Ine kommer til verden så altfor, altfor tidlig. Så skjer det utenkelige med mor

– Som 15-åring fikk jeg beskjed om at jeg mest sannsynlig måtte ha hjelp til å bli gravid på grunn av tilstanden PCOS (cyster i eggstokkene) og manglende eggløsning, forteller Karoline Myrland Hagen (25) åpenhjertig.

I august 2016 ble hun gravid, helt ut av det blå, på sin første eggløsning noensinne. Bare det i seg selv var et mirakel, men det største mirakelet skulle hun og samboeren Christoffer Weiseth (32) få møte bare få måneder senere.

– Etter et litt over halvgått, smertefullt svangerskap, preget av magevondt, kvalme og nedsatt allmenntilstand måtte jeg kaste inn håndkleet. Smertene i øvre del av magen var ikke til å holde ut lenger, sier Karoline.

Hva er prematur

• Prematur betyr «førmoden». Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er over, er det en for tidlig fødsel.
• Premature barn fødes i dag med fødselsvekt ned mot 500-1000 gram, og det er vanlig å forsøke å redde dem helt ned til uke 23-24.
• Hvert år fødes ca. 4000 barn prematurt i Norge, de fleste av disse mellom uke 32 og 36. I Europa ligger tallet på om lag 500.000 årlig.
• I Norge vil mer enn 50 prosent av barn født etter 25-27 uker overleve. - Årlig fødes det her hjemme ca 215 barn med vekt på under 1000 gram, noe som regnes som ekstremt lav fødselsvekt.
• Verdens Prematurdag blir markert hvert år den 17. november.
  

Kilde: prematurforeningen.no, nhi.no og helsenorge.no

Blir redd av smertene

Det er midt på natten og hun er alene hjemme. Redd ringer hun føden og ber om å få komme dit på en sjekk. Responsen hun får er at det sikkert bare er luftsmerter siden det er så tidlig i svangerskapet. Magefølelsen til Karoline sier noe helt annet, og hun insisterer på å bli tatt på alvor. Snart sitter hun i en taxi på vei til sykehuset.

– På føden tar de blodtrykk, urinprøve og ultralyd. Blodtrykket er skyhøyt, og det er proteiner i urinen. Ultralyd viser et foster som ikke har vokst så mye som det skulle ha gjort. Det blir raskt konstatert at jeg har alvorlig svangerskapsforgiftning, sier mammaen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli på sykehuset til babyen var født, og så for meg ukesvis i sykesengen. Bare få dager senere, i uke 25+3, måtte den lille jenta vår i magen bli tatt med hastekeisersnitt. Første juledag kom lille Ine til verden, bare 500 gram og 29 centimeter lang.

I all hast på operasjonsbordet

Legene klarer å stabilisere den lille, skjøre kroppen og holder Ine i live de første kritiske timene.

Dramatikken er likevel ikke over. Dagen etter fødsel skjer det utenkelige: Karoline besvimer og går i krampe på barselavdelingen. Hun har indre blødninger i buken, og blir i all hast trillet inn på operasjonsbordet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– I ettertid har jeg fått vite at jeg var heldig som overlevde. Christoffer og min familie opplevde frykten for å miste oss begge. Pappaen løp mellom nyfødtintensiv hvor Ine lå og intensiven hvor jeg lå, og ble vitne vitnet til at vi begge kjempet for livet, sier Ine ettertenksomt.

– Heldigvis kom vi oss begge på beina. Ine hadde fått påvist en hjerneblødning grad 2, og kjempet som en helt gjennom utallige infeksjoner og fordøyelsesproblematikk. Etter fire lange måneder fikk vi endelig dra hjem, som en liten familie på tre. Da veide Ine 2 kilo.

En ordentlig fighter

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

I ettertid har Ine fått diagnosen dyskinetisk cerebral parese som følge av hjerneblødningen. 3-åringen kan ikke åle seg, krabbe eller gå. Det eneste hun klarer selv er å sitte og ake seg på rumpa. Døgnet rundt må hun passes på.

