psykolog til barn
Slik hjelper du barnet ditt til god psykisk helse
Alle vil ha et lykkelig barn, og slik hjelper du barnet på vei.

Vi lever i dag i et samfunn som stiller store krav til å prestere på stadig flere områder, og det er kanskje ikke så rart at vi har stort fokus på alt barna våre skal lære og kunne.
Ønsker at barna presterer
- Vi ønsker jo at barna skal ha et best mulig utgangspunkt for å besitte de ferdighetene de trenger når de begynner på skolen, slik at de kan få seg en utdanning og en jobb. Samtidig er vi også veldig opptatte av at barna skal ta vare på helsen sin, spise sunt og være aktive. Dagens foreldregenerasjon er stort sett den flinkeste vi har hatt, på mange områder.
Det sier Tommy Sotkajærvi, psykolog, skribent og foredragsholder.
Øyfrid Larsen Moen er utdannet helsesøster og jobber i dag som førsteamansuensis ved NTNU. Hun forteller at et barn har god psykisk helse vil si at det mestrer dagliglivet sitt på skolen, sammen med venner og familie.
- Men livet går opp og ned og vi må også lære barn at livet har noen motbakker, og at det er normalt. For eksempel når et barn eller en familie opplever sorg ved tap av et familiemedlem, det er normalt å føle at en er lei seg og utmattet, selv om det ikke betyr at man er deprimert. Det er så viktig at vi som voksne setter ord på normale reaksjoner overfor barn og ungdom, sier hun.
Lærer gjennom gode relasjoner
Som forelder er det lurt å huske på at de viktigste egenskapene når det gjelder psykisk helse ikke er noe du lærer barna gjennom å fortelle dem om det.
- Vi vet at barn lærer egenskapene som er viktige for god psykisk helse gjennom erfaringer i relasjon med viktige voksne, fremfor kunnskapsformidling, forteller Sotkajærvi, og utdyper:
- Det som kanskje er den viktigste egenskapen for vår psykiske helse som vi lærer oss gjennom vår vei fra barn til voksen, er hvordan vi regulerer følelsene våre.
Psykologen beskriver følelser som noe som beveger oss. De er forankret i kroppen, der de enten aktiverer eller demper oss, de er enten behagelige eller ubehagelige. De gir oss kontinuerlig informasjon om oss selv, og våre behov i de situasjonene vi befinner oss i.
Lære barn å regulere følelser
- Vi vet at noe er farlig, trist eller gøy på bakgrunn av vår opplevelse i kroppen gjennom følelsene. Hjernen prioriterer også følelsene over tankene, slik at vår evne til å løse problemer blir svekket når vi har sterke følelser i sving, sier Sotkajærvi.
Vår evne til å regulere følelser legger dermed grunnlaget for både hvordan vi samhandler med andre mennesker, og hvordan vi forholder oss til oss selv.
Han får støtte av Moen, som forteller at det tidlige samspillet mellom foreldre og barn er med på å bygge den tilliten som ligger til grunn for god kontakt. Da er det viktig at foreldre er tilstede, også mentalt, for å gi respons på disse små litt utydelige signalene.
- Å bekrefte barnet, kanskje bare med et lite smil, kan være nok. Her kan skjermbruk, som eksempelvis en mobiltelefon, gjøre at vi mister fokus og ikke fanger opp de små signalene.
Hjelp til å regulere følelser
De fleste psykiske plager handler i bunn og grunn om følelser som vi forsøker å mestre ved å regulere dem på uhensiktsmessige måter.
- De mer hverdagslige eksemplene på dette vil være lille Ole som slår, fordi han forsøker å regulere det ubehagelige sinnet sitt, eller lille Lise som nekter å gå i bursdagen til Kari fordi hun forsøker å regulere skammen hun føler ved å ha fått nye tannreguleringer som alle legger merke til, forteller Sotkajærvi.
Han påpeker at når det gjelder å lære opp barna til god psykisk helse, så gjøres mye av jobben i regi av å være foreldre. Foreldre kan hjelpe barna å regulere seg gjennom å anerkjenne, sette ord på og organisere følelsene, samt tilby kontakt med barna når de er fulle av følelser.
- Mennesker er født med en svært begrenset evne til å regulere våre egenfølelser, og er derfor avhengig av andre. Som foreldre er man i en unik posisjon, fordi man er den som barnet helt instinktivt søker kontakt med for å håndtere følelsene sine, sier Sotkajærvi.
Når vi møter barna våre på følelsene deres, og er med dem i følelsene, gir vi dem både redskapene de trenger for å dyrke god psykisk helse og vi trener egenskaper som er essensielle for å ha det godt med seg selv og andre.
- I tillegg styrker disse møtene forholdet vi har til barna våre. Sterke og trygge relasjoner til vår familie, venner og øvrige nettverk har vist seg å være den viktigste indikatoren på god psykisk helse i livsløpsperspektiv, forteller psykologen.
Å være god nok
Foreldre har sine egne følelser for barnas følelser, og det fører til at man ofte forsøker å presse barn til å føle noe annet enn det de gjør.
- Det kan eksempelvis være ved å forsøke å gjøre barna glade igjen med en gang de er triste, fordi det gjør oss ukomfortable. Eller ved å henge oss opp i å løse problemet som førte til at barnet ble trist, og dermed hoppe over anerkjennelsen av barnets opplevelse, sier Sotkajærvi.
Vi har også en foreldrerolle vi må utøve med rammer og grenser som er viktige, i tillegg til en hverdag vi må få til å gå opp, som gjør det utfordrende å møte barnet der det er.
- Heldigvis har foreldre en stor og bred ”tabbebank”, det handler om å være gode nok, og det er de aller fleste. Vi kan allikevel ha med oss en bevissthet rundt hvordan vi møter barnas følelser, spesielt hvis vi har et mønster hvor vi som voksne har en eller flere følelser vi har spesielt vanskelig for å møte hos barna våre, råder Sotkajærvi.