Separasjonsangst hos barn
Hjelp barna gjennom separasjonsangsten
Overdreven trøst er ikke alltid best.
Separasjonsangst er en diagnose som beskriver en utfordring noen barn har. Kjennetegnet er at barnet har en sterk angst for adskillelse, eller en planlagt adskillelse, fra en person barnet er knyttet til, ifølge psykolog Sveinung Hellesen Nygård.
Angsten må være utløst av selve separasjonen, ikke av andre årsaker som frykt for å dumme seg ut eller for ikke å bli likt av andre. Angsten melder seg når barnet fysisk må fjerne seg fra en person det er knyttet til.
Separasjonsangst hos barn
Nøkkelen til bedring ligger ofte i hvordan du som forelder reagerer i situasjonene barnet møter.
Utfordringer fra omgivelsene er en normal del av barns utvikling. Alle barn må gjennom ulike steg på veien mot å bli selvstendig. Det kan være barnehagestart, skolestart eller den første framføringen i barnehage eller skole.
Det viktigste er hvordan disse utfordringene blir løst.
- Barn med separasjonsangst vil reagere på adskillelse med å bli redd, vise engstelse, eller være klengete på foreldre eller personer som barnet har en sterk tilknytting til. Angsten kan også oppstå når foreldre prater med barnet om planlagte adskillelser, forklarer Nygård.
Han er psykolog og arbeider ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Voss. Han jobber ofte med å hjelpe barn med angst.
Hva hjelpet mot separasjonsangst?
Nygård presiserer at i løpet de første leveårene er det normalt at barn er engstelige, for eksempel når det kommer fremmede personer inn i rommet. Det er vanlig at barn reagerer ved å trekke seg bort og søke til omsorgspersonen.
Hva kan du som forelder gjøre for barn som er mye engstelige?
- Hvis du er mye engstelig selv, gjør noe med det først og oppsøk hjelp hvis du trenger det!
- Vis barna at du gjør noe du er litt redd for, og hvordan du da snakker til deg selv.
- Hjelp barnet til gradvis å utsette seg for det hun eller han frykter. Lag en øvingsplan der man øver på lette ting først, deretter mer krevende ting.
- Øv ofte, helst hver dag, da hjelper øvingen bedre!
- Etterstreb øvelser som er lystbetonte og lek-pregede!
- Belønn barnet for treningsinnsats og mot! Gode belønninger for småbarn er gjerne å gjøre noe gøy sammen.
- Vær tålmodig, støttende og oppmuntrende når barnet gjør noe hun eller han frykter.
- Se etter små fremskritt og sett ord på det du ser går i riktig retning!
- Hjelp barnet ditt til å se på seg selv som modig i de situasjonene hun eller han utfordrer seg selv.
- Ta initiativ og ansvar for at barnet får erfaring med å være litt alene, for eksempel i stuen, i sin egen seng, eller i hagen.
- Øv også gjerne på at barnet skal ha barnevakt eller være på overnatting hos andre trygge voksne hun eller han kjenner av og til.
Raknes, Solfrid: «Sint og glad i barnehagen» (2014)
Han tror ikke på spesielle teknikker som kan hindre et barn fra å føle seg utrygg i situasjoner der de må være borte fra foreldre.
- Det finnes ikke en magisk setning, eller enkeltting man kan gjøre for å få slutt på angsten. Engstelige barn og deres foreldre bruker gjerne mange ord når en situasjon blir vanskelig. Hvis voksne sier én ting, men samtidig kommuniserer nonverbalt at de er urolige på barnets vegne, blir det vanskelig for barnet å vite hva de skal tro, sier Nygård.
Les også: Slik kommuniserer du godt med barnet ditt
Påvirkes av foreldrenes adferd
Det er gjort en del forskning på hvordan barn responderer i forskjellige situasjoner. Forskningen viser at barn løser situasjoner utfra foreldrenes reaksjoner. Avslører foreldre skepsis eller engstelse i den situasjonen barnet står over for, vil barnet gjøre det samme.
Hvis far eller mor derimot har en positiv holdning, vil barnet prøve å løse oppgaven til tross for at det gjerne kan ligge hindringer i veien. Dette vil virke positivt inn på barnet.
Dette er forsket på av blant annet James F. Source i et forsøk som heter The visual cliff.
- Hvis barnet står overfor en utfordring i barnehagen eller hjemme, vil barnet automatisk rette oppmerksomheten mot omsorgspersonen for å få hjelp til å tolke situasjonen, forteller Nygård.
