Vold mot barn
Vold og mishandling av barn
Vold mot barn utføres av både mor og far.
– Du trenger ikke være sikker. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet, forteller Tove Bruusgaard, seksjonssjef Voldsseksjonen (OVO) ved Barne,-ungdoms-og familiedirektoratet (Bufdir).
– Det er oftest foreldrene som utøver vold mot barn. Forskningen er ikke helt entydig på dette, men de siste omfangsundersøkelsene gjennomført i Norge peker i retning av at både far og mor utøver vold mot barn i omtrent like stor grad. Andre familiemedlemmer, som søsken eller storfamilie kan også utøve vold mot barn, sier hun.
Når det gjelder alvorlig vold mot barn, er ikke kjønn den sentrale variabelen, men ofte foreldrenes traumeerfaringer, opplyser Henning Mohaupt, psykologspesialist ved Stiftelsen Alternativ til vold.
Vold og overgrep mot barn
- Barnevernsstatistikken viser at det i 2015 var 19 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet dreide seg om bekymring for vold eller overgrep. Dette utgjør cirka 10 300 bekymringsmeldinger.
- En omfangsundersøkelse utført av NKVTS i 2014 viser at hver 20. person i Norge, cirka 5 prosent, har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene sine før fylte 18 år, de fleste gjentatte ganger. Alvorlig vold er slag med knyttneve, spark, "banke opp" eller fysisk angrep på andre måter.
- 30 prosent har opplevd mindre alvorlig vold (lugging, klyping, risting, dytting, slag med flat hånd).
- 13 prosent har opplevd å bli utsatt for psykisk vold fra foreldrene.
- 15 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år.
- Undersøkelsene tyder på at den mindre alvorlige volden er mindre utbredt nå enn tidligere, mens omfanget av den grovere volden er omtrent like stort.
-I tillegg har cirka 8 prosent opplevd vold mellom foreldrene. Dette kan sees som en form for psykisk vold mot barnet og kan være like skadelig for barnet som å selv bli utsatt for vold.
– Foreldre som selv har blitt utsatt for vold, overgrep og krenkelser som barn, kan bli trigget av barns naturlige utvikling. For eksempel kan en forelder som ble slått hver gang den viste sinne som barn selv ha et veldig anstrengt forhold til barns naturlige sinnereaksjoner, og straffe dem, sier Mohaupt.
Alvorlige konsekvenser for barnet
En undersøkelse utført av NKVTS i 2014 viser at hver 20. person i Norge, cirka 5 prosent, har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene sine før fylte 18 år. De fleste gjentatte ganger. Alvorlig vold er slag med knyttneve, spark, "banke opp" eller fysisk angrep på andre måter.
30 prosent har opplevd mindre alvorlig vold som lugging, klyping, risting, dytting eller slag med flat hånd.
Å oppleve fysisk eller psykisk vold i hjemmet, som skal være barnets viktigste arena for trygghet og utvikling, kan være svært skadelig for barn.
Foruten frykten og de fysiske skadene barna kan oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager, ifølge Bruusgaard.
– Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse. Barn som blir utsatt for vold og overgrep i barndommen kan også få tilknytningsproblemer, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst, forteller Bruusgaard.
En høyere andel blant dem som har vært utsatt for vold, oppgir også å ha eller har hatt sykdommer som astma, fibromyalgi, og kronisk bronkitt enn blant de som ikke har vært utsatt for vold, ifølge seksjonssjefen.
– Erfaringer fra forskning og fra hjelpeapparatet tyder også på at de som opplever vold hjemme som barn oftere utsetter andre for vold når de blir voksne, sier Bruusgaard videre.
Mohaupt forteller at hjernen er ekstremt formbar tidlig i livet. Fra barnet blir født og frem til det er to år suger det til seg alt av informasjon og inntrykk som finnes rundt det. Er inntrykkene av en art som gjør at barnet ofte blir redd eller stresset, vil barnets hjerne utvikle sterke, automatiserte frykt- og stressresponser.