– Grunnet alvorlig spisevegring og undervekt har Ine en knapp på magen, og får sondemat gjennom den. Hun henger etter i språkutviklingen og bruker ikke aktivt språk for å kommunisere, forteller Christoffer.

- Denne reisen har lært oss at man kan finne styrke til å stå i de mørkeste situasjoner. Man finner frem en indre drivkraft som man ikke visste man hadde. Til syvende og sist gjør man alt for barnet sitt, legger han til.

Les også: Å føde i et fremmed land: – Jeg tenkte at alt ville vært bedre om mamma var her

Stolte av Ine

Både Karoline og Christoffer ser lyst på fremtiden, og Ine gjør fremskritt hver eneste dag. En stor milepæl er at hun har begynt å gå med rullator. Det får ansiktet hennes til å lyse av glede.

– Vi er så takknemlige for alt Ine gir oss. Hadde det ikke vært for henne, så hadde vi ikke vokst så mye som vi har gjort de siste årene. Jeg har funnet et utrolig nettverk av mødre og fedre til funksjonshemmede og syke barn.

– Ine er ei utrolig livsglad jente som ikke lar seg påvirke av sine utfordringer, og vi er så stolte av den lille tøffingen vår, sier Karoline.

Vet ikke alltid årsaken

– Ofte vet vi ikke årsaken til prematur fødsel, men det kan være en svak livmorhals som åpner seg for tidlig, og det kan være lette infeksjoner i skjeden som ellers ikke gir symptomer, forklarer Trond Markestad, forsker og professor ved Universitetet i Bergen, og utdyper:

– En vanlig årsak er at morkaken ikke fungerer godt, eksempelvis ved svangerskapsforgiftning, slik at fosteret vokser for lite eller viser andre tegn til ikke å ha det bra. Da kan det være nødvendig å ta ut barnet med keisersnitt eller ved å sette i gang fødselen for tidlig.

Les også: Uhelbredelig syk småbarnsmor: – For hver gang jeg valgte lettvinte løsninger, ble det bare mer åpenlyst: Jeg strakk ikke til som mor lenger

En sjokkopplevelse

Han påpeker at en for tidlig fødsel oftest skjer helt uventet, og det er da en sjokkopplevelse for foreldrene, også fordi de er bekymret for barnet.

– Dersom barnet er født mye for tidlig, er det også alvorlig sykt den første tiden med de bekymringene det fører med seg. Jeg er likevel imponert over hvor raskt foreldrene tilpasser seg den nye situasjonen med livet på en intensivavdeling for nyfødte.

I følge professoren avhenger mulige senskader av hvor for tidlig født barnet er. Særlig er det skader i hjernen som bekymrer. De minste barna kan også få synsskader som fører til at de kan skjele eller ha behov for briller, svekket hørsel og skader på lungene slik at de kan ha astmasymptomer de første årene.

– Heldigvis er alvorlige hjerneskader, som cerebral parese, og synsskader sjeldne, også for barn som er født ekstremt tidlig. Likevel vil 15-20% av barna som er født mer enn 14 uker før termin få alvorlige skader, mens de er sjeldne hos barn som er født senere, forklarer Markestad.

Les også: Jennifer (35) bar fram to barn til Alexander og Shlomi – på én betingelse

De fleste får et normalt liv

Slike funksjonsnedsettelser vil vise seg tidlig, men mange som ikke har den typen skader, vil kunne vise seg å ha forskjellige grader av vansker med konsentrasjon, læring og samspill med andre barn og voksne i barneårene.

– Jeg vil likevel understreke at de aller fleste får en normal oppvekst, skolegang og yrkesliv, også blant dem som er fødte ekstremt for tidlig.

Våre beste saker: Vil du få tips om flere rørende historier, sterke meninger, ekspertråd, barnehelsesaker, grundige tester og nyttige tips og triks om livet med barn? Meld deg på nyhetsbrevet fra Foreldre & Barn her!