Støtte og oppmuntring
- Når et barn har utviklet separasjonsangst, er det lett for foreldre å legge til rette for barnet, prøve å bøte på situasjonen, være i forkant og unngå utfordringer. Man vil jo ikke at barnet skal ha det vondt.
Han forteller at det som er mest hjelpsomt for barnet, er å gi støtte og oppmuntring, slik at barnet våger å ta utfordringen. Dette gjelder alle typer angst.
- For eksempel trenger et barn som har hatt en ubehagelig opplevelse med framføring i barnehagen oppmuntring til å prøve igjen, og forsikring om at det blir lettere jo oftere man gjør det. Barn trenger å oppleve at voksne har tiltro til at de vil mestre, forsetter Nygard.
Mye trøst ga mye gråt
Forsker Hanne Braarud gjorde et forsøk med spedbarn og vaksiner der hun undersøkte hvordan spedbarn responderte på trøst.
Resultatet av dette viste at spedbarn som fikk mye trøst før sprøytestikket, gråt mye lenger etter stikket enn de som ikke ble trøstet på forhånd.
Forskning viser at barn påvirkes av foreldres adferd i de forskjellige situasjonene barnet møter og foreldre kan lett ta sorgene på forskudd.
Nygård mener det er veldig lett for foreldre å ta sorgene på forskudd når de vet at det kommer situasjoner barnet ikke liker. Da sender foreldrene ut signaler om at dette vil barnet slite med å få til. Foreldrene signaliserer da at dette er kjempeskummelt.
Ord som foreldre tenker som positivt ladet og ros, som «dette vet vi er kjempeskummelt, men det vil gå så bra», vil ha omvendt effekt og føre til at barnet trekker seg fra situasjonen.
Sett ord på følelser og tanker
Solfrid Raknes er psykologspesialist og kognitiv terapeut, og arbeider ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge avdeling vest.
Hun har vært med å utvikle et førstehjelpsskrin som kan brukes som et hjelpemiddel når barn skal sette ord på følelser.
Dette er utviklet til bruk i barnehage og skole. Hun har også skrevet boka «Sint og glad i barnehagen» som inneholder øvingsoppgaver man kan gjøre hjemme.
- Når du skal prøve å hjelpe barnet ditt til å bli mindre redd, vil det være lurt å tenke gjennom i hvilke situasjoner redselen kommer, og hvilken funksjon redselen kan ha. Det kan være ulike grunner til at barn er redde. Redsel kan være tegn på at barnet ikke har det trygt nok. Barn trenger voksne de kan være trygge på, og praktisk omsorg i form av gode rammer for søvn, mat, hvile, lek og passelig stimulering til utvikling. Å sørge for at barnet beskyttes mot krenkelser og opplever å bli anerkjent og respektert, er avgjørende for at et barn skal kunne ha det godt. Barn trenger voksnes hjelp og beskyttelse om det oppstår mobbing, slår hun fast.
Barn kan overvurdere situasjoner
Hun forteller at redselsreaksjoner kan dukke opp som «falsk alarm».
- Barnet overvurderer hvor farlig situasjonen er, og undervurderer egen mestringskompetanse.
- Redselsreaksjoner som dukker opp i situasjoner som egentlig ikke er så farlige, kan defineres som engstelse. Om man ofte er engstelig og unngår mye som ikke er farlig, går man glipp av mye som er gøy og lærerikt, sier hun i boka.
Engstelige barn overdriver sjansen for at det fryktede vil skje.
- Tankene kommer automatisk. Barnet vil kanskje ikke snakke om hva det tenker, for det gjør så vondt å tenke på og snakke om. Engstelige barn gir typisk seg selv instruksen «Ikke tenk på det».
Om man bruker mye energi på å holde noe skummelt unna, vil det ofte dukke opp i hodet igjen og igjen.
- Når engstelige barn ser for seg en skremmende situasjon, vil de ofte tenke at de ikke vil klare å finne måter å løse den på. Man kan bare finne ut hva man klarer om man tør å prøve. Hjelp barnet til å gjøre en god vurdering av sin egen mestring – sjekk ut om katastrofetankene stemmer med det som faktisk skjer!», sier Raknes i boka.
Kilder: Braarud, Hanne Cecilie; Stormark, Kjell Morten. 2004. Maternal soothing and infant stress responses during inoculation, Solfrid Raknes, "Sint og glad i barnehagen".