– Disse blir da dominerende for måten barnet opplever verden og sin plass i verden på: barnet blir grunnleggende redd og stresset. Følgene av en slik oppvekst er forsinket utvikling som kan ses i dårlig språkutvikling, forsinket motorisk utvikling, varige og omfattende konsentrasjonsvansker og emosjonelle forstyrrelser, forklarer psykologspesialisten.
Videre forklarer Mohaupt at det ofte fører til at barnet blir utenfor i alle sosiale arenaer som barnehage og skole, siden de ikke har selvreguleringsevnen og forståelsen for å mestre det sosiale rom.
– Alkohol- og rusproblemer er ikke uvanlig senere i ungdomstiden, siden rusmidler demper angst og kan gi tilhørighet i en gruppe. Store internasjonale studier har vist at det å vokse opp med relasjonelle traumer som vold, overgrep eller omsorgssvikt er den fremste grunnen til de vanligste psykiske og somatiske lidelser i voksen alder.
– Dette fordi stadig frykt - og stressaktivering tærer på kroppens immunforsvar, og regulerende systemer. Hjerte-kar sykdommer, kreft, og KOLS er alle overrepresenterte blant mennesker som er vokst opp med traumer og omsorgssvikt, sier Mohaupt.
Varseltegn på mishandling
Ifølge Bruusgaard er det vanskelig å nevne konkrete tegn på at et barn er utsatt for fysisk eller psykisk vold hjemme siden barn og ungdom reagerer ulikt på å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Mens noen kan bli stille og innesluttede, kan andre bli utagerende og destruktive.
– Mange barn vil utvikle vansker med å regulere både følelser, tanker, oppmerksomhet, atferd og kropp, sier hun.
Ifølge Mohaupt er merker på kroppen hos små barn, forsinket språkutvikling, klossethet, tydelige oppmerksomhetsvansker, eller tilbakeskritt i utviklingen ofte tegn på at noe er alvorlig galt rundt dette barnet – og ikke med dette barnet.
Samtidig kan fysiske skader og endret atferd hos barn selvsagt ha andre årsaker enn at de er utsatt for vold hjemme, understreker Bruusgaard.
– Det er derfor viktig å se de ulike tegnene et barn viser i en større sammenheng.
Dette støtter Mohaupt:
– Barn som utsettes for vold vil kunne vise veldig forskjellige tegn på at de ikke har det bra. Noen er veldig engstelig og innesluttet, andre er utagerende og aggressive, noen oppfører seg helt eksemplarisk overfor voksne fordi de har lært seg at det er den tryggeste måten å unngå voksnes aggresjon på, forteller han.
Psykologspesialisten understreker at når barn forteller til voksne at de blir slått, er det som regel tilfellet.
– Og når barn bruker en måte å true eller krenke andre barn og voksne på som man tenker er unormal, kan det dreie seg om at de tester ut det de opplever hjemme. Når barn leker eksplisitte voldssekvenser med dukker eller i rollespill bør man også følge opp dette, sier han.
Les også: Dette må du vite om barn og seksualitet
Dersom du mistenker vold
Om du bærer på en mistanke av at et barn utsettes for vold hjemme, skal du melde fra til barnevernet, understreker Bruusgaard. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra.
– Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Du kan også drøfte saken anonymt med barnevernet for å få veiledning i vurderingen om du skal sende bekymringsmelding, sier hun.
Slik melder du fra til barnevernet
• På Bufdir.no kan du lese om hvordan du melder fra til barnevernet.
• Få også mer info om hva du kan gjøre i ulike situasjoner.
• Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barnevernstjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.
• Se også kurs om vold og overgrep mot barn for deg som jobber i barnehage eller skole.
• Barnehageansatte kan også ta det nettbaserte kurset som er utarbeidet av RVTS Nord i samarbeid med Høgskolen i Narvik.
