om sammenhenger mellom stress, søvn, vilje til å stå opp om natten, og hvorfor barnet selv tror det tisser på seg. Gjennom at barnet selv blir bevisst hva som skjer i kroppen, øver man opp en selvkontroll, slår Olafsson fast.
Denne saken ble første gang publisert 05/03 2010, og sist oppdatert 12/04 2018.
