Depresjon hos barn
Åtte tegn på depresjon hos barn
Alle barn blir vrange og lei seg av og til, men hvordan ser du at barnet ditt er blitt deprimert?
Det er ikke lett å se forskjell på trass og om barnet har atferdsproblemer. Det samme gjelder om barnet er deprimert. For hva gjør du dersom barnet ditt sliter psykisk?
Hvis du mistenker at et barn er deprimert - og ikke bare lei seg - bør du se etter tegn på at barnet ikke er «sitt vante jeg». Har stemningsleiet og adferdsmønsteret forandret seg?
Et deprimert barn oppleves som trist, irritabelt eller tiltaksløst over tid, det vil si det meste av dagen. Det har flere dårlige dager enn gode, i en periode på minst to uker.
Dette opplyser Nina Sanner, psykologspesialist ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.
Symptomer på depresjon hos små barn
Barn med selvmordstanker
Nesten 1/3 barn og unge sier at de har hatt selvmordstanker. Årsakene til dette kan være mange, men det viktigste er at du som forelder tar det på alvor, da ett av faresignalene er verbale trusler.
Hva kan du gjøre som forelder?
- Oppfordre barnet til å snakke om problemene med en person de stoler på.
- Lytt til barnets følelser.
- Vær ærlig. Blir du skremt av det barnet forteller deg, bør du si det.
- Del dine egne følelser med barnet, slik det vet at alle kan ha tunge perioder.
- Søk hjelp dersom barnet ditt har skadet seg selv.
- Søk hjelp med en gang dersom du er urolig for barnet ditt.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
1. Tristhet eller irritasjon uttrykkes av barnet selv eller observeres av andre.
2. Barnet har ikke lenger glede av lek eller aktiviteter det før syntes var morsomt.
3. Dårlig appetitt, vektstagnasjon eller vekttap (minst fem prosent ned på en måned).
4. Barnet sover for lite eller for mye sammenlignet med tidligere.
5. Psykomotorisk tempo øker eller reduseres. Barnet kan enten bli mer rastløst eller tregere enn før.
6. Utmattelse, lite energi.
7. Følelsen av å ikke være noe verdt - eller skyldfølelse - kan komme til uttrykk verbalt eller i lek. Barnet kan også straffe seg selv.
8. Mye større vansker med å konsentrere seg og bestemme seg. NB! Ta høyde for trassadferd.
Dobbelt så mange gutter
Det er ikke uvanlig at gutter, dersom de blir deprimerte, kan virke lukkede og sinte heller enn lei seg. Som en tommelfingerregel sier man at det er over dobbelt så mange små gutter som jenter som sliter med psykiske vansker.
I 8-12-årsalderen kommer jenter og gutter jevnere ut, mens det i tenårene er to til tre ganger så mange jenter som sliter med angst og depresjon. Og alt vi foreldre ønsker er jo å gi barna en lykkelig barndom.
Ta på barnets briller
Temperamentet er arvelig, og det kan også angst og depresjon være. Om det genetiske anlegget slår ut, påvirkes gjerne av oppvekstmiljøet.
Dersom barnet ditt eksempelvis trekker seg tilbake fra lek, gir etter om noen tar fra den lekene og trekker seg unna, spiser dårlig og ikke lenger liker mat som barnet før likte, er det viktig at dere som foreldre prøver å snakke med barnet om hvordan det trives både i barnehagen og hjemme, dersom barnet har godt nok språk til det, råder Sanner.
- Det er avgjørende at foreldrene tenker gjennom hvordan barnets hverdag ser ut fra barnets perspektiv. Vær opptatt av å sikre barnet trygg og forutsigbar voksenstøtte. Tett dialog med barnehagen er viktig, understreker hun.
- Helsestasjonen kan også bidra med råd og støtte. Og det er lov å be om hjelp fra familie og venner, dersom man selv har det vanskelig og må hente seg inn.
Språket stagnerer
Et deprimert barn har gjerne liten interesse for lek, er mindre selvhjulpent enn før og stagnerer i språkutviklingen. Forandringen i adferd kan observeres over tid i flere typer situasjoner - som hjemme og i barnehagen - samt i relasjon til mer enn én voksen.
- Det er altså ikke nok at barnet blir lei seg etter én irettesettelse, én trist hendelse eller lignende episoder som kan forklare korte endringer i humøret, sier Sanner.
- Dessuten må man ikke utelukke medisinske årsaker til problemene.
Er barnet blitt mer utagerende?
- Tidlige tegn til problemadferd kan observeres allerede ved 1 ½ års alder. Hvis barnet utvikler et stadig tydeligere mønster, for eksempel for utagering, bør man følge ekstra godt med på utviklingen, sier psykolog ved Folkehelseinstituttet, Evalill Karevold.
- Barn er forskjellige, av både temperament og lynne. Å ha en vrang unge på 1 eller 2 år, er ikke unormalt. Med unntak av ADHD og autisme gis det sjelden diagnoser til barn i førskolealder, poengterer psykologen.
Diagnostikk av psykiske plager hos små barn er en oppgave som tilhører spesialisthelsetjenesten.
Preges av de voksne
- Små barn er helt avhengige av voksne omsorgspersoner. Man kan altså ikke se barnets symptomer uavhengig av omsorgssituasjonen.
- Dersom de voksne har det psykisk vanskelig selv - eller ikke er klar over at barnet sliter - kan barnet utvikle det vi kaller affektive lidelser, gjerne en blanding av depresjon, angst og adferdsproblemer, forklarer Sanner.
Kan forsinke utviklingen
- Mange mødre sliter med depresjonssymptomer. Det er vanskelig å innrømme at man har det vondt når man har fått barn og det forventes at man er lykkelig og glad, sier Karevold.
- Men har man for lite energi til å være mor eller far, er risikoen stor for at barnet ikke får den nødvendige omsorgen. Særlig viktig er det å gi respons når babyen inviterer til kontakt. For at barnet skal utvikle seg normalt, er det viktig å ha omsorgspersoner som pludrer og snakker med det.
Hun påpeker at redde eller triste barn ofte reagerer med sinne i stedet for andre følelser.
- Skilsmisse, flytting og mistrivsel i barnehagen er ofte årsak til at små barn blir deprimerte. De føler lett sorg og savn, derfor er det viktig at voksne tenker nøye gjennom hvordan endringer og kriser kan påvirke barna deres.
- Også endringer de voksne tenker på som positive - for eksempel flytting fra liten leilighet til stor enebolig - kan være en utfordring for små barn. De trives ofte best med det de er vant med, sier Karevold.
Helsestasjonen kan hjelpe
I norske barnehager finnes det mange voksne med høy kompetanse på barns adferd. Foreldre til barn som strever kan også ha nytte av en konsultasjon med helsestasjonslege eller helsesøster. Helsestasjonene har kunnskap om hvilke tiltak som finnes i kommunen, og kan henvise familier videre til spesialist.
- Alle barn gjennomgår faser der de er mer emosjonelt sårbare - og kan oppfattes som mer krevende - enn ellers. Hvis foreldrene er bekymret, kan helsestasjonen være en god drøftingspartner, avslutter Sanner.