• Foreldre som innser at de har problemer med å kontrollere aggresjon og sinne overfor barna sine kan også bruke Littsint.no hvor man kan få hjelp til sinnemestring.
Det er ikke alltid lett å sette fingeren på nøyaktig hva det er som utløser bekymring. Derfor kan det være lurt at du noterer ned bakgrunnen for mistanken din, og fortsetter å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet du mistenker at blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, råder Bruusgaard.
– Skriv gjerne ned dato og tidspunkt for eventuelle observasjoner eller samtaler. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller i en rettssak, sier hun.
Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Du skal ikke konfrontere antatt gjerningsperson med dine mistanker. Det er politiets oppgave, understreker seksjonssjefen.
– Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om din bekymring for at et barn eller en ungdom er utsatt for vold eller omsorgssvikt. Dersom det er akutt fare for liv og helse skal politiet kontaktes.
Barnehagen har plikt til å melde i fra
Alle offentlige ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt, ifølge Bruusgaard.
– Av hensyn til barnet skal du ha lav teksel for å kontakte barneverntjenesten for en anonym drøfting eller for å sende bekymringsmelding, sier hun.
– Vi vet at mange unnlater eller utsetter for lenge med å kontakte barneverntjenesten av frykt for å ødelegge gode relasjoner med foreldre, eller fordi de er usikre på om bekymringen de har er riktig.
Mohaupt og Stiftelsen Alternativ til vold mener at det er ingen reel terskel her:
– Det er viktig å forstå at man ikke melder bekymring på grunnlag av bevis, men på grunnlag av bekymring. Å melde bekymring betyr heller ikke at man anmelder en forelder for å være en dårlig forelder: det er en omsorgshandling for barnet fra noen som tenker at barnet trenger hjelp – og foreldrene trenger hjelp, sier psykologspesialisten.
Slik hjelper du barnet
Et mishandlet barn trenger selvsagt svært god oppfølging og hjelp, men hvordan barnet bør hjelpes, mener Bruusgaard avhenger av alder, barnets personlighet og hva barnet har vært utsatt for.
– I grove voldssaker har barnet behov for å skjermes fra voldsutøver, få trygge voksne rundt seg og få hjelp fra kvalifisert helsepersonell. Det er dermed viktig å involvere rett hjelpeinstans og politi, slik at barnet kan få profesjonell hjelp, forklarer hun.
Både Bruusgaard og Mohaupt fremhever også viktigheten av å hjelpe foreldrene til det mishandlede barnet til å forstå hvor skadelig vold kan være, og gi dem andre verktøy å bruke i samspillet med barnet.
– Det beste er å få foreldrene som har brukt vold til å bli trygge nok til å kunne ta ansvar for barnet sitt igjen: søke hjelp, jobbe med problemene sine, be om veiledning, endre seg selv, sier Mohaupt.
Dette krever tid og mot, men det finnes mange tiltak rettet mot foreldre som ikke klarer å være trygge for barna sine. Barnevernet, Alternativ til Vold, Familieverntjenesten, ressurshelsestasjoner og Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse kan alle tilby former for oppfølging for foreldre som ønsker hjelp.
– Båndet mellom foreldre og barn er sterkt, og ingenting kan hjelpe et barn bedre enn at den egne forelderen klarer å få orden på livet sitt og begynner å gi barnet sitt trygghet og omsorg, mener psykologspesialisten.
Når det er sagt kan barn heller ikke vente ubegrenset på at slikt skal skje: barns utvikling skjer fort, og den skjer nå, understreker han.
– Et barn som har blitt utsatt for vold trenger at volden opphører og at livet blir trygt og forutsigbart. Så trenger det å bli lyttet til. Det trenger å få forklart hva som skjedde, når barnet ikke klarer å forstå helt selv, eller lurer på om det var barnets feil at den voksne brukte vold, avslutter han.