Dette kjennetegner angst hos barn

- Det er viktig å skille mellom utviklingsangst og angstlidelser hos barn, sier Bente Storm Mowatt Haugland.

Hun er psykolog og spesialist på angstlidelser hos barn, og jobber som forsker på Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Bergen (RKBU Vest).

Angst hos barn

- Utviklingsangst er normal angst som kan oppstå i perioder. Det kan forandre seg hva barn er redde for: mørket, monster eller noe de har sett på tv. Angst er en følelse, den er ikke farlig, men ubehagelig. Følelser er en del av det å være menneske, også de vanskelige følelsene, forklarer Edyta Rhodes.

Rhodes jobber for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Øvre Romerike. Hun forteller videre at barna kan bli dyktige på å unngå situasjoner, følelser eller tanker som trigger slike følelser.

- At barna er redde betyr ikke at det er en feil, at vi har gjort noe galt som foreldre. Det er viktig å normalisere angsten. Den er en del av barndommen og den går i bølger, forklarer Haugland.

Hvordan kan foreldre forholde seg til dette?

- Vær lydhør og prat med barna. Fortell at angst er plagsomt, men at det ikke er farlig, og at sammen skal vi finne ut av det. Utviklingsangsten går over av seg selv over tid. Som foreldre må man se det an, være en trygg voksen og bekrefte barnets følelser og hjelpe dem å finne gode måter å roe eller regulere egne følelser hvis de blir intense, sier Haugland.

Hun understreker at man må ha i bakhodet om det ligger noe mer alvorlig bak.

Rhodes legger til at som voksen rundt barnet kan man bli opptatt av å hjelpe barnet med å unngå situasjoner hvor barnet føler ubehag.

- Når du som omsorgsperson forholder deg til barn med angstsymptomer er det viktig med informasjon, slik at man klarer å stå i ubehaget uten å tenke at det er farlig, sier psykologspesialisten.

Les også: Mistenker du at barnet ditt er traumatisert?

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Hjelpe barn med angst

Når trenger barnet profesjonell hjelp mot angst?

- Barnet trenger hjelp når vanlig utviklingsangst går over til å bli en angstlidelse. Det kan vise seg ved at barnet ikke lenger tørr å gjøre de tingene som man normalt forventer at barn på samme alder skal klare. Vi forventer for eksempel at et skolebarn skal kunne gå på skolen, gå i bursdager med venner og sove i egen seng, forklarer Haugland.

Hun mener det er viktig å søke hjelp tidlig ved mistanke om en angstlidelse. Ved å oppdage problemene tidlig, før angsten blir mer omfattende og skaper problemer for barnets fungering, kan både barn og familie få en lettere hverdag.

- Det er dessverre mange som ikke oppsøker hjelp, kanskje fordi de ikke vet at det finnes hjelpetiltak. Undersøkelser gjort av voksne med angstlidelser tyder på at problemene ofte starter i oppveksten, sier Haugland.

Rhodes forteller at dersom frykten får barnet til å unngå situasjoner i større og større grad, hemmer barnet i hverdagen, blir plagsom eller fører til nedsatt livskvalitet kan dette utredes og behandles. Ved lettere angsttilstander behandles barnet i kommunen, mens ved moderate eller alvorlige angstlidelser bør barnet henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Videre legger Haugland til at angstlidelser kan skape store vansker innad i familien, men det er også vanskelig for barna. De kan gå glipp av viktig læring både hjemme, i familien og på skolen.

Tiltak som hjelper mot angst

Rhodes forteller at vi stadig ser eksempler på barn som over lang tid slipper å gjøre ting de opplever som vanskelige og ubehagelig.

- Du som omsorgsperson gjør barnet en bjørnetjeneste. De rundt blir med på å opprettholde angsten. Det er viktig å trene på å gjøre det som er skummelt, men det skal gjøres gradvis, sier hun.

BUP-psykologen legger til at det underveis også er viktig å fokusere på hvilke følelser barnet kjenner på, og anerkjenne opplevelsene samtidig som du hjelper barnet med å ta kontroll over frykten. Dersom frykten ikke konfronteres, vil den utvikle seg og ta stadig mer plass.

- Vi kan tenke at det er et kontinuum der vi starter med normale reaksjoner som er nyttige og vanlige hos alle, men etter som vi flytter oss videre på spekteret blir opplevelsene mer omfattende og reduserer funksjonen vår i større og større grad. Når det blir svært funksjonsnedsettende tenker vi at det har blitt et symptom som da kan være en del av en psykisk lidelse, informerer hun.

Les også: Dette kjennetegner et høysensitivt barn

De vanligste angsttilstandene hos barn

- Angstlidelser hos barn kan vise seg på mange ulike måter. Barna kan for eksempel være redde for å være borte fra omsorgspersonen(e) i frykt for at noe farlig kan skje med dem eller en selv (separasjonsangstlidelse).

Barn kan være redde for å bli vurdert negativt og kan forsøke å unngå en rekke situasjoner som for eksempel å snakke høyt i samlinger eller å møte nye mennesker (sosial angstlidelse). Barn kan være redde for spesifikke objekter eller dyr (spesifikke fobier) og/eller bli skremt av egne tanker og utvikle tidskrevende og plagsomme ritualer som et forsøk på å hindre at skremmende ting skjer (tvangslidelse). Sist men ikke minst kan barn gruble og bekymre seg mye over ting i hverdagen, få kroppslige plager og ha fokus på en rekke ulike mulige farer (generalisert angstlidelse), forklarer Haugland.

Her er teknikker som kan hjelpe dersom angst oppstår hos barnet, og som også kan brukes hvis barnet har vanskelig for å sove. Teknikken tar utgangspunkt i de fire elementene; jord, luft, vann og ild.

Jord: Tenk på hvor du er. Kjenn at du har bena godt plantet på bakken og at du sitter godt i stolen, eventuelt ligger godt i senga.

Luft: Fokuser på riktig pust. Ta dype innpust og pust med magen.

Vann: Når man er engstelig kan man bli tørr i munnen. Lag spytt! Dette "lurer" kroppen til å tro at alt er ok.

Ild: Fokuser på tre ting rundt deg. For eksempel hvordan solen skinner gjennom gardinene, et bilde på veggen eller musikk på radioen.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Disse øvelsene flytter fokuset på det vanskelige som skjer inni deg til det positive som foregår utenfor deg selv.